Barneansvarlig personell har fått nytt kunnskapsgrunnlag

Barneansvarlig personell er en funksjon som spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å ha i store deler av virksomheten (1). Alle enheter som jobber med psykisk helse og rusbehandling, og enheter som har pasienter med alvorlig somatisk sykdom eller skade, skal ha barneansvarlige.

De som har barneansvarligrollen, har en støttefunksjon for sine kolleger. Sammen med helsepersonell og ledere skal de sørge for at barn som er pårørende, eller pasientens barn og søsken, får den informasjonen og oppfølgingen de trenger når foreldrene eller søsken er syke eller dør.

Dokumentet er for barneansvarlige og ledere

Kunnskapsgrunnlaget gir forslag til hvilke oppgaver barneansvarlig personell bør ivareta, og hvilken kompetanse de trenger. Siden barneansvarligrollen er avhengig av god lederstøtte, gir dokumentet også forslag til oppgaver og ansvar for ledere (2).

Kunnskapsgrunnlaget gir forslag til hvilke oppgaver barneansvarlig personell bør ivareta.

Dokumentet er tenkt som et grunnlagsdokument eller oppslagsverk der barneansvarlige og ledere i spesialisthelsetjenesten kan hente kunnskap og ideer til hvordan de kan ivareta og organisere funksjonen som barneansvarlig, slik at den kan tilpasses deres egen virksomhet.

Dokumentet kan eksempelvis brukes til å gi innhold til funksjonsbeskrivelser, kompetansekrav eller opplæringsverktøy for barneansvarlige.

Helseforetakene har etterlyst klarere anbefalinger

Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene har vært et samarbeid med koordinatornettverket, et eget fagnettverk som BarnsBeste drifter for spesialisthelsetjenesten. Alle aktuelle helseforetak samt fire private sykehus er medlemmer av koordinatornettverket, som har eksistert siden 2011.

Barneansvarlig personell har vært et tema som koordinatornettverket har samarbeidet om lenge. Helseforetakene har over tid etterlyst klarere og mer konkrete anbefalinger for hvordan rollen som barneansvarlig skal ivaretas.

Alle helseforetakene i Norge har barneansvarlig personell ved sine sykehus. Det finnes nå over 2200 barneansvarlige ved helseforetakene rundt om i landet (3). Dette tallet ser ut til å øke jevnt og trutt. Det sier noe om at funksjonen har fått en viktig rolle i arbeidet med å ivareta barn som pårørende. Det vitner også om et fagfelt i vekst og utvikling.

Barneansvarliges oppgaver og ansvar må konkretiseres

Det viktigste målet med kunnskapsgrunnlaget er å gi anbefalinger for en mer konkret og enklere forståelse av hvilke oppgaver som kan inngå i barneansvarligrollen.

Beskrivelsen av rollen i dagens lovverk og statlige føringer (4, 5) kan oppleves som abstrakt, overordnet og lite utfyllende. Det kan ha ført at vi ser en stor variasjon i hvordan barneansvarlige forstår og utfører oppgavene sine i dag (3).

Kunnskapsgrunnlaget anbefaler, beskriver og eksemplifiserer fire hovedoppgaver for barneansvarlig personell:

• Veilede og støtte: Denne oppgaven handler om å veilede kolleger i arbeidet med å ivareta pasientens barn, søsken og familie.
• Etterspørre ivaretakelse av pasienter, barn og familie: Barneansvarlige skal bidra til å sikre at barns behov blir ivaretatt, og at pasientene får tilbud om hjelp til å mestre foreldrerollen. Oppgaven handler om å etterspørre hos egne kolleger om pasientens barn og søsken har fått tilstrekkelig informasjon og oppfølging.
• Medvirke i opplæring og undervisning: Barneansvarlig personell kan bidra i opplæring og undervisning av kolleger der de jobber. Det er viktig at opplæring om barn som pårørende i størst mulig grad inngår i enhetenes øvrige kompetansehevende tiltak.
• Tilrettelegge for kontakt med barn og familier: Barneansvarlig kan bistå med å legge til rette for at barn, søsken og familier kan besøke og opprettholde kontakt med pasientene når de mottar helsehjelp.

