fbpx Sakte sykepleie i demensomsorgen Hopp til hovedinnhold

Forskningsnytt: Sakte sykepleie i demensomsorgen

Sykepleier spiser et måltid med en eldre dame
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sakte sykepleie kan beskrives som en måte å levere god sykepleie på.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (2013), har rundt 70 000 mennesker demens i Norge, hvorav 40 prosent bor på sykehjem. God omsorg for personer med demens blir ofte beskrevet med begrepene personsentrert omsorg og individuell pleie. I demensomsorgen er det ofte sykepleiere som kan avgjøre om mennesker med demens forstår, håndterer og finner mening i hverdagen. En slik opplevelse av sammenheng ble i sin tid introdusert av Antonovsky (1979), som en måte å skape mening i verden på så man mestrer stressende situasjoner bedre. Forskningslitteraturen innen demensfeltet mangler eksempler på hvilken praksis som er best for å understøtte opplevelse av sammenheng for personer med demens. 

Målet med denne kvalitative studien var derfor å belyse om sykepleierne mener en omsorgsfull tilnærming i form av sakte sykepleie kan bidra til å skape følelsen av sammenheng hos personer med demens. Data ble samlet inn gjennom deltakende observasjon og fokusgruppeintervjuer med 16 sykepleiere fra to norske sykehjem. Det ble valgt en fenomenologisk-hermeneutisk analyse for å finne kjerneelementene av sakte sykepleie. 

Sakte sykepleie ble beskrevet som: å være til stede i øyeblikket, å gjøre én ting om gangen og å skape glede og tilfredshet. Disse kjerneelementene bidro til å skape følelsen av sammenheng hos personer med demens. Sakte sykepleie kan beskrives som en måte å levere god sykepleie og en arbeidsmetode som kan understøtte følelsen av sammenheng i demensomsorgen. 

 

Referanse

Lillekroken D, Hauge S, Slettebo A. The meaning of slow nursing in dementia care. Dementia (London, England). 2015.

 

Kommentar:

En praksis basert på sakte sykepleie kan hjelpe oss til å gi omsorg med en kvalitet som kan forbedre livet til personer med demens. Studien kan inspirere sykepleiere som jobber med en krevende pasientgruppe til å finne mening og sammenheng i omsorgen de gir pasienter med demens. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.