fbpx Sykepleiere sover dårlig og bruker stadig mer sovemedisiner Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere sover dårlig og bruker stadig mer sovemedisiner

Bildet viser en kvinne som sitter på sengekanten og ikke får sove
SØVNPLAGER: I første runde av Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) var det totalt 52 prosent av sykepleierne som oppfylte diagnostiske kriterier for insomni. Trettifem prosent hadde såkalt skiftarbeidslidelse. Illustrasjonsfoto: Stokkete/Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Sykepleiere som jobber flere enn seksti nattevakter i året, har dobbelt så høy sannsynlighet for å bruke sovemedisiner som de som ikke jobber nattevakter.

Hovedbudskap

Andelen sykepleiere som rapporterer søvnplager, er høyere enn ellers i befolkningen. Det kommer frem av data fra Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH), som vi har gjennomført blant sykepleiere i Norge i mer enn tolv år. I denne perioden har også andelen sykepleiere som oppgir å bruke sovemedisin, økt.

Flere tidligere undersøkelser har funnet at andelen sykepleiere som sliter med søvnplager, er høyere enn i befolkningen ellers (1–3). Søvnplagene har blitt knyttet til blant annet turnus- og nattarbeid, mental helse og arbeidspress (4, 5).

Utbredelsen av søvnplager varierer med sykepleiernes arbeidstidsordning; utbredelsen er høyest blant de som arbeider om natten, eller som har mange skift med kort hviletid mellom skiftene (quick returns) (5–7). Det er lite kjent hvilke strategier sykepleiere bruker for å håndtere søvnplager.

Sovemedisinbruk kan gå ut over helse og sikkerhet

I Norge brukes det ulike medikamenter for søvnproblemer, inkludert reseptbelagte sovemedisiner, naturlegemidler og melatonin. Omkring 8 prosent av den norske voksne befolkningen bruker reseptbelagte sovemedisiner i løpet av et år (8). Bruken er høyere blant kvinner, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status og blant personer med søvnplager eller symptomer på angst eller depresjon (9).

Reseptbelagte sovemedisiner er kun anbefalt ved korte og akutte søvnplager (10), og det er mangelfull dokumentasjon for at slike medikamenter bidrar til å forlenge eller forbedre søvnen etter nattarbeid (11). Melatonin er et hormon som naturlig skilles ut om kvelden når vi skal sove, men som i tablettform kan hjelpe til med å tilpasse døgnrytmen til arbeidstidene (12).

Reseptbelagte sovemedisiner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for sykepleierne selv og deres pasienter.

Melatonin (særlig depottabletter) brukes mot insomni hos noen spesifikke grupper, som eldre, som antas å ha lav egenproduksjon av hormonet. Det er rapportert om få bivirkninger ved bruk av melatonin, og det regnes som et trygt medikament ved korrekt bruk, selv om man vet lite om effekter av langtidsbruk.

Insomni og skiftarbeidslidelse

Insomni er en søvnlidelse kjennetegnet av dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning, og svekket dagtidsfungering.

Skiftarbeidslidelse er en døgnrytmelidelse kjennetegnet av søvnproblemer og/eller økt søvnighet på dagtid relatert til at man jobber på en tid på døgnet man normalt ville ha sovet.

Det er få studier som har undersøkt forekomsten av sovemedisinbruk blant sykepleiere, til tross for at søvnplager er svært vanlige i denne yrkesgruppen og sovemedisinbruk kan ha konsekvenser for sykepleieres helse og velvære. Siden reseptbelagte sovemedisiner kan føre til døsighet på dagtid etter bruk, kan slike medikamenter også utgjøre en sikkerhetsrisiko for sykepleierne selv og deres pasienter (10).

Formål og metode

Denne artikkelen bygger delvis på resultatene fra en studie vi publiserte i Nursing Open i januar i år, der vi kartla hvor stor andel av sykepleiere som brukte sovemedisin på resept, sovemedisin uten resept (naturlegemidler) og melatonin, samt hvilke faktorer som var assosiert med slik bruk (13).

Vi inkluderte 2798 sykepleiere som deltar i den pågående Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) (14). Hvert år siden 2008/2009 har et utvalg av medlemmene av Norsk Sykepleierforbund fått tilsendt et spørreskjema. Sykepleierne har blant annet svart på spørsmål om de jobber nattevakter, hvor mange vakter de har med kort hviletid (<11 timer) mellom vaktene (quick returns), om de har søvnproblemer som insomni eller skiftarbeidslidelse, og om de har brukt sovemedisin eller melatonin det siste året.

I studien publisert i Nursing Open brukte vi svarene fra den første runden av SUSSH (2008/2009), mens vi her også presenterer oppdaterte tall for bruk av sovemedisin og melatonin fra alle rundene (2008/2009–2021). Spørsmålene om sovemedisinbruk har blitt stilt i alle rundene med unntak av i 2010 og 2020 (i 2019 ble det ikke sendt ut noe spørreskjema). Sykepleierne kommer fra hele landet, men med en overvekt fra Vestlandet.

Resultater

Andelen sykepleiere i SUSSH som i hver runde har oppgitt at de bruker henholdsvis sovemedisin på resept, sovemedisin uten resept og melatonin det siste året, er presentert i figur 1.

I første runde (2008/2009) oppga 7,5 prosent av sykepleierne å ha brukt sovemedisiner på resept (hypnotika). Undersøkelser viser at dette er sammenliknbart med befolkningen ellers, der bruken av hypnotika har ligget stabilt på omkring 8 prosent de siste ti årene. I alt 4,7 og 2,0 prosent oppga å ha brukt henholdsvis sovemedisiner uten resept og melatonin det siste året i den første runden av SUSSH (figur 1).

