fbpx Pasienter med revmatisme ønsker å snakke med sykepleiere om seksualitet Hopp til hovedinnhold

Pasienter med revmatisme ønsker å snakke med sykepleiere om seksualitet

Kvinne med bar skulder

Et nytt samtaleverktøy gir sykepleiere økt kunnskap om betydningen av å snakke om seksuell helse med pasienter med revmatisk sykdom.

Hovedbudskap

I artikkelen undersøker vi hvordan verktøysettet «Våg og snakk om det» (VOSOD) kan bidra til at sykepleiere snakker om seksualitet med pasienter med en kronisk, revmatisk sykdom. Verktøysettet består av et kompendium med relevant fagstoff om seksualitet og seksuell helse samt dialogkort som skal brukes i refleksjon med andre sykepleiere. Studien denne artikkelen bygger på, belyser sykepleieres erfaring med verktøyet og hvordan det kan bidra til at de tar opp temaet seksualitet med sine pasienter.

Verdens helseorganisasjon (1) definerer seksualitet som et grunnleggende behov. Seksualiteten beskrives som et sentralt aspekt ved det å være menneske. Den er en integrert del av personligheten, og den er til stede hele livet.

Seksualitet innebærer mye mer enn samleie; det handler om nærhet, kjærlighet, varme og intimitet. Seksualiteten oppleves og uttrykkes i tanker, fantasier, ønsker, tro, holdninger, verdier, atferd, praksis, roller og relasjoner (1).

Seksualitet er et dagsaktuelt tema for sykepleiere, og Sykepleien dedikerte i 2021 en hel utgivelse til temaet (2). Regjeringen har også satt søkelys på seksualitet gjennom den nasjonale strategien for seksuell helse, «Snakk om det!», som kom i 2017.

Strategien fokuserer blant annet på at helsepersonell skal hjelpe pasienter med å ivareta sin seksuelle helse, og at seksualitet kan være en ressurs som bidrar til mestring av egen sykdom (3).

Revmatisk sykdom påvirker seksualiteten

Å leve med en kronisk, revmatisk sykdom påvirker pasientens grunnleggende behov inkludert seksualiteten. Årsakene kan være følger av selve sykdommen, bivirkninger av den medisinske behandlingen og konsekvensene av å ha en kronisk sykdom (5).

Det kan dreie seg om fysiske utfordringer som nedsatt bevegelighet, smerter i muskler og ledd, tørre slimhinner eller psykiske aspekter som endret selvbilde og kroppsoppfatning (5, 6). Fatigue kan også medføre nedsatt seksuell lyst med påfølgende dårlig samvittighet overfor partneren (5–7).

Mange pasienter med en revmatisk sykdom ønsker at temaet seksualitet tas opp av helsepersonell. De savner informasjon om hvordan sykdommen og eventuelle bivirkninger av behandlingen kan påvirke deres seksuelle helse (7).

Det er sykepleieren som må ta opp temaet

Det er sykepleierens ansvar å ta initiativ til samtaler om pasientens seksuelle behov på lik linje med andre grunnleggende behov (4). Likevel viser forskning at det stadig finnes barrierer som gjør at helsepersonell kvier seg for å ta opp temaet (8).

Det å snakke om seksualitet oppleves som tabu for mange pasienter (6). De få pasientene som selv tar initiativ til å snakke om seksualitet, føler seg ofte avvist eller lite møtt av helsepersonellet. Det kan medføre at seksuelle problemer forblir ubehandlet og et «toveis tabu» (6).

Det å snakke om seksualitet oppleves som tabu for mange pasienter.

Årsaker til at helsepersonell ikke tar opp temaet seksualitet, er blant annet mangel på kunnskap om temaet, holdninger, personlige følelser og usikkerhet (9, 10).

Det kan også være redsel for å skape en ukomfortabel situasjon og trå over pasientens personlige grenser (11), tid og mangel på organisatorisk støtte (10, 11). Kompetanseheving og opplæring i å bruke ulike verktøy viser seg å hjelpe helsepersonell til å initiere samtaler om seksualitet (9).