Funksjonen må tilpasses de kliniske virkelighetene

I tillegg til de fire hovedoppgavene beskriver kunnskapsgrunnlaget andre tilleggsoppgaver for barneansvarlig personell. Slike oppgaver kan være aktuelle hvis lokale forhold ved en enhet tilsier at det er hensiktsmessig for å ivareta barn som pårørende eller etterlatte.

En viktig erfaring fra helseforetakene og barneansvarlige rundt om i landet er betydningen av å tilpasse funksjonen som barneansvarlig og arbeidet med barn som pårørende til de ulike kliniske virkelighetene som eksisterer i spesialisthelsetjenesten (3).

Kompetansemålene er tilpasset hovedoppgavene for barneansvarlige.

Derfor bør ledere og barneansvarlige alltid vurdere og avklare hvilke oppgaver barneansvarlig personell skal ivareta, og hvilket ansvar de har på enheten hvor de jobber.

Kunnskapsgrunnlaget beskriver også sentrale kompetansemål for barneansvarlig personell. Kompetansemålene er tilpasset hovedoppgavene for barneansvarlige. Eksempelvis må de kunne ivareta de fire hovedoppgavene, de må kunne anvende og formidle foretakets retningslinjer om barn som pårørende, og de må være motivert for å ha et familieperspektiv når de behandler sykdom og avhengighet.

Barneansvarligrollen må være lederforankret

Arbeid med barn som pårørende og barneansvarligfunksjonen er avhengig av god lederforankring i helseforetakene (3, 6). Ledere i spesialisthelsetjenesten har ansvar for at deres eget foretak har barneansvarlig personell i nødvendig utstrekning.

De har også ansvar for at funksjonen organiseres i tråd med aktuelle lovbestemmelser og statlige føringer, og at barneansvarlige har tilstrekkelig tid og ressurser til å ivareta oppgavene sine (4).

Kunnskap og erfaring fra helseforetakene viser imidlertid at lederstøtten for barneansvarligfunksjonen ikke alltid er tilstrekkelig, og at den varierer både innad og mellom foretakene (3, 6).

Arbeidet i koordinatornettverket har også avdekket at barneansvarlig personell kan oppleve liten grad av oppfølging og prioritet fra lederne sine. Barneansvarlige opplever også at de tillegges et større ansvar for arbeidet med barn som pårørende enn det de har mulighet og myndighet til å ivareta.

Lederes oppgaver og ansvar må tydeliggjøres

For å tydeliggjøre hva som er lederes oppgaver og hva som er ansvaret i funksjonen som barneansvarlig, har kunnskapsgrunnlaget et eget kapittel for ledere. Dette gjelder både ledere på et overordnet foretaksnivå og på enhetsnivå.

Kunnskapsgrunnlaget beskriver både hvilket ansvar ledere har, og hvilke vurderinger og beslutninger de må gjøre for å støtte barneansvarlig personell. Det inkluderer også anbefalinger for de som er koordinatorer for arbeidet med barn som pårørende i helseforetakene.

Så godt som alle foretak i spesialisthelsetjenesten i Norge har personell med koordineringsfunksjon eller fagansvar for arbeidet med barn som pårørende. Den vanligste betegnelsen for slikt personell er foretakskoordinator for barn som pårørende.

En arbeidsgruppe har jobbet med dokumentet

Som nevnt har arbeidet med kunnskapsgrunnlaget vært et samarbeid mellom BarnsBeste og koordinatornettverket som BarnsBeste drifter for spesialisthelsetjenesten.