Figur 1. Utvikling i bruk av sovemedisiner blant sykepleiere

Bruken av sovemedisiner øker

Vi har ikke sammenliknbare tall for bruk av sovemedisiner uten resept i befolkningen, men bruk av melatoninpreparater var noe høyere blant sykepleierne i første runde av undersøkelsen enn i befolkningen ellers i samme periode. I de påfølgende rundene av undersøkelsen har bruken av sovemedisin på resept ligget høyere blant sykepleierne som deltar i SUSSH, enn ellers i befolkningen, og det har vært en økning i bruk av melatonin (figur 1).

I den siste undersøkelsen, gjennomført i 2021, var andelen som oppga å ha brukt sovemedisin på resept, 10,7 prosent. Bruken av sovemedisin uten resept har ikke økt nevneverdig, med unntak av fra 2018 til 2021, da bruken økte fra 5,2 til 9,6 prosent. Denne økningen kan delvis skyldes at det ikke ble spurt om melatonin i den aller siste undersøkelsen (2021), og at det dermed kan tenkes at melatonin har blitt oppgitt som sovemedisin uten resept i denne runden (melatoninpreparater i doser på 1 mg eller lavere ble reseptfrie fra og med 1. januar 2020).

Bruken av reseptbelagte sovemedisiner var 3–5 ganger høyere for sykepleiere med skiftarbeidslidelse eller insomni.

I første runde av SUSSH var det totalt 52 prosent av sykepleierne som oppfylte diagnostiske kriterier for insomni, og 35 prosent hadde såkalt skiftarbeidslidelse. Sykepleierne som hadde søvnplager, hadde naturlig nok høyere sannsynlighet for å bruke sovemedisiner og melatonin.

Bruken av reseptbelagte sovemedisiner var 3–5 ganger høyere for sykepleiere med skiftarbeidslidelse eller insomni sammenliknet med sykepleiere uten symptomer på dette. Blant sykepleiere med skiftarbeidslidelse oppga 13 prosent å ha brukt sovemedisiner på resept det siste året, mens 12 prosent av de med insomni oppga det samme.

Quick returns påvirker ikke sovemedisinbruk

Videre fant vi at sovemedisinbruken i første runde av SUSSH økte med alder, og var høyere blant de som rapporterte symptomer på angst og depresjon. Dette tilsvarer det som blir rapportert i befolkningen ellers. Sovemedisinbruken var også høyere blant sykepleierne uten barn sammenliknet med dem med barn, og blant enslige sammenliknet med sykepleiere som hadde partner.

I første runde av SUSSH hadde sykepleiere som jobbet flere enn seksti nattevakter i året, dobbelt så høy sannsynlighet for å bruke sovemedisiner sammenliknet med sykepleiere som ikke jobbet nattevakter i det hele tatt. Vi fant derimot ingen sammenheng mellom hvor mange quick returns sykepleierne hadde, og bruken av sovemedisiner og melatonin. Det var heller ingen forskjell mellom sykepleiere som jobbet natt, og de som ikke jobbet natt, om man ser bort fra den gruppen som jobbet flere enn seksti nattevakter i året.

Diskusjon

Dataene fra SUSSH indikerer at sovemedisinbruken blant sykepleiere over tid har vært høyere enn ellers i befolkningen. Relativt mange av de sykepleierne som ble rekruttert til å delta i SUSSH, var unge og nyutdannede på det tidspunktet undersøkelsen startet i 2008/2009. De samme sykepleierne har blitt fulgt over tid, og ingen flere har blitt rekruttert underveis.

Økningen i sovemedisinbruk fra første runde til senere runder kan være knyttet til økende alder, økt arbeidspress og konflikter mellom arbeid og familie (4, 9), og forskjeller i bruk kan variere med ulike arbeidstidsordninger.

Varierer sovemedisinbruk med arbeidstidsordning?

Tidligere undersøkelser har rapportert om et stort sprik i forekomsten av sovemedisinbruk blant sykepleiere, fra 2 til 56 prosent (1, 15–17). Svært få av disse studiene har undersøkt hvordan sovemedisinbruken henger sammen med arbeidstidsordning, sykepleiernes helsetilstand og andre bakgrunnsfaktorer (16, 18–20). Å sammenlikne våre funn med de tidligere undersøkelsene er imidlertid vanskelig på grunn av forskjeller med hensyn til hvordan arbeidstidsordning og sovemedisinbruk er definert og målt, hvem som deltar i undersøkelsene, og når de er gjennomført.

Tidligere undersøkelser har vist at mange sykepleiere sliter med søvnplager, og at søvnplagene varierer med arbeidstidsordningen deres (1–3). Blant sykepleiere som arbeider nattskift, er forekomsten av søvnproblemer høyere enn blant dem som bare jobber dagtid, eller dag og kveld (5–7).

Det er sannsynlig at sovemedisinbruken ville vært høyere dersom det ikke var mulig å velge vekk turnuser med mye nattarbeid.

Det at vi ikke fant en sammenheng mellom arbeidstidsordning og sovemedisinbruk i første runde av SUSSH, kan skyldes at de sykepleierne som har mest problemer med skiftarbeid, og da spesielt nattarbeid, bytter skiftordning eller går helt ut av yrket. Det er dermed sannsynlig at sovemedisinbruken ville vært høyere dersom det ikke var mulig å velge vekk turnuser med mye nattarbeid eller mange quick returns.

En undersøkelse fra Finland, publisert i 2021, som fulgte over 50 000 finske offentlig ansatte over lengre tid, fant at skiftarbeidere som arbeidet natt, hadde høyere sannsynlighet for å ha fått utskrevet sovemedisiner enn de som kun arbeidet dagtid (21).

Sykepleierne i SUSSH har blitt fulgt i over tolv år. Det gir oss en unik mulighet til å undersøke hva som skjer med sovemedisinbruken når sykepleierne går inn og ut av ulike arbeidstidsordninger. Vi jobber nå med disse dataene, og håper at en slik oppfølgingsstudie skal gi oss bedre svar på om sovemedisinbruk er relatert til type arbeidstidsordning.