Vi må våge å snakke om det

I 2018 gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer workshops for sykepleiere på flere revmatologiske avdelinger ved landets sykehus.

Målet var å styrke sykepleiernes kompetanse og trygghet rundt å ta opp temaet seksualitet med pasientene. Intervjuer med sykepleiere som hadde deltatt på workshopen, viste at det var utfordrende å snakke om seksuell helse med pasientene (12).

Flere påpekte at de hadde for lite kunnskap og ferdigheter om hvordan de konkret kunne samtale med pasientene om temaet. Flere følte seg også usikre på hvordan de skulle følge opp pasientene hvis seksuelle problemer ble avdekket. I tillegg var de redd for å trå over pasientenes grenser.

Det nye kompendiet inneholder tips og råd

Resultatene fra dette prosjektet ble utgangspunktet for «Nok snakk – nå må vi handle», hvor verktøyet VOSOD ble utviklet. VOSOD består av et kompendium med fagstoff om seksualitet og et sett med dialogkort med spørsmål som skal brukes til refleksjon mellom sykepleierne.

Kompendiet er laget for sykepleiere og inneholder informasjon og konkrete tips og råd om hva seksualitet er, revmatisk sykdom og seksualitet, vanlige bivirkninger av sykdom og medikamentell behandling, hvordan man kan initiere til samtale om seksualitet, sykepleieres ansvar og profesjonalitet, holdninger og pasientenes ønsker.

Dialogkortene inneholder ulike utsagn og spørsmål og skal bidra til samtaler om ulike temaer som handler om seksualitet og revmatisk sykdom, egne grenser og holdninger og andre relevante problemstillinger. Dialogkortene kan relateres til innholdet i kompendiet og kan være et fint utgangspunkt for gode diskusjoner og fagutvikling.

Hensikten med artikkelen

Hensikten med denne artikkelen er derfor å utforske hva sykepleierne mener om samtaleverktøyet VOSOD, og hvordan det kan bidra til å hjelpe sykepleiere til å snakke om seksualitet med pasienter som har en revmatisk sykdom.

Metode

Vi ønsket å undersøke sykepleiernes meninger om samtaleverktøyet VOSOD og hvordan det kunne hjelpe dem til å snakke om temaet seksualitet med pasientene. Vi utførte fire individuelle, semistrukturerte intervjuer av sykepleiere ved revmatologisk avdeling, St. Olavs hospital i april 2021.

Vi gjennomførte tre av intervjuene ved besøksintervjuer, og ett intervju ble gjennomført digitalt. Intervjuguiden inneholdt spørsmål om sykepleiernes erfaringer med verktøysettet VOSOD. Førsteforfatteren og en medstudent transkriberte intervjuene ordrett.

Analysen av materialet var inspirert av tematisk innholdsanalyse (13) ved at teksten ble sortert i hovedkategorier med tilhørende underkategorier. 

Etiske betraktninger

I forkant av intervjuet fikk informantene utlevert skriftlig informasjon om hva deltakelse innebar, rettigheter knyttet til personvern samt hva dataene skulle brukes til, og hvordan.

Vi ga i tillegg muntlig informasjon og understreket at informantenes anonymitet ville bli ivaretatt (13). Alle informantene gav et skriftlig samtykke til deltakelse før intervjuene startet. Prosjektet er godkjent av Norsk senter for forskningsdata med referansenummer 448985.

Resultater

Informantene bestod av fire sykepleiere som enten arbeidet ved poliklinikken eller dag- og døgnenheten ved revmatologisk avdeling, St. Olavs hospital. Alle hadde arbeidet ved avdelingen i mer enn tre måneder, hadde pasientkontakt og hadde fått samtaleverktøyet VOSOD.

Analysene viste at informantene syntes at VOSOD hadde bidratt til økt bevissthet og mer oppmerksomhet på temaet seksualitet. De opplevde at de fikk økt kompetanse om teamet.

Noen tok oftere opp temaet i samtaler med pasientene, mens andre påpekte at de fortsatt ikke hadde tilstrekkelig med tid til å prioritere det. Resultatet av analysen er sammenfattet i de tre hovedkategoriene bevissthet, kompetanse og motivasjon (tabell 1).