En arbeidsgruppe har jobbet med selve innholdet i dokumentet. Arbeidsgruppen er rekruttert fra koordinatornettverket og har hatt deltakere fra alle de fire helseregionene. BarnsBeste har ledet arbeidet.

Anbefalingene i dokumentet er basert på ønsker og erfaringer fra ulike aktører.

Anbefalingene i dokumentet er basert på ønsker og erfaringer fra ulike aktører. Det er tatt utgangspunkt i erfaringskunnskap fra brukere, helsepersonell, barneansvarlige og helseforetak samt fagkunnskap og forskning. Dokumentet er også utarbeidet i tråd med gjeldende lovverk og statlige føringer.

Kunnskapsgrunnlaget har vært på høringsrunder ved alle aktuelle helseforetak samt til brukerrepresentanter som er oppnevnt av de regionale brukerutvalgene i spesialisthelsetjenesten.

Dokumentet skal tette et kunnskapshull

Arbeidet som koordinatornettverket og BarnsBeste har gjennomført om barneansvarlig personell, har avdekket at kunnskapen og forskningen om barneansvarligfunksjonen er mangelfull. Dette gjelder særlig kunnskap om barneansvarliges oppgaver og ansvar (2).

Denne erkjennelsen er også mye av bakgrunnen for hvorfor BarnsBeste og koordinatornettverket har utarbeidet dette kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene for barneansvarlig personell.

Ett mål er at kunnskapsgrunnlaget kan bidra til å tette noe av det kunnskapshullet som er avdekket, og at det kan være en kilde til inspirasjon når helseforetakene skal gi innhold til den viktige barneansvarligfunksjonen.

BarnsBestes intensjon er å fortsette å bygge kunnskapen om barneansvarlig personell sammen med de som utgjør fagfeltet: barn som pårørende. Dokumentet vil bli oppdatert og evaluert av BarnsBeste gjennom å inkludere ny kunnskap og nye erfaringer. Dokumentet kan leses og lastes ned fra barnsbeste.no.

Referanser

1.       Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61 (nedlastet 18.03.2022).

2.       Sørlandet sykehus. BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger for barneansvarlig personell, ledere og foretakskoordinatorer. Kristiansand: Sørlandet sykehus; 2022. Tilgjengelig fra: https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste/barneansvarlig-personell (nedlastet 18.03.2022).

3.       Thorsen E, Bjørnestad ED, Romedal S. Barneansvarlig personell. Resultater fra en undersøkelse om barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten. Kristiansand: BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende; 2019. Tilgjengelig fra: https://sshf.no/seksjon/BarnsBeste/Documents/BarnsBeste-Barneansvarlig-unders%C3%B8kelse-2019.pdf?fbclid=IwAR112iKJjWOyPgBfPoCrr3IOoZyu6-dBCe5yU8U9m2-Arie4GCBemc1Br0U (nedlastet 18.03.2022).

4.       Helsedirektoratet. Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. IS-5/2013. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf/_/attachment/inline/1d186908-1abd-4a5d-933f-74d6c87c06af:aaf7b8b49a38f5dac238997d3ce6ccd36881821f/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf (nedlastet 18.03.2022).

5.       Helsedirektoratet. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [oppdatert 28.01.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder (nedlastet 18.03.2022).

6.       Ruud T, Birkeland B, Faugli A, Hagen K A, Hellman A, Hilsen M, et al. Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-0522. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/barn-som-parorende-resultater-fra-en-multisenterstudie/Barn%20som%20p%C3%A5r%C3%B8rende%20%E2%80%93%20Resultater%20fra%20en%20multisenterstudie.pdf/_/attachment/inline/80ae6065-0af7-4daa-a6b7-57e6fb2949a8:dad0550eeafb0d50eacdd3662f66ba833bd5dc05/Barn%20som%20p%C3%A5r%C3%B8rende%20%E2%80%93%20Resultater%20fra%20en%20multisenterstudie.pdf (nedlastet 18.03.2022).