fbpx Gir pasientmedvirkning moralsk stress i psykiatrisk sykepleie? Hopp til hovedinnhold

Forskningsnytt: Gir pasientmedvirkning moralsk stress i psykiatrisk sykepleie?

Kvinnelig helsearbeider står inntil veggen i en sykehuskorridor og kikker i golvet. Hun virker sliten eller fortvilet.
DILEMMA: Sykepleiere føler seg ofte i skvis mellom sine etiske verdier og legene som representerer «systemet». Illustrasjonsfoto: Colourbox

Helsepersonell er forpliktet til å legge til rette for medvirkning fra bruker eller pasient. Hvordan opplever de det når retningslinjene mangler eller er uklare?

Pasientmedvirkning oppfordrer til autonome beslutninger og valg og innebærer at pasienten er informert og kan delta i egen behandling. I Norge er det en etisk og juridisk forpliktelse for helsepersonell å legge til rette for medvirkning fra bruker eller pasient. En slik tilrettelegging er særlig viktig innen psykiatrisk behandling av og omsorg for sårbare pasientgrupper. Manglende retningslinjer for hvordan vi kan oppnå medvirkning kan føre til usikkerhet og frustrasjon blant helsepersonell, og dette kan oppleves som moralsk stress.

I denne pilotstudien ble det valgt utforskende kvalitativt design for å intervjue ni psykiatriske sykepleiere i tre fokusgruppeintervjuer. De fikk spørsmål om hvordan de definerte pasientmedvirkning, og hva de gjorde for å oppnå det. De transkriberte intervjuene ble tematisk analysert, og funn ble diskutert med deltakerne før den avsluttende dataanalysen.

Sykepleierne oppfattet at essensen, målet og innholdet i begrepet «pasientmedvirkning» var vagt. Det var uklart for dem hvordan de skulle få til pasientmedvirkning i en subakutt psykiatrisk enhet med hovedsakelig frivillig innlagte pasienter, men også noen tvangsinnlagte pasienter. Deltakerne evaluerte at rollen som tilretteleggere var viktig, men også utfordrende. Det var spesielt problematisk å oppmuntre tvangsinnlagte pasienter til å delta. Sykepleierne følte seg ofte i skvis mellom sine etiske verdier og legene som representerte «systemet ». En slik privatisering av det politiske idealet om pasientmedvirkning gjorde sykepleierne sårbare for å bli utbrente og moralsk stresset.

Uklare begreper og manglende retningslinjer gjør det problematisk å gjennomføre et ønsket ideal som pasientmedvirkning. Når sykepleiere opplever at de ikke får utført sine etiske forpliktelser overfor sårbare grupper som psykiatriske pasienter, kan det resultere i økt moralsk stress.

Referanse

Jansen TL, Hanssen I. Patient participation: causing moral stress in psychiatric nursing? Scand J Caring Sci. 2016 (In Press).

Kommentar

I denne studien viser forskerne hvordan psykiatriske sykepleiere føler seg bondefanget av politiske vedtak. Sykepleierne er enige i verdiene bak begrepet «pasientmedvirkning», men den kliniske virkeligheten gjør at de opplever at deres profesjonelle og moralske verdier er truet. Studien påpeker hvordan sykepleiere og leger ofte var uenige om pasientenes grad av medvirkning i behandlingen, noe som gjorde sykepleierne stresset på vegne av pasientene. Når sykepleiere opplever moralsk stress, er det rimelig å anta at dette har betydning for kvaliteten på pasientbehandlingen.

 

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.