fbpx Measuring Quality of Life among Older adults. Validation of the Norwegian WHQOL-Old Hopp til hovedinnhold

Measuring Quality of Life among Older adults. Validation of the Norwegian WHQOL-Old

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

Validering av den norske versjonen av livskvalitetsinstrumentet WHOQOL-Old.

Bakgrunn: Det finnes ingen gullstandard for hvordan eldres livskvalitet kan måles.

Hensikt: Å validere den norske versjonen av livskvalitetsinstrumentet WHOQoL-Old blant syke og friske eldre samt å undersøke den tidligere bruken av begrepet og måling av livskvalitet. WHOQoL-Old er utviklet i et internasjonalt samarbeid (WHOQoL-Group) gjennom tre faser. Avhandlingen bygger på arbeidet i fase 3.

Metode: Av 499 artikler fra syv databaser ble 47 inkludert i studie 1. Statistisk sentralbyrå trakk et randomisert og stratifisert utvalg på 490 fra den norske befolkningen over 60 år. 401 eldre uten kommunal hjelp besvarte et spørreskjema via posten, 89 eldre med kommunal hjelp deltok i et strukturert intervju med samme spørsmålspakke. En studie testet de psykometriske egenskapene ved WHOQoL-Old. To studier testet forholdet mellom operasjonaliserte variabler som helse, alder og omgivelser basert på en anerkjent livskvalitetsmodell.

Resultat: Litteraturstudien viste ingen konsensus om hvordan livskvalitet måles, liten bruk av definisjon av livskvalitet og begrepsmodeller. Den empiriske studien viste delvis at modulen WHOQoLOld er valid. Området død/døende er aktuelt blant friske og syke og området for sensoriske forhold blant syke. Empirien bekreftet delvis den teoretiske modellen ved at omgivelser og opplevd helse har en direkte effekt på livskvalitet, og en indirekte effekt via depressive symptomer, fysisk funksjon (ikke syk gruppe) og helse på livskvalitet.

Konklusjon: Avhandlingen bidrar til å vise at et begrepsmessig rammeverk kan benyttes i validering, at livskvalitet må sees i sammenheng med andre begrep både i forskning og klinikk. Studien har betydning for hvordan helsepersonell velger å innhente informasjon om livskvalitet og bruker dataene i arbeidet med eldre.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.