Tabell 1. Hovedkategorier og underkategorier

Bevissthet

Samtlige av informantene var enige om at VOSOD har ført til økt oppmerksomhet og bevissthet rundt temaet seksualitet. Sykepleierne reflekterte over temaet oftere sammen med kollegaene. Noen trakk frem at spesielt dialogkortene har bidratt til dette. De har brukt kortene sammen med andre sykepleiere eller på egen hånd.

En informant fortalte om mer indre refleksjon og at verktøyet har gjort henne mer bevisst på temaet. Hun fortalte at hun har tenkt over sine egne holdninger, og innsett at de kanskje har påvirket hennes til å ikke ta opp temaet tidligere: «Det har påvirket meg på den måten at jeg har blitt mer bevisst og reflektert» (informant 3). «Man er enda mer bevisst på hva det gjør med den fysiske og psykiske helsen til pasientene» (informant 2).

En annen informant fortalte at selv om hun har vært opptatt av å ta opp temaet seksualitet med pasientene sine i mange år, har verktøyet bidratt til økt bevissthet. Informanten fortalte videre at hun tidligere har gjort forskjell på pasientene.

Sykepleierne reflekterte over temaet oftere sammen med kollegaene.

Det var enklere å snakke med yngre pasienter om temaet, men etter VOSOD har hun tatt det opp med enda flere, også eldre pasienter: «Jeg har jo kjent noen av mine pasienter i veldig mange år som jeg aldri har tatt opp emnet med, men etter dette ­– ja, man blir mer bevisst. Så da har jeg jo tatt det opp med dem også, og det er jo godt gjort» (informant 1).

Noen av informantene fortalte at VOSOD har ført til endringer ved dag- og døgnenheten med økt kollektivt søkelys og bevisstgjøring rundt temaet seksualitet. Det har flere ganger blitt satt av tid til refleksjon med dialogkortene samt at seksualitet står på den store tavlen på avdelingen.

Det er mer snakk og refleksjon om seksualitet i personalgruppen, og sykepleierne blir minnet på å ta det opp. Ved poliklinikken var situasjonen annerledes. Informantene fortalte at arbeidstrykket den siste tiden hadde vært ekstra høyt, og det var tidspress. Det var ingen organisert implementering av VOSOD, og det var lite kollektiv oppmerksomhet og refleksjon om temaet seksualitet.

Kompetanse

Alle informantene uttrykte at verktøyet har bidratt til mer kompetanse, dog i forskjellig grad. De sa at kompendiet inneholder relevant informasjon som er lett å forstå, og at de har fått en større forståelse for hva begrepet seksualitet innebærer.

Alle informantene fortalte at kompendiet er konkret, og flere sa at de kan benytte den nye kunnskapen i samtale med pasientene. En av informantene fremhevet spesielt at det tydeliggjør profesjonaliteten til sykepleieren og sammenhengen med revmatologi og helse.

Likevel kunne vedkommende ønske at verktøyet var enda mer konkret og spisset mot hva man skal si, og hvordan. Flere informanter syntes det var nyttig med konkrete tips om hvordan man kan ta opp temaet med pasientene.

«For meg har det ikke vært noe problem å snakke om det, jeg har bare villet vite hva som er beste måten å stille spørsmålet på. Og da var det jo konkrete forslag i det kompendiet. Nå er jeg mye mer avslappet til å ta det opp. Nettopp fordi jeg vet hvordan man kan gå inn, og jeg føler at jeg har funnet min måte å ta det opp på, ut ifra det verktøyet» (informant 2).

Flere informanter syntes det var nyttig med konkrete tips om hvordan man kan ta opp temaet med pasientene.

Flere av informantene fortalte om spesifikk informasjon fra kompendiet som de syntes var nyttig. Noen trakk spesielt frem tabeller om diagnoser og vanlige plager som kan påvirke seksualiteten. De nevnte at kompendiet tydeliggjør at det er sykepleierens ansvar å ta opp seksualitet, og at temaet må sidestilles med andre grunnleggende behov.

