Patient-reported outcomes in patients with aortic stenosis with and without aortic valve replacement

Bakgrunn: Forekomsten av aortastenose (AS) øker med alder, og er 2–4 prosent ved 65 år. Internasjonale retningslinjer anbefaler at de med alvorlig symptomatisk AS får kirurgisk behandling. Cirka 1000 personer opereres årlig i Norge.

Hensikt: 1) Å undersøke klinisk status og selvrapportert helse hos pasienter med AS, uten operasjon, og identifisere faktorer som var assosiert med valg av behandling og overlevelse. 2) Å identifisere faktorer som har sammenheng med dårligere helse hos pasienter etter klaffekirurgi, og sammenligne helsestatus hos klaffeopererte med den norske normalbefolkning. 3) Å beskrive hvordan pasienter tilpasser seg å leve med en mekanisk hjerteklaff.

Metode: Spørreskjema kartla selvrapportert helse hos pasienter som hadde gjennomgått klaffekirurgi 2000–2012, samt en gruppe med aortastenose uten operasjon. De siste ble i tillegg fulgt i 18 måneder. I tillegg ble kliniske data hentet fra pasientjournal. Tjue personer med mekaniske hjerteklaffer ble intervjuet.

Resultat: Etthundre og førtifem pasienter under konservativ behandling besvarte spørreskjemaer. Symptomer på AS påvirket fysisk og mental helse negativt. Ikke alle som hadde symptomer var tilbudt kirurgisk behandling etter 18 måneder. For de 908 som hadde gjennomgått klaffekirurg viste resultatene at lav utdanning, lavt fysisk funksjonsnivå, symptomer på hjertesvikt, høy operasjonsrisiko, og symptomer på depresjon hadde sammenheng med dårligere fysisk helse. Det å bo alene, ha symptomer på angst og depresjon hadde sammenheng med lavere mental helse. For de med mekanisk hjerteklaff var bruk av blodfortynnende medisin det mest problematiske, og for noen var den hørbare klikkelyden fra hjerteklaffen forstyrrende i noen situasjoner.

Konklusjon: Symptomer på AS påvirker pasientenes fysiske og mentale helse. Pasienter med AS må følges nøye slik at de kan tilbys kirurgisk behandling på rett tidspunkt. Etter operasjonen bør oppfølging skreddersys den enkeltes behov. Pasienter med mekaniske hjerteklaffer har behov for mer kunnskap om blodtynnende behandling.