Betaling etter innsats
DRG-systemet
DRG er en forkortelse for diagnoserelaterte grupper og er et
grupperingssystem for gruppering av pasienter behandlet ved
somatiske sykehus. Grupperingen skjer med basis i registrering av
ulike typer medisinsk informasjon om den enkelte behandlede
pasient. Koblingen mellom DRG-grupperte sykehusopphold og
finansiering er slik: Hvert registrerte sykehusopphold grupperes og
innplasseres i en DRG. Alle DRG-er har en korresponderende
kostnadsvekt. Kostnadsvekt multiplisert med sykehusopphold gir
antall DRG-poeng. De samlede ISF-refusjonene til de regionale
helseforetakene beregnes med utgangspunkt i antall DRG-poeng
multiplisert med en enhetsrefusjon og en refusjonsandel.
Enhetsrefusjon og refusjonsandel vedtas av Stortinget i de årlige
budsjettvedtakene.
Ved beregning av kostnadsvektene til den norske versjonen av
DRG-systemet benyttes top-down metoden. Her henføres kostnader der
de er oppstått, og deles inn i ulike definerte kostnadsgrupper, der
direkte sykepleie er en av kostnadsgruppene. De enkelte
kostnadsgruppene fordeles videre til DRG etter enten liggetider
eller spesifikke fordelingsnøkler.
Store endringer
Direkte pleiekostnader er en kostnadsgruppe som sammen med
grunnkostnadene, operasjonskostnadene og røntgenkostnadene påvirker
kostnadsvektene relativt mye. Og det er viktig at både informasjon
om kostnader til disse aktivitetene og hvordan disse kostnadene
varierer mellom de ulike DRG-ene kan dokumenteres og synliggjøres.
Vi vet at det har skjedd store endringer i pasientbehandlingen
siden slutten av 80-tallet, med nedgang i liggetider, innføring av
nye behandlingsformer, innføring av ordning med pasientansvarlig
sykepleier og så videre. Det er derfor grunn til å tro at
pleiefaktoren som benyttes til å fordele de direkte pleiekostnadene
til DRG frem til i dag, ikke fanger opp de endringer som har skjedd
i den direkte pleien i løpet av disse årene.
Revidering av fordelingsnøkkelen har skjedd i et nært samarbeid
med Ullevål Universitetssykehus HF. Arbeidet har vært mulig siden
sykehuset systematisk har elektronisk registrert og kvalitetssikret
pleietyngderegistreringene over en lengre periode, samt knyttet
disse opp til den særskilte pasient i det pasientadministrative
systemet. Pleiekategoriene med tilhørende ressursmål er utviklet
ved sykehuset og kategoridata er hentet fra 2004.
Ullevål Universitetssykehus HF er for øvrig det eneste sykehuset i Norge i dag, som har innført slik systematisk pleietyngderegistrering. Sykehuset har velvillig stilt data tilgjengelig til bruk i dette arbeidet. Bakgrunnen for det er et håp om å videreutvikle både systemet og bruken av disse dataene internt, samt på sikt å få andre sykehus til å ta slike systemer i bruk.
Registrering av pleietyngde
Den nye fordelingsnøkkelen er beregnet med utgangspunkt i de
pleiekategoriserte pasientdataene ved sykehuset i 2004. De enkelte
pleiekategorier er baserte på et sett av kriterier som gir uttrykk
for pasientens behov for direkte sykepleie. De er basert på
sykepleiefaglig kompetanse om klinisk skjønn. Instrumentet er
reliabilitets- og validitetstestet. Pleiekategoriene er dermed et
uttrykk for pleietyngde og registreres som ett tall fra 1 til 7.
Kategori 1 definerer en pasient som krever lite direkte pleie
(fungerer selvstendig) til kategori 7 som definerer en pasient som
krever store pleieressurser og/eller livreddende tiltak
kontinuerlig (krevende og ustabile intensivpasienter).
Pleietyngden registreres daglig, ved innleggelse og ved overflyttinger, og representerer et øyeblikksbilde. Psykiatriske pasienter og pasienter på intensivavdelinger blir registrert pr. vaktskifte og får en gjennomsnittskategori pr. døgn. Pleietyngden registreres kun for heldøgnspasienter. Registreringen skjer etter egne retningslinjer og gjøres av sykepleiere som kjenner pasienten. Registreringen gjøres på hver enkelt pasient direkte i det pasientadministrative systemet og er lite ressurskrevende. Resultatene blir overført til sykehusets ledelsesadministrative system (LISUS) daglig.