En informant fortalte at hun har blitt mer bevisst på hva hun kan hjelpe pasientene med hvis det blir avdekket utfordringer med den seksuelle helsen: «Jeg synes at spesielt det kompendiet har en del konkrete ting som man kan henge ting på. Selv om jeg kanskje har visst en del av dette fra før, men man har fått repetert det og samlet det veldig, komprimert det på en forståelig og lettfattelig måte. Så jeg vil absolutt si at det har gitt meg mer kunnskap» (informant 3).

Motivasjon

Flere av informantene fortalte at VOSOD har gitt dem økt motivasjon til å ta opp temaet seksualitet. Det gjelder også dem som tidligere syntes det var uproblematisk å snakke om seksualitet. 

Informantene har begynt å se bort fra alder på pasientene, og de kjenner seg tryggere og mer avslappet etter å ha fått samtaleverktøyet. De trakk frem kunnskap, økt bevissthet og betydningen det har for pasientene, som motivasjonsfaktorer: «Du ser det på pasientene at dette betyr mye for dem» (informant 2).

En av informantene fortalte at hun satte seg som mål å ta opp temaet oftere etter å ha lest kompendiet og brukt dialogkortene. Tidligere hadde hun hatt mest søkelys på prevensjon og eventuell planlegging av svangerskap, men etter å ha tatt i bruk VOSOD kunne hun tenke seg å ta opp temaet seksualitet i sine konsultasjoner.

Da informantene ble spurt om hva som var den største forskjellen etter at de hadde fått VOSOD, svarte en av dem slik: «At jeg faktisk snakker om det. Rett og slett. Det er jo en ganske stor forskjell fra å ikke gå inn på temaet, nesten, til å gjøre det. Så det har jo betydd mye» (informant 2).

De trakk frem kunnskap, økt bevissthet og betydningen det har for pasientene, som motivasjonsfaktorer.

Alle informantene synes seksualitet er et viktig tema, men to påpekte at det likevel ikke alltid kan prioriteres, for eksempel når pasienter nettopp har fått en diagnose og skal motta store mengder informasjon. Informantene fortalte at de vil, også etter å ha blitt introdusert for VOSOD, prioritere å snakke om det som er viktigst for den enkelte pasienten.

«Det er så mye informasjon til pasienten at det handler ikke bare om at vi ikke har tid, men pasienten har en begrenset kapasitet om hva han får snakket om og innhentet og hva det er vits i å snakke om» (informant 4).

«Jeg tenker at det er et veldig, veldig viktig tema som blir løftet frem og opp, samtidig er det jo mange viktige tema vi skal ta oss av som sykepleier i den rollen vi har. Det vil ikke alltid være det som kommer på toppen av prioriteringslista, og det er kanskje også greit» (informant 3).

Diskusjon

Hensikten med denne artikkelen er å utforske hvordan samtaleverktøyet VOSOD kan bidra til at sykepleiere snakker om seksualitet med pasienter som har en kronisk (revmatisk) sykdom.

Hovedfunnene viser at informantene erfarte at VOSOD var nyttig, og at det gav sykepleierne økt kunnskap og bevissthet rundt temaet seksualitet. Motivasjonen til å snakke med pasientene om seksualitet ble også økt.

Funnene viser også at for å lykkes med implementeringen av et slikt samtaleverktøy i klinisk praksis er det viktig at sykepleierne setter av tilstrekkelig tid til å bli kjent med verktøyet, hvordan de kan bruke det, og når temaet skal prioriteres.

Sykepleierne fikk økt bevissthet

Funnene i denne artikkelen viser at sykepleierne økte bevisstheten om og søkelyset på temaet seksualitet etter innføringen av VOSOD. Noen fortalte om en personlig, indre prosess, og andre fortalte at dette gjaldt i hele personalgruppen.

Den økte kollektive oppmerksomheten kan ha en positiv innvirkning når det gjelder å bryte ned barrierer for å ta opp temaet, slik flere studier viser (8, 9, 14). Personlige holdninger, egenskaper, forutinntatte overbevisninger og redsel for å trå over pasientenes grenser hindrer sykepleiere i å ta opp temaet seksualitet med dem (12).

