fbpx Patient-reported outcomes in patients with aortic stenosis with and without aortic valve replacement Hopp til hovedinnhold

Doktorgrad Patient-reported outcomes in patients with aortic stenosis with and without aortic valve replacement

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

Avhandlingen ser blant annet på hvordan pasienter tilpasser seg livet med mekanisk hjerteklaff og hvilke faktorer som kan kan redusere helsen etter klaffekirurgi.

Bakgrunn: Forekomsten av aortastenose (AS) øker med alder, og er 2–4 prosent ved 65 år. Internasjonale retningslinjer anbefaler at de med alvorlig symptomatisk AS får kirurgisk behandling. Cirka 1000 personer opereres årlig i Norge.

Hensikt: 1) Å undersøke klinisk status og selvrapportert helse hos pasienter med AS, uten operasjon, og identifisere faktorer som var assosiert med valg av behandling og overlevelse. 2) Å identifisere faktorer som har sammenheng med dårligere helse hos pasienter etter klaffekirurgi, og sammenligne helsestatus hos klaffeopererte med den norske normalbefolkning. 3) Å beskrive hvordan pasienter tilpasser seg å leve med en mekanisk hjerteklaff.

Metode: Spørreskjema kartla selvrapportert helse hos pasienter som hadde gjennomgått klaffekirurgi 2000–2012, samt en gruppe med aortastenose uten operasjon. De siste ble i tillegg fulgt i 18 måneder. I tillegg ble kliniske data hentet fra pasientjournal. Tjue personer med mekaniske hjerteklaffer ble intervjuet.

Resultat: Etthundre og førtifem pasienter under konservativ behandling besvarte spørreskjemaer. Symptomer på AS påvirket fysisk og mental helse negativt. Ikke alle som hadde symptomer var tilbudt kirurgisk behandling etter 18 måneder. For de 908 som hadde gjennomgått klaffekirurg viste resultatene at lav utdanning, lavt fysisk funksjonsnivå, symptomer på hjertesvikt, høy operasjonsrisiko, og symptomer på depresjon hadde sammenheng med dårligere fysisk helse. Det å bo alene, ha symptomer på angst og depresjon hadde sammenheng med lavere mental helse. For de med mekanisk hjerteklaff var bruk av blodfortynnende medisin det mest problematiske, og for noen var den hørbare klikkelyden fra hjerteklaffen forstyrrende i noen situasjoner.

Konklusjon: Symptomer på AS påvirker pasientenes fysiske og mentale helse. Pasienter med AS må følges nøye slik at de kan tilbys kirurgisk behandling på rett tidspunkt. Etter operasjonen bør oppfølging skreddersys den enkeltes behov. Pasienter med mekaniske hjerteklaffer har behov for mer kunnskap om blodtynnende behandling.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.