Fordelingsnøkkelen for direkte pleie skal imidlertid ikke reflektere pleietyngden på intensivavdelinger. I beregningen av kostnadsvektene håndteres intensivkostnadene gjennom en egen fordelingsnøkkel for intensivbehandling. Siden pleiekategoriene 5 til 7 er kategorier som beskriver pleiebehovet for pasienter som også er avhengig av intensivbehandling, er datamaterialet korrigert for dette. Det vil si at fordelingsnøkkelen er basert på pleiekategoriserte data fra kategori 1 til 4.
Ny fordelingsnøkkel
Den nye fordelingsnøkkelen angir for hver DRG et
gjennomsnittlig antall pleietimer som andel av døgnet i motsetning
til den gamle fordelingsnøkkelen som viste et avvik i forhold til
et gjennomsnitt uttrykt via fire ulike pleieintensiteter.
Fordelingsnøkkelen er basert på reelle pleiekategoriserte
pasientdata ved Ullevål Universitetssykehus HF i 2004 og
dokumenterer dermed dagens direkte pleieinnsats gjennom ulike
normeringsfaktorer. Noen eksempler fra rapporten kan gi en
illustrasjon på hvordan pleieinnsatsen pr i dag variere mellom
enkelt DRG-er. For DRG 2 (Kraniotomi>17 år med traume) viser
pleiekategoriseringen ved Ullevål Universitetssykehus HF at den
direkte pleieinnsatsen utgjør 22 prosent av antall timer pr døgn,
mens den for DRG 115 (Perm pacemaker m/AMI, hjertesvikt eller
sjokk) viser at pleieinnsatsen utgjør 60 prosent av antall timer pr
døgn. Tilsvarende variasjon ses også mellom de medisinske DRG-ene.
Både for å få beregnet gode kostnadsvekter til DRG-systemet og for
å få fordelt den direkte pleieinnsatsen til DRG på en mest mulig
korrekt måte er det viktig å få synliggjort denne variasjonen i
pleieinnsats som her vises.
Normeringsfaktorene som er benyttet for de ulike pleiekategoriene og som reflekterer den gjennomsnittlige timeinnsatsen pr døgn for pasientene i hver kategori, kan ligge noe høyt. Sykehuset anbefaler at denne kvalitetssikres gjennom timeregistreringer knyttet til de ulike pleiekategoriene etter hvert som pleiekategoriseringssystemer tas i bruk ved flere norske sykehus.
Egne tidsstudier
I videreutvikling av systemet, for eksempel ved innlemming av
nye pasientgrupper som dagmedisinske og polikliniske pasienter, vil
det også være behov for egne tidsstudier for å verifisere de
enkelte pleiekategorienes bemanningsfaktorer. Det vil også være
nødvendig med egne tidsstudier for å få verifisert om det fortsatt
er slik, at den direkte pasientrettede pleien utgjør 40 prosent av
pleieressursen, eller om denne er endret som følge av endrede
behandlingsmetoder, nedgang i liggetider og lignende.
For å teste effekten av den nye fordelingsnøkkelen på kostnadsvektene per DRG er det foretatt en beregning av kostnader per sykehusopphold etter top-down-metoden både med den gamle og nye fordelingsnøkkelen for pleiekostnader.
Pleiekostnadene varierer
Effekten av den nye pleienøkkelen på DRG-nivå gir en
maksimumsnedgang i kostnadsvekt på 5,6 prosent og en
maksimumsøkning på 6,2 prosent. Det bør imidlertid understrekes at
effektene ved andre sykehus vil bli noe større da Ullevål
Universitetssykehus har den laveste andelen direkte pleiekostnader
av alle region/universitetssykehusene. En tilsvarende analyse på
data fra Rikshospitalet HF, der andelen direkte pleie utgjør 8,4
prosent, viser at effekten på DRG-nivå vil gi en maksimumsnedgang i
kostnadsvekten på 8,3 prosent og en maksimumsøkning på 12,9
prosent. Det betyr at effekten av den nye pleienøkkelen på DRG-nivå
vil være avhengig av hvor stor andel kostnadsgruppen direkte pleie
utgjør på det enkelte sykehus. En må imidlertid også ta høyde for
at variasjoner i liggetid pr DRG mellom de ulike sykehusene kan
påvirke disse effektene.
For spesielt interesserte kan rapporten Fordeling av direkte
pleiekostnader til DRG av Ann Lisbeth Sandvik, Kjell Solstad, Siri
Vedeld Hammer og Dag Refvem lastes ned via http://www.drginfo.info
0 Kommentarer