Kompetanseheving kan bidra til å bryte tabuet rundt seksualitet og bryte barrierene for å ta opp temaet med pasientene (9, 14). En av sykepleierne hadde blitt bevisst på at hun hadde behandlet pasientene forskjellig, og at teamet seksualitet ble oftere diskutert med yngre pasienter.

Bevisstheten hadde imidlertid ført til at hun også tok opp temaet med eldre pasienter etter å ha blitt kjent med VOSOD. For sykepleierne i denne gjennomgangen bidro verktøyet til å sette i gang noen indre prosesser om egen bevissthet. I tillegg medførte det økt refleksjon og diskusjon i hele personalgruppen om hvordan de kan bruke VOSOD.

God seksuell helse har stor betydning for pasientene

Sykepleiernes økte kompetanse medførte at de følte seg tryggere i samtalen med pasientene. De hadde fått mer kunnskap om hvordan de kan innlede en samtale med pasienten (10, 12), hvordan revmatiske sykdommer kan påvirke pasientenes seksualitet, og at god seksuell helse har stor betydning for pasientenes fysiske og psykiske velvære.

Selv om helsepersonell mener at seksualitet er et viktig tema (9, 12, 14), oppgir de mangel på kunnskap som en av grunnene til at temaet ikke tas opp (9). Pasientene ønsker pålitelig og fordomsfri informasjon om seksualitet og muligheten til å samtale om eventuelle seksuelle problemer (6, 7, 11).

Den nasjonale strategien for seksuell helse (3) understreker også at helsepersonell må ha kunnskap om seksualitet som ressurs for å hjelpe pasientene i å mestre sykdommen.

VOSOD er et nyttig verktøy

Tilstrekkelig kunnskap (11) og et kollektivt søkelys med felles refleksjon og normalisering av temaet seksualitet (9) er nødvendig for å ivareta pasientenes behov for at teamet seksualitet tas opp i konsultasjoner med pasientene.

Sykepleieren skal gi relevant informasjon enten pasienten etterspør det eller ikke.

Funnene i denne gjennomgangen tyder således på at VOSOD er et nyttig verktøy for sykepleierne for å bli bedre på å samtale om temaet seksualitet med pasientene. VOSOD tydeliggjør at det er sykepleierens ansvar å ta opp temaet seksualitet, og sykepleieren skal være profesjonell i møte med pasienten (6, 8, 9).

Det er viktig for pasienten å snakke om seksualitet (6, 7), og sykepleieren har ansvar for å gi helhetlig omsorg og ivareta pasientens grunnleggende behov, også seksualitet (4, 6). Sykepleieren skal gi relevant informasjon enten pasienten etterspør det eller ikke (15), og kunnskap er viktig for å kunne gi denne informasjonen (3).

Pasienter ønsker å snakke om sine utfordringer

Informantene i denne undersøkelsen forteller at VOSOD har økt deres motivasjon til å ta opp temaet seksualitet med pasientene. Selv om en av sykepleierne fortalte at det var utfordrende å snakke om seksualitet, hadde VOSOD medført at hun hadde satt seg som personlig mål å inkludere temaet i pasientsamtalene.

Pasientene ønsker å snakke med helsepersonell om utfordringer knyttet til seksualitet (7). Det kan gi dem mer kunnskap om hvordan sykdommen kan innvirke på seksualiteten, og mindre dårlig samvittighet overfor partneren. God seksuell helse kan også fremme mestring av sykdommen.

I samtaler med pasientene har sykepleierne en unik mulighet til å fange opp eventuelle problemer pasienten kan ha når det gjelder seksualiteten (10, 14). Da er det behov for tilstrekkelig med tid (7, 8, 10). I denne undersøkelsen viste det seg at organisering av enheten, arbeidsoppgaver og tidspress medførte at teamet seksualitet ble nedprioritert i pasientsamtalene.

