Dagbok for respiratorpasienter

Av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og professor ved Lovisenberg diakonale høyskole

Eva Gjengedal og medarbeidere undersøkte sykepleieres erfaringer med bruk av dagbok hos pasienter som får respiratorbehandling på intensivavdelinger ved hjelp av et kvalitativt design. Alle de 70 intensivavdelingene i Norge som gir respiratorbehandling ble kontaktet. Tretti av de 31 som oppga at de skrev dagbok på undersøkelsestidspunktet var villige til å delta i studien. Utvelgelsen av deltakere var strategisk. En sykepleier på hvert sted rekrutterte til sammen 30 sykepleiere til studiens utvalg. Alle disse hadde relevant erfaring med bruk av dagbokskriving. Data ble samlet inn ved hjelp av et semistrukturert telefonintervju. Et forskerteam på fire intensivsykepleiere foretok intervjuene. Intervjuguiden som ble brukt var en modifisert utgave som tidligere var brukt i en liknende studie i Danmark. Deltakerne ble spurt om retningslinjer for dagbokskriving, eierskap, bruk av fotografier, kvalitetssikring, og tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og personale. Mens en avdeling hadde startet med dagbok for respiratorpasienter i 1991, hadde flere startet på 90-tallet og andre rundt år 2000. Hensikten var både å gi omsorg og terapi. Flere beskrev at dagbokskrivingen var baser på erfaringer fremfor teoretiske kunnskaper. To tredjedeler av utvalget oppga at de kun skrev dagbok for respiratorpasienter, men de resterende skrev også for andre pasienter innlagt på intensivavdelingen. De fleste antok at pasienter som ligger kort tid på respirator ikke har så god nytte av dagboken som dem som ligger tre dager eller mer. Noen oppga også at pasienter som var mye våkne ikke ble omfattet av ordningen. Om lag en tredjedel oppga at dagbokskriving hadde høy prioritet og at de skrev dagbok daglig for dem det var aktuelt for. Flere av informantene fortalte at det ikke skrev dagbok for respiratorpasienter med store hjerneskader og demens. Alle informantene fortalte at det var sykepleiere som hadde hovedansvaret for å skrive pasientenes dagbøker. Det som ble skrevet ned var personlig uten å ha privat karakter. I tillegg til dagbokskrivingen, tok de fleste også bilder av pasientene i ulike situasjoner.

Referanse

Gjengedal E, Storli SL, Holme AN, Eskerud RS. An act of caring – pateitns diaries in Norwegian Intensive care units. Nurs Crit Care 2010;15:176–84.

Kommentar

Studien viser at relativt mange intensivavdelinger i Norge tilbyr dagbokskriving for pasienter som får respiratorbehandling og at sykepleiere oppgir ulike hensikter med tiltaket.