Partiskhet og upartiskhet i sykepleieetikk

Bakgrunn:

I de siste tiårene har det vært en økende interesse for begrepene partiskhet og upartiskhet og deres rolle innen etisk teori. Debatten har lagt mye vekt på typiske personlige forhold, så som vennskap og kjærlighetsforhold. Avhandlingen tar derimot for seg partiskhet og upartiskhet i profesjonelle roller, og da særlig i sykepleierollen.

Hensikt:

Hensikten med studien var å klargjøre begrepene partiskhet og upartiskhet og hvilken rolle de bør ha i en sykepleieetikk.

Metode:

Moralfilosofisk analyse – normativ etikk.

Resultat:

Sykepleierollen er karakterisert, på den ene siden, av upartiske hensyn så som rettferdig fordeling av goder, idealer om lik behandling av like tilfeller og om likeverd mellom pasienter. På den andre siden er sykepleier–pasientforholdet et forhold som likner personlige forhold, hvor partiske hensyn som individuell omsorg, tillitsforhold og en forpliktelse til pasientens beste veier tungt. Avhandlingen presenterer en klargjøring av begrepene partiskhet og upartiskhet og diskuterer begrepenes rolle i sykepleien med utgangspunkt i noen utvalgte fenomener sentrale for sykepleieetikk: profesjonell distanse, tillit, nærhet, umiddelbarhet, omsorg og empati.

Konklusjon:

Avhandlingens hovedargument er at i profesjonelle roller spiller upartiskhet en betydelig mer sentral rolle enn det gjør i personlige forhold, og at begrunnelser for partiskhet i profesjonelle roller ikke er analoge med begrunnelser for partiskhet i personlige forhold. Derfor vil elementer som kan være problematiske og fremmedgjørende i personlige forhold ikke nødvendigvis være det i profesjonelle forhold. Dette åpner for at konsekvensetikk og kantianske etikk ikke trenger å være like problematiske i profesjonelle forhold som de er antatt å være for personlige forhold.