En svakhet ved vår undersøkelse er at vi kun har data for forekomsten av selvrapportert sovemedisinbruk; vi vet ikke hvilke preparat som har blitt brukt, hvor mye eller hvor ofte. For å kunne få mer nøyaktige og bedre data for sovemedisinbruk har vi derfor i siste runde av SUSSH (gjennomført i 2021) spurt sykepleierne om de samtykker til at vi kopler svarene deres med data fra Reseptregisteret.

Konklusjon

Resultatene viser at andelen av sykepleierne som bruker sovemedisin, ikke var høyere enn ellers i befolkningen ved starten av SUSSH-prosjektet, til tross for at forekomsten av søvnplager var høy. I de påfølgende rundene av undersøkelsen har derimot bruken av sovemedisin og melatonin vært høyere. Denne økningen kan være knyttet til en økning i alder, arbeidspress eller søvnplager, og kan variere med arbeidstidsordning. Dette undersøkes nå i pågående studier.

I første runde av undersøkelsen fant vi ingen klar sammenheng mellom arbeidstidsordning og sovemedisinbruk, selv om søvnplager er mer vanlig blant dem med nattarbeid og mange quick returns.

En høy forekomst av søvnplager blant sykepleiere kan bidra til at mange velger å forlate yrket.

Pandemien har synliggjort hvor viktig det er å sørge for god rekruttering til sykepleieryrket og at sykepleiere blir i yrket. En høy forekomst av søvnplager blant sykepleiere kan bidra til at mange velger å forlate yrket. Et viktig budskap til sykepleiere som sliter med søvnplager, er at det finnes hjelp å få, og at det er tiltak man selv kan gjøre for å redusere sine plager.

Samtidig vet vi at det også er en del arbeidsgivere kan gjøre for å organisere arbeidshverdagen på best mulig måte, for eksempel ved å la sine ansatte ha færre nattevakter, begrense lengden på vaktene og ha lengre hviletid mellom vaktene samt å bruke såkalt fremoverrotering (dag, kveld, natt, fri) for de som har roterende skiftarbeid.

For å kunne få sikrere og bedre kunnskap om sammenhengen mellom arbeidstidsordning og sovemedisinbruk trenger vi flere studier med lang oppfølgingstid. Sykepleierne i SUSSH har blitt fulgt i mer enn tolv år, og bidrar dermed med viktig kunnskap.

Referanser

1.       Bjorvatn B, Dale S, Hogstad-Erikstein R, Fiske E, Pallesen S, Waage S. Self-reported sleep and health among Norwegian hospital nurses in intensive care units. Nurs Crit Care. 2012;17(4):180–8. DOI: 10.1111/j.1478-5153.2012.00504.x

2.       Eldevik MF, Flo E, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Insomnia, excessive sleepiness, excessive fatigue, anxiety, depression and shift work disorder in nurses having less than 11 hours in-between shifts. PLoS One. 2013;8(8):e70882. DOI: 10.1371/journal.pone.0070882

3.       Flo E, Pallesen S, Magerøy N, Moen BE, Grønli J, Nordhus IH, et al. Shift work disorder in nurses – assessment, prevalence and related health problems. PLoS One. 2012;7(4):e33981. DOI: 10.1371/journal.pone.0033981

4.       Vedaa O, Krossbakken E, Grimsrud ID, Bjorvatn B, Sivertsen B, Magerøy N, et al. Prospective study of predictors and consequences of insomnia: personality, lifestyle, mental health, and work-related stressors. Sleep Med. 2016;20:51–8. DOI: 10.1016/j.sleep.2015.12.002

5.       Härmä M, Karhula K, Ropponen A, Puttonen S, Koskinen A, Ojajärvi A, et al. Association of changes in work shifts and shift intensity with change in fatigue and disturbed sleep: a within-subject study. Scand J Work Environ Health. 2018;44(4):394–402. DOI: 10.5271/sjweh.3730

6.       Waage S, Pallesen S, Moen BE, Magerøy N, Flo E, Di Milia L, et al. Predictors of shift work disorder among nurses: a longitudinal study. Sleep Med. 2014;15(12):1449–55. DOI: 10.1016/j.sleep.2014.07.014

7.       Flo E, Pallesen S, Åkerstedt T, Magerøy N, Moen BE, Grønli J, et al. Shift-related sleep problems vary according to work schedule. Occup Environ Med. 2013;70(4):238–45. DOI: 10.1136/oemed-2012-101091

8.       Folkehelseinstituttet. Statistikk fra reseptregisteret. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2022. Tilgjengelig fra: http://www.reseptregisteret.no/ (nedlastet 16.03.2022).

9.       Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Sivertsen B, Havik OE, Nordhus IH. Patient characteristics and predictors of sleep medication use. Int Clin Psychopharmacol. 2010;25(2):91–100. DOI: 10.1097/YIC.0b013e328334e5e6

10.     Riemann D, Baglioni C, Bassetti C, Bjorvatn B, Groselj LD, Ellis JG, et al. European guideline for the diagnosis and treatment of insomnia. J Sleep Res. 2017;26(6):675–700. DOI: 10.1111/jsr.12594

11.     Liira J, Verbeek JH, Costa G, Driscoll TR, Sallinen M, Isotalo LK, et al. Pharmacological interventions for sleepiness and sleep disturbances caused by shift work. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014;(8):CD009776. DOI: 10.1002/14651858.CD009776.pub2

12.     Bjorvatn B. Melatoninbehandling av søvnproblemer. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno), Haukeland universitetssjukehus; 2018. Tilgjengelig fra: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/melatoninbehandling-av-sovnproblemer (nedlastet 01.06.2022).

13.     Forthun I, Waage S, Pallesen S, Moen BE, Bjorvatn B. Sleep medication and melatonin use among Norwegian nurses – a cross-sectional study. Nurs Open. 2021;9(1):23344. DOI: 10.1002/nop2.1057

14.     Universitetet i Bergen. SUSSH – Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere. Bergen: Universitetet i Bergen. Tilgjengelig fra: https://www.uib.no/isp/107479/sussh-sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelsen-om-skiftarbeid-s%C3%B8vn-og-helse-hos-sykepleiere (nedlastet 02.06.2022).

