fbpx Uventet diagnostisk informasjon etter ultralyd i et ønsket svangerskap Hopp til hovedinnhold

Uventet diagnostisk informasjon etter ultralyd i et ønsket svangerskap

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

Studien beskriver de erfaringene noen kvinner har gjort når ultralydundersøkelsen avdekker noe unormalt med barnet.

Bakgrunn: Lov om bioteknologi har satt et skille mellom tilbud om fosterdiagnostikk og tilbud om rutinemessig ultralyd. Dette er et skille som er vanskelig å praktisere i den kliniske hverdagen. En konsekvens er at mistanke om utviklingsavvik i større grad blir et sentralt tema ved den ordinære ultralydundersøkelsen, men uten at kvinnen er bedre forberedt på å motta denne nye informasjonen.

 

Hensikt: Hensikten med denne avhandlingen er å frembringe kunnskap om de erfaringer kvinner har gjort når den rutinemessige ultralydundersøkelsen viser noe unormalt med fosteret.

Metode: Semistrukturerte livsverden intervju der hensikten er å beskrive og forstå den daglig levde verden fra kvinnenes perspektiv. 22 kvinner fra hele landet og med ulik bakgrunn og av ulik alder deltok. De ble intervjuet én gang, mellom to og 12 uker etter avsluttet svangerskap.

 

Resultat: De funnene som er presentert viser hvordan kvinner opplever og uttrykker eksistensiell sårbarhet i en situasjon hvor de møter uventet diagnostisk informasjon. Dette kommer til uttrykk som kaos i egne følelser. Flere kvinner beskriver hvordan de setter svangerskapet på vent og pendler mellom håp og resignasjon, en erfaring med gjennomgripende kroppslig eksistensiell smerte. Distanse til egen kropp og fosteret forsterker en følelse av meningsløshet og ambivalens. De elleve kvinnene som gikk gjennom et svangerskapsavbrudd, opplevde skyld og krenkelse når de selv måtte begrunne sitt handlingsvalg for en abortnemnd.

 

Konklusjon: Studien beskriver de erfaringene noen kvinner har gjort når ultralydundersøkelsen avdekker noe unormalt med barnet, og den eksistensielle sårbarhet som kan følge en krise som dette.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.