fbpx Kronisk syke kan få det bedre med nytt helsetilbud Hopp til hovedinnhold

Kronisk syke kan få det bedre med nytt helsetilbud

Bildet viser en ung kvinne som sitter i sengen og har vondt i ryggen.
BLE BEDRE: Deltakerne i studien hadde ulike diagnoser som slag, multippel sklerose, muskelsmerter, artrose, kronisk utmattelsessyndrom, magesmerter og psykiske problemer som depresjon og angst. Foto: Andrey Popov / Mostphotos

«Kroppskunnskaping» er et pedagogisk helsetilbud for pasienter med langvarige helseplager. Over halvparten av deltakerne i programmet fikk bedre helse.

Det blir stadig flere kronisk syke nasjonalt og internasjonalt. Denne økningen utfordrer helsepersonell til å utvikle intervensjoner som kan anvendes på tvers av diagnoser og i ulike kliniske settinger for å styrke bedringsprosesser (recoveryprosesser) ved kronisk sykdom.

Ved å styrke ressursene til personer som lever med langvarige helseplager, styrkes mulighetene til å delta i samfunnet. Det handler dessuten om å styrke helsen og livskvaliteten samt forebygge tilbakefall. Dessverre er slike intervensjoner i fåtall selv om både brukere og myndigheter etterlyser dem.

Dessverre er slike intervensjoner i fåtall selv om både brukere og myndigheter etterlyser dem.

Studien til Heggdal og medarbeidere ble publisert online i juni 2018 i tidsskriftet  European Journal of Person Centered Healthcare. Hensikten med studien var å undersøke om pasienter som lever med langvarige helseplager, opplever bedring når de deltar i et pedagogisk helsetilbud som innebærer oppfølging over tid.

Dette nye personsentrerte tiltaket fokuserte på den enkeltes styrker og kapasitet for bedring – eller recovery. Programmet omfattet sju gruppemøter sammen med andre kronisk syke. Helsepersonell ledet møtene. Programmets organisering og innhold bygger på tidligere forskning der mennesker som lever med helseplager, har formidlet hva de trenger for å komme seg videre i sin egen helsefremmende prosess.

Helsetilbudet har fått betegnelsen « kroppskunnskaping » og er utviklet av førsteforfatteren over flere år. Brukermedvirkning er innebygget i programmet siden tidligere pasienters erfaringer ligger til grunn for tilbudet.

I evalueringen av helsetilbudet deltok 37 personer – 13 menn og 24 kvinner over 18 år med ulike diagnoser fra 3 ulike kommuner. Et spørreskjema kalt «Klient- og resultatbasert praksis» ble anvendt før, etter 3 møter og etter 7 møter i helsetilbudet. Hensikten var å studere om det skjedde en endring av mestring og bedring av helsen underveis i programmet.

Hele 51 prosent rapporterte om bedring i løpet av programmet som helhet.

Resultatene viste en effekt både etter kort og lang tid. Før oppstarten opplevde cirka 70 prosent lav grad av mestring og helse. Allerede etter 3 møter var denne andelen gått ned med 10 prosent. Forbedringen fortsatte, slik at hele 51 prosent rapporterte om bedring i løpet av programmet som helhet.

Forfatterne konkluderte med  at studien bekrefter tidligere forskning og viser at det pedagogiske helsetilbudet «Kroppskunnskaping» bidrar til en positiv endring av deltakernes mestring og helse.

Helsetilbudet er diagnoseuavhengig. Det egner seg godt både innen spesialist- og kommunehelsetjenesten som et verktøy for å styrke personens ressurser slik at han eller hun kan fungere i hverdagen og fremme egen helse og velvære.

Referanse

Heggdal K, Oftedal B, Hofoss D.  The effect of a person-centered and strength-based health intervention on recovery among people with chronic illness. European Journal for Person Centered Healthcare. 2018;6(2):279–85. DOI: 10.5750/ejpch.v6i2.1461. 

Kommentar

Denne studien er et godt eksempel på utvikling av tiltak for en økende gruppe pasienter i helsetjenesten: de kronisk syke. Nettopp det at programmet er utviklet i samarbeid med brukerne og egnet til å bli implementert i primærhelsetjenesten, er lovende med tanke på at det er der man planlegger å øke veksten fremover.

Programmet er utviklet innenfor rammen av komplekse intervensjoner, og forfatterne anbefaler at det testes og prøves ut videre i større utvalg og med en kontrollgruppe. Vi ser frem til flere arbeider der programmet «Kroppskunnskaping» brukes.