15.     Francis MN, Wishart IM, Williamson T, Iverach R. Use of pharmacologic sleep aids and stimulants among emergency medicine staff physicians in a Canadian tertiary care setting: a web-based survey. Ann Emerg Med. 2019;73(4):325–9. DOI: 10.1016/j.annemergmed.2018.07.006

16.     Futenma K, Asaoka S, Takaesu Y, Komada Y, Ishikawa J, Murakoshi A, et al. Impact of hypnotics use on daytime function and factors associated with usage by female shift work nurses. Sleep Med. 2015;16(5):604–11. DOI: 10.1016/j.sleep.2014.11.018

17.     Shy BD, Portelli I, Nelson LS. Emergency medicine residents’ use of psychostimulants and sedatives to aid in shift work. Am J Emerg Med. 2011;29(9):1034–6. DOI: 10.1016/j.ajem.2010.06.004

18.     Gomez-Garcia T, Ruzafa-Martinez M, Fuentelsaz-Gallego C, Madrid JA, Rol MA, Martinez-Madrid MJ, et al. Nurses’ sleep quality, work environment and quality of care in the Spanish National Health System: observational study among different shifts. BMJ open. 2016;6(8):e012073. DOI: 10.1136/bmjopen-2016-012073

19.     Jensen HI, Larsen JW, Thomsen TD. The impact of shift work on intensive care nurses’ lives outside work: a cross-sectional study. J Clin Nurs. 2018;27(3–4):e703–e9. DOI: 10.1111/jocn.14197

20.     Sveinsdottir H. Self-assessed quality of sleep, occupational health, working environment, illness experience and job satisfaction of female nurses working different combination of shifts. Scand J Caring Sci. 2006;20(2):229–37. DOI: 10.1111/j.1471-6712.2006.00402.x

21.     Tucker P, Härmä M, Ojajärvi A, Kivimäki M, Leineweber C, Oksanen T, et al. Association of rotating shift work schedules and the use of prescribed sleep medication: a prospective cohort study. J Sleep Res. 2021;30(6):e13349. DOI: 10.1111/jsr.13349

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Slik påvirker skiftarbeid sykepleieres søvn og helse

Bildet viser en vekkerklokke i forgrunnen og en sykepleier og en tent lampe i bakgrunnen. Rommet er ganske mørkt.
STØRRE RISIKO: Undersøkelsen viste at både arbeidsnarkomani og kort hviletid mellom vaktene økte sjansene for arbeidsrelaterte ulykker. Illustrasjonsfoto: LightField/Mostphotos

Turnusarbeid økte ikke risikoen for hodepine, mens de med skiftarbeidslidelse hadde høyere forekomst av rastløse bein. Det er noen av resultatene fra ti år med forskning på skiftarbeid, søvn og helse.

Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) omfatter norske sykepleiere og ble første gang gjennomført i 2008/2009. Hoveddelen av undersøkelsen har bestått av årlige spørreundersøkelser der om lag 3000 sykepleiere har svart på spørsmål om arbeidsrelaterte forhold og fysisk og psykisk helse samt spørsmål om personlighet, mobbing og arbeidsnarkomani.

I 2018 gjennomførte vi den tiende runden av undersøkelsen. I tillegg har vi i denne tiårsperioden gjennomført mindre delundersøkelser bestående av menstruasjonsdagbok, analyser av klokkegener samt blodprøver analysert for immunologiske parametre blant noen av deltakerne fra SUSSH-studien.

Formålet med undersøkelsene

Hovedformålet med SUSSH har vært å undersøke utvikling og endring over tid, særlig for å kunne studere hvorvidt, hvordan og i hvilken grad ulike turnusbelastninger, som nattarbeid og quick returns –  mindre enn elleve timer hviletid mellom vakter – påvirker for eksempel helsen og risikoen for å bli sykemeldt.

I artikler fra SUSSH har vi blant annet vist at det å slutte med nattarbeid og roterende skiftarbeid er assosiert med en nedgang i rapportert søvnighet og insomni eller søvnløshet (1), og at nedgangen i antall quick returns reduserte fremtidig rapportert tretthet (2).

I løpet av de årene SUSSH har pågått, har seks forskere skrevet og forsvart sin doktorgrad delvis eller utelukkende basert på data fra undersøkelsen. Dette er vist i tabell 1. I tillegg til de seks kandidatene er en sjuende kandidat i innspurten av sitt doktorgradsarbeid basert på SUSSH-data.

Vi er svært glad for at data fra SUSSH har bidratt til så mange doktorgrader. Så langt har vi også vært svært fornøyd med svarprosentene fra SUSSH, og vi takker alle sykepleierne som har deltatt. Vi har fått økonomisk støtte årlig fra Norsk Sykepleierforbund til å gjennomføre SUSSH, noe vi også er veldig takknemlige for.

Publikasjoner fra SUSSH

Siden 2008/2009 har forskningsgruppen publisert 43 (1–43) vitenskapelige artikler fra SUSSH i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter.

I tillegg er det publisert flere norske artikler i nasjonale tidsskrifter som Sykepleien og Sykepleien Forskning (44–52). Vi har som mål at resultater fra SUSSH skal være tilgjengelige for norske sykepleiere, både for dem som har deltatt i undersøkelsen, og sykepleiere for øvrig samt for allmennheten generelt.

Vi har som mål at resultater fra SUSSH skal være tilgjengelige for norske sykepleiere.

Derfor har vi hatt som målsetting å oppsummere siste års publikasjoner i tidsskriftet Sykepleien samt å gjøre artiklene tilgjengelige på nettsiden www.sussh.no.

