fbpx Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading Hopp til hovedinnhold

Cochrane: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading

Illustrasjonen viser en dame som går ute i snøen. Sporene viser at hun har gått i ring, men er nå i ferd med å tre ut av ringen.
PSYKOSOSIALE TILTAK: Den positive effekten av kognitiv atferdsteori på selvskading kan vare opptil to år.  Illustrasjon: Lene Ask

Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging. 

Den positive effekten av kognitiv atferdsteori vedvarer trolig i opptil to år. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykososiale tiltak som kognitiv atferdsterapi hos voksne personer som selvskader. Kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med å få vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi

  • muligens fører til at færre selvskader rett etter behandlingen er avsluttet (liten tillit til resultatet). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen for tiltakets effekt viser at det i beste fall er mange færre som selvskader og i verste fall noen flere som selvskader
  • trolig fører til at færre selvskader både seks måneder, ett og to år etter behandlingen er avsluttet (middels tillit til resultatet)

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bildet viser resultattabell

Bakgrunn

Selvskading er når en person skader seg selv som ved for eksempel å kutte seg. Det kan være mange grunner til selvskading, men ofte handler det om å forsøke å flytte smerte eller regulere følelser som tristhet, opplevelse av kaos, angst eller sinne. Mange opplever det å skade seg som en måte å oversette psykisk smerte til fysisk smerte på.

Ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har om lag én av fem ungdommer drevet med selvskading, og forekomsten har vært stabil de siste årene. Selvskading oppstår oftest i 12 til 15-årsalderen og kan enten være kortvarig, forbigående eller langvarig. Omfanget varierer også fra person til person. Det kan være så mange som én av tre som i tillegg til selvskading også har forsøkt å ta sitt eget liv.

Det er viktig å få hjelp tidlig, og det finnes en rekke hjelpeinstanser som fastlegen, helsesøster, psykologer og psykiatere (les mer om selvskading). Vanlig behandling og oppfølging består gjerne av psykososiale tiltak som for eksempel samtaler, rådgivning, veiledning, problemløsningsterapi, familieterapi, atferdsterapi og kognitiv terapi. Tiltakene kan variere, både hvor behandlingen foregår, hvor ofte og hvor lenge den varer, og om den er individuell, familie- eller gruppebasert. Hjelpetelefoner og online-tjenester tilbyr gratis samtaler som oftest drevet av frivillige, slik som Røde Kors, Mental Helse og flere.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015 og fant 55 studier med til sammen 17 699 personer som de inkluderte i oversikten. De som deltok, var voksne og hadde selvskadet minst én gang siste halvåret. Gjennomsnittsalderen var 30,9 år. Hovedsakelig var det flere kvinner enn menn som deltok i studiene. I de aller fleste studiene var ikke samstemmighet (komorbiditet) oppgitt. I de få studiene som beskrev dette, var de vanligste tilleggsdiagnosene borderline personlighetsforstyrrelse, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse.

De fant også ut at det pågår 20 randomiserte kontrollerte studier om denne problemstillingen. Studiene var utført i England (17), USA (12), New Zealand (4), Australia (2), Canada (2), Frankrike (2), Nederland (2), Danmark (2), Tyskland (2) og én studie fra Belgia, Finland, Sverige, Japan, Pakistan, Sri Lanka, Kina, Iran og Irland. I tillegg var en multisenterstudie utført i flere land. Det var 18 studier som sammenliknet kognitiv atferdsterapi mot vanlig oppfølging, og de resultatene har vi omtalt her. Det er ikke oppgitt om behandlingen ble gitt individuelt eller i gruppe. Utfallet selvskade var hovedsakelig selvrapportert, men i et fåtall av studiene var også pårørende eller behandlere spurt om nye tilfeller av selvskading.

Metaanalyser viste også en mulig positiv effekt på en rekke andre utfall som depresjon, håpløshet og selvmordstanker, men ingen forskjell i effekt på selvmord. De øvrige studiene om effekten av andre psykososiale tiltak var enten sammenliknet mot et annet tiltak eller vanlig oppfølging. De sammenlikningene har vi ikke omtalt her. Resultattabellen viser kun hovedutfallet, som var selvskading. I tillegg var det metaanalyser på en rekke utfallsmål som omfanget av selvskadingen, depresjon, håpløshet, selvmordstanker og selvmord. En rekke ulike måleinstrumenter og diagnoseverktøyer ble brukt for å måle utfallene. Informasjonen om utfallene ble innhentet fra deltakerne, og av og til fra pårørende eller behandlere.

Referanse

Hawton K, Witt KG, Taylor Salisbury TL, Arensman E, Gunnell D, Hazell P, Townsend E, van Heeringen K. Psychosocial interventions for self-harm in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. Art. No.: CD012189. DOI: 10.1002/14651858.CD012189.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Psychosocial interventions for self-harm in adults