fbpx Pårørendes erfaringer når partner får hjertestans Hopp til hovedinnhold

Pårørendes erfaringer når partner får hjertestans

En blanding av frykt og lettelse var følelsene pårørende satt igjen med etter at deres nærmeste hadde hatt hjertestans og gjennomgått hypotermibehandling.

Dette var et av de sentrale funnene i studien som hadde til hensikt å undersøke hvordan partnere av pasienter som hadde hjertestans og påfølgende hypotermibehandling hadde erfart behandlingen på intensivavdeling. Ved hypotermibehandlingen senkes pasientens kjernetemperatur til mellom 32 og 34 grader Celsius i 12 til 24 timer. Behandlingen foregår på intensivavdelingen hvor pasientene er sederte og får respiratorbehandling.

Studien hadde et kvalitativt fenomenologisk design. Data ble samlet inn gjennom ni dybdeintervjuer fem og 12 måneder etter sykehusinnleggelsen. Partnere til pasienter som hadde overlevd hjertestans og hadde gjennomgått hypotermibehandling uten alvorlige hjerneskader ble invitert til å delta. Intervjuene varte fra 40 til 100 minutter. De ble spurt om å beskrive sine erfaringer med pasientens hjertestans og behandlingen vedkommende fikk. Pårørende fikk også spørsmål om hvordan de erfarte det teknologiske miljøet, hvordan det var å berøre den nedkjølte kroppen og selve oppvåkningsfasen. Intervjuene ble transkribert og siden analysert ved hjelp av Giorgi sin fenomenologiske metode.

Åtte av deltakerne var kvinner og deres alder varierte fra midten av tjueårene til syttiårsalderen. Analysen resulterte i følgende seks hovedtemaer: Vettskremt etter å ha vært vitne til hjertestans, ambivalens mot rommet på intensivavdelingen og den kalde kroppen, behov for ærlig og realistisk informasjon, å vente på oppvåkningen, det sosiale nettverket som støtte og byrde, og den skremmende hjemkomsten. Forfatterne skriver at det sentrale funnet omhandlet partnernes erfaringer av både frykt og lettelse etter at deres nærmeste hadde gjennomgått hjertestans og hypotermibehandling. Noen partnere opplevde en følelse av skyld etter gjenopplivingen, og da særlig under oppvåkningsfasen. Etter utskrivning opplevde partnerne angst.

 

Referanse:

Holm MS, Norekvål TM, Falun N, Gjengedal E. Partners’ ambivalence towards cardiac arrest and hypothermia treatment: a qualitative study. Nurs Crit Care 2012;17:231-8.

 

Kommentar:

Studien beskriver viktige erfaringer til nære pårørende som har opplevd en dramatisk og stressende situasjon med intensiv medisinsk behandling. Det viktig å få kunnskap om hvordan pårørende faktisk opplever dette for at helsepersonell kan tilpasse informasjon og oppfølging deretter.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.