Vi håper sykepleiere finner resultatene fra undersøkelsen interessante, og at de kan bidra til diskusjoner om forbedring av arbeidsvilkår for sykepleiere og være et grunnlag for fagforeningsarbeid, særlig knyttet til arbeidstidsbestemmelser. Det er også et mål med formidlingen at kunnskapsnivået om effekter av turnusarbeid generelt skal økes.

I 2018/2019 ble det publisert fem nye vitenskapelige artikler (39–43) fra SUSSH i internasjonale tidsskrifter. Disse artiklene omfatter temaer som arbeidsnarkomani og arbeidsrelaterte ulykker, quick returns eller nattarbeid og arbeidsrelaterte ulykker og hodepine, og hvorvidt hodepine er forbundet med turnusarbeid.

Videre har vi skrevet om sammenhengen mellom rastløse bein og turnusarbeid samt hvorvidt personlighet påvirker angst og depresjon gjennom søvnløshet eller insomni. Nedenfor er en kort oppsummering av disse fem siste artiklene fra SUSSH.

Arbeidsnarkomani og -relaterte ulykker

I runde fire inneholdt SUSSH-skjemaet spørsmål om hvor ofte man hadde opplevd følgende åtte arbeidsrelaterte uhell og ulykker: døse på jobb, sovne under bilkjøring til eller fra jobb, skade seg selv, nesten skade seg selv, skade pasienter eller andre, nesten skade pasienter eller andre, skade utstyr og nesten skade utstyr. Data fra litt over 1700 sykepleiere inngikk i analysene.

Når vi kontrollerte for alder, kjønn, sivilstatus, omsorgsansvar for barn, stillingsprosent, antallet nattskift og total søvntid var arbeidsnarkomani assosiert med økt risiko for å rapportere å ha vært involvert i alle de åtte typene arbeidsrelaterte uhell eller ulykker.

Mulige forklaringsmekanismer kan være at arbeidsnarkomane opplever følgende forhold i større grad enn andre, som er forbundet med uhell eller ulykker: har større arbeidskrav, jobber oftere når de er syke, har dårligere mental helse og har redusert evne til hente seg inn etter arbeid, altså redusert restitusjonsevne.

Ut fra disse resultatene kan det imidlertid ikke slås fast at det er arbeidsnarkomani som er årsaken til flere uhell eller ulykkestendenser. Det kan for eksempel være at arbeidsnarkomane har personlighetstrekk, slik som tvangstilbøyeligheter, som gjør at de subjektivt rapporterer flere uhell eller ulykker enn andre, uten at det reflekterer det objektivt antallet uhell eller ulykker de faktisk er involvert i (41).

Quick returns og arbeidsrelaterte ulykker

I likhet med artikkelen beskrevet over var søkelyset i denne artikkelen også arbeidsrelaterte uhell eller ulykker. Dataene var hentet fra runde åtte av SUSSH. Spesifikt undersøkte vi hvorvidt quick returns var assosiert med de åtte arbeidsrelaterte uhellene eller ulykkene. Data fra 1784 sykepleiere var inkludert i analysene.

Antallet quick returns som ble rapportert siste året, var assosiert med større risiko for sju av åtte arbeidsrelaterte uhell eller ulykker: døse på jobb, skade seg selv, nesten skade seg selv, skade pasienter eller andre, nesten skade pasienter eller andre, skade utstyr og nesten skade utstyr, selv når vi statistisk kontrollerte for kjønn, alder, sivil status, det å ha hjemmeboende barn, stillingsprosent og antallet nattskift.

Antallet quick returns som ble rapportert siste året, var assosiert med større risiko for sju av åtte arbeidsrelaterte uhell eller ulykker.

Nattskift rapportert siste året var assosiert med høyere risiko for fem av de åtte nevnte arbeidsrelaterte uhellene eller ulykkene: døse på jobb, døse ved bilkjøring til eller fra jobb, skade pasienter eller andre, nesten skade pasienter eller andre og nesten skade utstyr.

Sammenhengene mellom nattskift og ulykker besto selv da vi statistisk kontrollerte for kjønn, alder, sivil status, det å ha hjemmeboende barn, stillingsprosent og antallet quick returns. En mulig mekanisme bak sammenhengene er at quick returns og nattarbeid gir for liten tid til restitusjon, og at det å jobbe natt i seg selv øker risikoen for uhell eller ulykker fordi døgnrytmen da tilsier at vi skal sove (39).

Hodepine og turnusarbeid

Denne artikkelen var basert på runde seks av SUSSH. Her inngikk et standardisert spørreskjema som kartla ulike former for hodepine: hyppig hodepine (>1 dag/md.), migrene, spenningshodepine, kronisk hodepine (>14 dager/md.) og hodepine relatert til medikamentoverforbruk. I alt 1585 sykepleiere hadde svart på spørsmålene om dette.

Ingen av hodepinetypene var forbundet med turnusordningene sykepleierne jobbet i.

Hyppig hodepine, migrene og kronisk hodepine var alle positivt assosiert med skiftarbeidslidelse, altså insomni eller søvnighet på grunn av turnus som overlapper med tidspunktet personen vanligvis sover, og insomnilidelse. Spenningshodepine var bare assosiert med å jobbe mer enn 20 netter det siste året, og hodepine relatert til medikamentoverforbruk var kun assosiert med insomnilidelse.

Ingen av hodepinetypene var forbundet med turnusordningene sykepleierne jobbet i. I analysene ble det kontrollert for alder, kjønn, stillingsprosent, sivil status og omsorgsansvar for barn. Samlet tyder altså funnene på at turnusarbeid i seg selv ikke øker risikoen for ulike hodepinetyper (43).

Rastløse bein og turnusarbeid

Det er godt dokumentert at turnusarbeid er forbundet med søvnproblemer som søvnløshet eller insomni og søvnighet eller tretthet. Vi vet imidlertid lite om slikt arbeid også er forbundet med søvnsykdommer som rastløse bein (restless legs).