Enheter som var organisert slik at det var tid til og rom for at sykepleierne kunne reflektere sammen over hvordan de kunne bli bedre på å samtale med pasientene om seksualitet, lyktes bedre med å innlemme temaet i samtalene. Å etablere rutiner, retningslinjer og organisere arbeidsoppgaver kan derfor være viktige tiltak for å ta opp temaet seksualitet med pasientene (10).

Konklusjon

VOSOD er et nyttig samtaleverktøy for sykepleierne. Det har medført at de har fått økt kunnskap om seksualitet og betydningen av god seksuell helse for pasienter med revmatisk sykdom.

Verktøyet har også ført til at sykepleierne føler seg tryggere på å ta opp temaet seksualitet med pasientene. De har dessuten blitt mer bevisst på hvor viktig det er å ta initiativ til å snakke om seksuell helse med pasientene.

Funnene viser imidlertid at det er viktig at ledelsen og de ansatte i fellesskap diskuterer rutiner, retningslinjer og organisering av arbeidsoppgaver som er hensiktsmessig i de ulike enhetene. Det må settes av tilstrekkelig med tid slik at sykepleierne kan bli kjent med verktøyet og bruke det.

Referanser

1.       Verdens helseorganisasjon (WHO). Sexual health. Genève: WHO; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/health-topics/sexual-health#tab=tab_1 (nedlastet 04.05.2021).

2.       Sykepleien. Temanummer: #Hva er egentlig sykepleie? Sykepleien. 2019:105(1). Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2021/03/sykepleien-12021-seksualitet (nedlastet 18.05.2021).

3.       Helse- og omsorgsdepartementet. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf (nedlastet 04.05.2021).

4.       Nortvedt F, Kristoffersen NJ, Skaug E-A. Grunnleggende sykepleie: grunnleggende behov. Bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016.

5.       Gregersen AG, Grønseth R. Klinisk sykepleie. Bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016.

6.       Traumer L, Jacobsen MH, Laursen BS. Patients’ experiences of sexuality as a taboo subject in the Danish healthcare system: a qualitative interview study. Scand J Caring Sci. 2019;33(1):57–66. DOI: 10.1111/scs.12600

7.       Helland Y, Dagfinrud H, Haugen M-I, Kjeken I, Zangi H. Patients’ perspectives on information and communication about sexual and relational issues in rheumatology health care. Musculoskeletal Care. 2017;15(2):131–9. DOI: 10.1002/msc.1149

8.       Dyer K, das Nair R. Why don’t healthcare professionals talk about sex? A systematic review of recent qualitative studies conducted in the United kingdom. J Sex Med. 2013;10(11):2658–70. DOI: 10.1111/j.1743-6109.2012.02856.x

9.       O’Connor SR, Connaghan J, Maguire R, Kotronoulas G, Flannagan C, Jain S, et al. Healthcare professional perceived barriers and facilitators to discussing sexual wellbeing with patients after diagnosis of chronic illness: a mixed-methods evidence synthesis. Patient Educ Couns. 2019;102(5):850–63. DOI: 10.1016/j.pec.2018.12.015

10.     Saunamäki N, Engström M. Registered nurses’ reflections on discussing sexuality with patients: responsibilities, doubts and fears. J Clin Nurs. 2014;23(3–4):531–40. DOI: 10.1111/jocn.12155

11.     Fennell R, Grant B. Discussing sexuality in health care: a systematic review. J Clin Nurs. 2019;28(17–18):3065–76. DOI: 10.1111/jocn.14900

12.     Dammen S, Grønning K. Sykepleiere kvier seg for å spørre om seksuell helse. Sykepleien. 2020;108(82952):82952. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2020.82952

13.     Dalland O. Metode og oppgaveskriving. 9. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017.

14.     Pascual A, Wighman A, Littooij EC, Janssen TWJ. Sexuality as part of rehabilitation? A qualitative study on the perceptions of rehabilitation nurses on discussing patient sexuality during clinical rehabilitation. Disabil Rehabil. 2019;15;1–8. DOI: 10.1080/09638288.2019.1670271

15.     Norsk Sykepleierforbund (NSF). Yrkesetiske retningslinjer. Oslo: NSF; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet 18.05.2021).

0 Kommentarer