Rastløse bein er kjennetegnet av ubehagelig kribling eller en stikkende følelse i beina, som typisk kommer når man er i ro. Ubehaget er verst om kvelden, og symptomene forsvinner eller letter ved bevegelse, massasje eller liknende.

I runde fire av SUSSH inkluderte vi spørsmål om rastløse bein og undersøkte om denne lidelsen hang sammen med turnusarbeid. I alt inngikk data fra om lag 1800 sykepleiere i analysene. Totalt 26,8 prosent rapporterte å lide av rastløse bein, hvorav 12,4 prosent hadde dette i alvorlig grad, og 8,4 prosent hadde det både hyppig og i alvorlig grad.

Rastløse bein var vanlig med høyere alder og blant dem som hadde skiftarbeidslidelse.

I analysene ble det kontrollert for kjønn, alder, sivil status, røyking, koffeininntak og skiftarbeidslidelse, og turnusordningen var ikke assosiert med rastløse bein generelt og heller ikke en hyppig og alvorlig forekomst.

Rastløse bein var vanlig med høyere alder og blant dem som hadde skiftarbeidslidelse. Hyppig og alvorlig forekomst av rastløse bein var mer vanlig blant røykere og blant dem som inntok mye koffein (42).

Kan symptomer påvirke personlighet?

Trekkmodeller for personlighet antar at personligheten består av ulike grunnleggende stabile egenskaper. Den mest anerkjente trekkmodellen er den såkalte femfaktormodellen.

Denne modellen innebærer at personligheten består av fem hoveddimensjoner:

  • nevrotisisme, som innebærer å være nervøs og bekymret,
  • ekstroversjon, som reflekterer å være energisk, snakkesalig og utadvendt,
  • planmessighet, som karakteriserer å være organisert, nøyaktig og strukturert,
  • åpenhet, som omfatter å ha et rikt fantasiliv og være intellektuelt orientert og
  • medmenneskelighet, som betyr å være sympatisk og varm.

Den enkelte kan skåre fra lavt til høyt på hver dimensjon.

Tidligere undersøkelser har primært fokusert på sammenhengen de tre førstnevnte trekkene har med angst, depresjon og søvn. Generelt har disse funnet en positiv sammenheng mellom nevrotisisme og angst, depresjon og dårlig søvn, mens ekstroversjon og planmessighet typisk har motsatte sammenhenger.

I denne artikkelen benyttet vi data fra runde fire, fem og seks i SUSSH. Data fra cirka 1500 sykepleiere som hadde besvart alle relevante spørsmål, inngikk også i analysene. Vi undersøkte om trekkene nevrotisisme, ekstroversjon og planmessighet, som ble målt i runde fire, påvirket endring i angst og depresjon fra runde fem til seks.

Videre undersøkte vi om denne påvirkningen gikk via insomni, som var målt i runde fem. Sistnevnte vil i så fall reflektere såkalte indirekte effekter, for eksempel at personlighetstrekk påvirker insomni, som i sin tur påvirker angst eller depresjon.

Nevrotisisme var direkte og positivt relatert til en økning i symptomer på angst og depresjon fra runde fem til seks. Det var også en indirekte effekt av nevrotisisme via insomni, som var forbundet med en økning i depresjon – men ikke angst – fra runde fem til seks.

Vi fant verken direkte eller indirekte effekter, via insomni, av ekstroversjon eller planmessighet på endring i angst og depresjon fra runde fem til seks.

Vi konkluderer med at den direkte effekten av nevrotisisme på økningen i angst og depresjon over tid er langt sterkere enn den indirekte effekten, via søvnløshet eller insomni, som kun var signifikant for økning i depresjon, og ikke angst, i denne undersøkelsen (40).

Status for SUSSH videre

I 2008 fikk vi etisk godkjenning for å gjennomføre ti runder med utsending av spørreskjema. Tiende og siste spørreskjemarunde ble gjennomført i fjor. Fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til effekter av turnusarbeid.

Vi har derfor søkt og fått godkjenning av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, helseregion vest, om å forlenge konsesjonstiden for undersøkelsen, og innen utgangen av 2020 må vi spørre SUSSH-deltakerne om de vil være med videre dersom undersøkelsen skal forlenges.

Et alternativ, som vi vurderer, er å starte en ny undersøkelse der vi rekrutterer deltakere blant sykepleierstudenter, slik at vi kan følge dem over tid fra før de begynner i sykepleieryrket – før de har blitt eksponert for turnusarbeid og andre arbeidsbelastninger.

Det kan også være aktuelt å videreføre SUSSH og samtidig starte en slik ny, longitudinell undersøkelse med utgangspunkt i nåværende sykepleierstudenter. Uansett: Vi er dypt takknemlige for sykepleiernes hjelp og vilje til å delta i den undersøkelsen vi har gjennomført så langt!

Referanser

1.    Thun E, Bjorvatn B, Åkerstedt T, Moen BE, Waage S, Molde H, et al. Trajectories of sleepiness and insomnia symptoms in Norwegian nurses with and without night work and rotational work. Chronobiol. Int. 2016;33(5):480–9.

2.    Flo E, Pallesen S, Moen BE, Waage S, Bjorvatn B. Short rest periods between work shifts predict sleep and health problems in nurses at 1-year follow-up. Occup. Environ. Med. 2014;71(8):555–61.

3.    Flo E, Bjorvatn B, Folkard S, Moen BE, Grønli J, Nordhus IH, et al. A reliability and validity study of the Bergen Shift Work Sleep Questionnaire in nurses working three-shift rotations. Chronobiol. Int. 2012;29(7):937–46.

4.    Flo E, Pallesen S, Magerøy N, Moen BE, Grønli J, Nordhus IH, et al. Shift work disorder in nurses. Assessment, prevalence and related health problems. PLOS ONE. 2012;7(4):artikkel nr. e33981.

5.    Natvik S, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, Sivertsen B, Pallesen S. Personality factors related to shift work tolerance in two- and three-shift workers. Appl. Ergon. 2011;42(5):719–24.

6.    Roelen CaM, Magerøy N, Koopmans PC, Van Rhenen W, Groothoff JW, Pallesen S, et al. Low job satisfaction does not identify nurses at risk of future sickness absence: results from a Norwegian cohort study. Int. J. Nurs. Stud. 2013;50(3):366–73.

7.    Saksvik-Lehouillier I, Bjorvatn B, Hetland H, Sandal GM, Moen BE, Magerøy N, et al. Personality factors predicting changes in shift work tolerance: a longitudinal study among nurses working rotating shifts. Work Stress. 2012;26(2):143–60.

8.    Saksvik-Lehouillier I, Bjorvatn B, Hetland H, Sandal GM, Moen BE, Magerøy N, et al. Individual, situational, and lifestyle factors related to shift work tolerance among nurses who are new to – and experienced in night work. J. Adv Nurs. 2013;69(5):1136–46.

9.    Schreuder JaH, Roelen CaM, Groothoff JW, Van Der Klink JJL, Magerøy N, Pallesen S, et al. Coping styles relate to health and work environment of Norwegian and Dutch hospital nurses: a comparative study. Nurs. Outlook. 2012;60(1):37–43.

10.  Vedaa Ø, Bjorvatn B, Magerøy N, Thun E, Pallesen S. Longitudinal predictors of changes in the morningness-eveningness personality among Norwegian nurses. Pers. Individ. Dif. 2013;55(2):152–6.

11.  Storemark SS, Fossum IN, Bjorvatn B, Moen BE, Flo E, Pallesen S. Personality factors predict sleep related shift work tolerance in different shifts at two year follow-up: a prospective study. BMJ Open. 2013;3(11):artikkel nr. e003696.

12.  Flo E, Pallesen S, Åkerstedt T, Magerøy N, Moen BE, Grønli J, et al. Shift related sleep problems vary according to work schedule. Occup. Environ Med. 2013;70(4):238–45.

13.  Øyane NMF, Pallesen S, Moen BE, Åkerstedt T, Bjorvatn B. Associations between night work and anxiety, depression, insomnia, sleepiness and fatigue in a sample of Norwegian nurses. PLOS ONE. 2013;8(8):artikkel nr. e70228.

14.  Eldevik MF, Flo E, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Insomnia, excessive sleepiness, excessive fatigue, anxiety, depression and Shift Work Disorder in nurses having less than 11 hours in-between shifts. PLOS ONE. 2013;8(8):artikkel nr. e70882.

15.  Kunst JR, Løset GK, Hosøy D, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, et al. The relationship between shift work schedules and spillover in a sample of nurses. Int. J. Occup. Saf. Ergon. 2014;20(1):3–11.

16.  Reknes I, Pallesen S, Magerøy N, Moen BE, Bjorvatn B, Einarsen S. Exposure to bullying behaviors as a predictor of mental health problems: a prospective study among Norwegian nurses. Int. J. Nurs. Stud. 2014;51(3):479–87.

17.  Roelen CaM, Bültmann U, Groothoff J, Van Rhenen W, Magerøy N, Moen BE, et al. Physical and mental fatigue as predictors of sickness absence among Norwegian nurses. Res. Nurs. Health. 2013;36(5):453–65.

18.  Moen BE, Waage S, Ronda E, Magerøy N, Pallesen S, Bjorvatn B. Spontaneous abortions and shift work in a cohort of nurses in Norway. Occup. Med. Health. Aff. 2014;2(3):artikkel nr. 160.

19.  Roelen CaM, Heymans MW, Twisk JWR, Van Rhenen W, Pallesen S, Bjorvatn B, et al. Updating and prospective validation of a prognostic model for sickness absence. Int. Arch. Occup. Environ. Health. 2015;88(1):113–22.

20.  Roelen CaM, Van Rhenen W, Schaufeli WB, Van Der Klink JJL, Magerøy N, Moen BE, et al. Mental and physical health-related functioning mediates between psychological job demands and sickness absence among nurses. J. Adv. Nurs. 2014;70(8):1780–92.

21.  Thun E, Bjorvatn B, Torsheim T, Moen BE, Magerøy N, Pallesen S. Night work and symptoms of anxiety and depression symptoms among nurses. Work Stress. 2014;28(4):376–86.

22.  Waage S, Pallesen S, Moen BE, Magerøy N, Flo E, Di Milia L, et al. Predictors of shift work disorder among nurses – a longitudinal study. Sleep Med. 2014;15(12):1149–55.

23.  Saksvik-Lehouillier I, Pallesen S, Bjorvatn B, Magerøy N, Folkard S. Towards a more comprehensive definition of shift work tolerance. Ind. Health. 2015;53(1):69–77.

24.  Moen BE, Baste V, Morken T, Alsaker K, Pallesen S, Bjorvatn B. Menstrual characteristics and night work among nurses. Ind. Health. 2015;53(4):354–60.

25.  Buchvold HV, Pallesen S, Øyane NMF, Bjorvatn B. Associations between night work and BMI, alcohol, smoking, caffeine and exercise – a cross-sectional study. BMC Public Health. 2015;15:artikkel nr. 1112.

26.  Berthelsen M, Pallesen S, Magerøy N, Tyssen R, Bjorvatn B, Moen BE, et al. Effects of psychological and social factors in shiftwork on symptoms of anxiety and depression in nurses. A 1-year follow-up. J. Occup. Environ. Med. 2015;57(10):1127–37.

27.  Roelen CaM, Heymans MW, Thun E, Reknes I, Laaksonen M, Magerøy N, et al. Predictive value of the SF-12 for sickness absence because of mental, musculoskeletal, and other somatic disorders. J. Occup. Environ. Med. 2015;57(10):1113–8.

28.  Roelen CaM, Heymans MW, Twisk JWR, Laaksonen M, Pallesen S, Magerøy N, et al. Health measures in prediction models for high sickness absence: single-item self-rated health versus multi-item SF-12. Eur. J. Public Health. 2015;25(4):668–72.

29.  Bjorvatn B, Magerøy N, Moen BE, Pallesen S, Waage S. Parasomnias are more frequent in shift workers than in day workers. Chronobiol. Int. 2015;32(10):1352–8.

30.  Vedaa Ø, Krossbakken E, Grimsrud ID, Bjorvatn B, Sivertsen B, Magerøy N, et al. Prospective study of predictors and consequences of insomnia: personality, lifestyle, mental health, and work-related stressors. Sleep Med. 2016;20:51–8.

31.  Thun E, Le Hellard S, Osland TM, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, et al. Circadian clock gene variants and insomnia, sleepiness, and shift work disorder. Sleep Biol. Rhythms. 2016;14(1):55–62.

32.  Reknes I, Einarsen S, Pallesen S, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N. Exposure to bullying behaviors at work and subsequent symptoms of anxiety: the moderating role of individual coping style. Ind. Health. 2016;54(5):421–32.

33.  Saksvik-Lehouillier I, Bjorvatn B, Magerøy N, Pallesen S. Hardiness, psychosocial factors and shift work tolerance among nurses – a 2-year follow-up study. J. Adv. Nurs. 2016;72(8):1800–12.

34.  Andreassen CS, Bjorvatn B, Moen BE, Waage S, Magerøy N, Pallesen S. A longitudinal study of the relationship between the five-factor model of personality and workaholism. TPM Test. Psychom. Methodol. Appl. Psychol. 2016;23(3):285–98.

35.  Buchvold HV, Pallesen S, Waage S, Bjorvatn B. Shift work schedule and night work load: Effects on body mass index – a four-year longitudinal study. Scand. J. Work Environ. Health. 2018;44(3):251–7.

36.  Andreassen CS, Bakker AB, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, Shimazu A, et al. Working conditions and individual differences are weakly associated with workaholism: A 2-3-year prospective study of shift-working nurses. Front. Psychol. 2017;8:artikkel nr. 2045.

37.  Reknes I, Notelaers G, Magerøy N, Pallesen S, Bjorvatn B, Moen BE, et al. Aggression from patients or next of kin and exposure to bullying behaviors: A conglomerate experience? Nurs. Res. Pract. 2017;2017:artikkel nr. 1502854.

38.  Roelen CaM, Van Hoffen MFA, Waage S, Schaufeli WB, Twisk JWR, Bjorvatn B, et al. Psychosocial work environment and mental health-related long-term sickness absence among nurses. Int. Arch. Occup. Environ. Health. 2018;91(2):195–203.

39.  Vedaa O, Harris A, Erevik EK, Waage S, Bjorvatn B, Sivertsen B, et al. Short rest between shifts (quick returns) and night work is associated with work-related accidents. Int. Arch. Occup. Environ. Health. 2019;92(6):829–35.

40.  Sørengaard TA, Karlsen HR, Langvik E, Pallesen S, Bjorvatn B, Waage S, et al. Insomnia as a partial mediator of the relationship between personality and future symptoms of anxiety and depression among nurses. Front. Psychol. 2019;10:artikkel nr. 901.

41.  Andreassen CS, Pallesen S, Moen BE, Bjorvatn B, Waage S, Schaufeli WB. Workaholism and negative work-related incidents among nurses. Ind. Health. 2018;56(5):373–81.

42.  Waage S, Pallesen S, Moen BE, Bjorvatn B. Restless Legs Syndrome/Willis-Ekbom Disease is prevalent in working nurses, but seems not to be associated with shift work schedules. Front. Neurol. 2018;9:artikkel nr. 21.

43.  Bjorvatn B, Pallesen S, Moen BE, Waage S, Kristoffersen ES. Migraine, tension-type headache and medication-overuse headache in a large population of shift working nurses: a cross-sectional study in Norway. BMJ Open. 2018;8(11):artikkel nr. e022403.

44.  Thun E, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, Flo E, Pallesen S. Robuste og aktive sykepleiere tåler skiftarbeid. Sykepleien. 2013;101(2):44–6. DOI: 10.4220/sykepleiens.2013.0004

45.  Flo E, Magerøy N, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Nattarbeid gir helseproblemer. Sykepleien. 2011;99(13):70–2. DOI: 10.4220/sykepleiens.2011.0192

46.  Flo E, Magerøy N, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Skiftarbeid gir søvnproblemer. Sykepleien. 2013;101(3):68–9. DOI: 10.4220/sykepleiens.2013.0011

47.  Reknes I, Bjorvatn B, Einarsen S, Pallesen S, Magerøy N, Thun E, et al. Nye funn om turnusarbeid. Sykepleien. 2014;102(7):36–9. DOI: 10.4220/sykepleiens.2014.0099

48.  Lien EF, Pallesen S, Bjorvatn B, Moen BE. Skiftarbeid og sykefravær blant sykepleiere. Sykepleien Forskning. 2014;9(4):350–6. DOI: 10.4220/sykepleienf.2014.0176

49.  Waage S, Thun E, Reknes I, Moen BE, Magerøy N, Pallesen S, et al. For få timer mellom vaktene påvirker søvn og helse. Sykepleien. 2015;103(10):58–60. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2015.55403

50.  Thun E, Pallesen S, Waage S, Reknes I, Moen BE, Bjorvatn B. Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Sykepleien. 2017;105(7):40–2. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2017.62099

51.  Waage S, Moen BE, Pallesen S, Bjorvatn B. Ti år med SUSSH: Skiftarbeid, søvn og helse blant norske sykepleiere. Sykepleien. 2018;106(72561):e-72561. DOI: 10.4220/Sykepleienn.2018.72561

52.  Waage S, Thun E, Reknes I, Moen BE, Magerøy N, Pallesen S, et al. Nattarbeid påvirker ikke menstruasjonen. Sykepleien. 2016;104(9):44–6. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2016.58607

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.