fbpx Hjertesykes erfaringer gjør rehabiliteringen bedre Hopp til hovedinnhold

Hjertesykes erfaringer gjør rehabiliteringen bedre

To personer holder rundt et hjerte
SAMARBEID: Prosjektet «Brukeren i sentrum» utvikler en tjeneste som bidrar til at personer med hjertesykdom og deres pårørende får økt mestring og livskvalitet i hverdagen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Brukerrepresentanter og fagpersoner samarbeider for å utvikle et enda bedre tilbud for hjerterehabilitering. Brukerne har erfaringer som kan være nyttige og forståelige for andre hjertesyke. 

Hovedbudskap

I prosjektet «Brukeren i sentrum» har erfarne brukere, pårørende og fagpersoner samarbeidet om å videreutvikle hjerterehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Systematisk arbeid med brukermedvirkning på tjenestenivå har vært et av suksesskriteriene. Denne artikkelen beskriver hvordan vi har arbeidet med brukermedvirkning i praksis, og sammenfatter resultater fra evalueringer av prosjektet.

«Brukeren i sentrum» er et treårig helseprosjekt finansiert av Stiftelsen Dam. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en tilpasset tjeneste som bidrar til økt mestring og livskvalitet i hverdagen for personer med hjertesykdom og deres pårørende.

Prosjektet er gjennomført ved Unicare Røros, som tilbyr rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten til pasienter med hjertesykdom.

Hjerterehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros

Målgruppen for hjerterehabilitering ved Unicare Røros er personer som har hatt hjerteinfarkt, har gjennomgått hjertekirurgi eller har andre hjertesykdommer.

Formålet med hjerterehabiliteringen er å sette deltakerne i stand til å håndtere fysiske og psykiske følger av sykdom og kunne fortsette med gode livsstilsvalg etter hjemkomst. Det dreier seg om å forebygge sykdomsutvikling, opprettholde livskvalitet og fremme mestring. Rehabiliteringen kan for mange være et vendepunkt, hvor livsstilsendringer er sentralt.

Kilde: Unicare Røros

Brukermedvirkning skal skje på flere nivåer, og nivåene reguleres av ulike lovverk på individnivå, tjeneste- og systemnivå og system- og politisk nivå.

For å nå målet har vi arbeidet systematisk med brukermedvirkning på tjenestenivå og prøvd ut en modell hvor fagpersoner og brukerrepresentanter inngår i et likestilt samarbeid i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbud og tjenester for personer med helseutfordringer eller deres pårørende (1).

Samarbeidsmodellen innebærer involvering av fag-, erfarings- og brukerkunnskap og hvordan de utfyller hverandre (2). Modellen bidrar til at ulike perspektiver og kunnskap bringes inn i utviklingen av tjenesten eller tilbudet, slik at det best mulig tilpasses brukeres, pasienters og pårørendes behov og bidrar til å mestre hverdagen med helseutfordringer.

I prosjektet har vi lagt vekt på å styrke den helsepedagogiske kompetansen til fagpersoner og brukerrepresentanter for å tilrettelegge for læring og mestring hos pasientene (heretter kalt deltakerne). I tillegg har vi i prosjektet arbeidet med å utvikle og forbedre rehabiliteringsforløpet fra institusjon til hjemkommune for deltakerne.

I denne fagartikkelen retter vi oppmerksomheten mot brukermedvirkning på tjenestenivå. Vi vil først redegjøre for begrepet brukermedvirkning før vi beskriver hvordan vi har arbeidet med brukermedvirkning på tjenestenivå i praksis.

Til slutt vil vi oppsummere våre erfaringer fra arbeidet med samarbeidsmodellen samt resultater fra evalueringer av samarbeidet slik fagpersoner, brukerrepresentanter, personer med hjertesykdom og pårørende har opplevd det.

Hva er brukermedvirkning?

De siste årene har brukermedvirkning blitt fremhevet som et sentralt virkemiddel for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgssektoren (1).

Definisjon av brukermedvirkning
  • Begrepet brukermedvirkning er mangfoldig, og det eksisterer en rekke ulike definisjoner. Det er vanlig å skille mellom brukermedvirkning på tre nivåer, henholdsvis individ-, tjeneste- og systemnivå.
  • Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på sitt individuelle støtte- eller behandlingstilbud. Det betyr at den enkelte skal påvirke forhold som gjelder seg selv og egne behov.
  • Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter inngår i et likestilt samarbeid med fagpersoner fra tjenesteapparatet. De er aktivt deltakende ved utveksling av kunnskap og erfaringer for å endre behandlingstilbud og tjenester.
  • Brukermedvirkning på systemnivå er en arbeidsform hvor brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester som har allmenn betydning, og deltar i råd eller utvalg på styringsnivå.

Kilde: mestring.no

Hensikten med brukermedvirkning er å bidra til å styrke kvaliteten på tjenestene ved å tilpasse dem bedre til deltakeres og pårørendes behov. Brukermedvirkning på alle nivåer anses som viktig både blant myndigheter, fagpersoner og forskere og er godt forankret i lovverket (3, 4).

Fagmiljø og brukerorganisasjoner har utviklet veiledere for brukermedvirkning (5), og brukermedvirkning i forskning har blitt en obligatorisk del av forskningsprosessen (6).

Involvering av brukere påvirker tjenesten

Flere nylig publiserte artikler har sett på betydningen av brukermedvirkning på tjenestenivå. En litteraturstudie fra 2020 av 34 primærstudier undersøkte innvirkningen av å aktivt involvere pasienter, brukere, brukerrepresentanter eller pårørende i utvikling av helsetjenester (7).

Resultatene viste at involvering av brukerne i tjenesteutvikling har innflytelse på tjenestens form og innhold. Samarbeidsprosessen resulterte også i mange positive ringvirkninger både for fagpersoner og pasienter og brukere. For eksempel opplevde både fagpersoner og brukere å få økt samarbeidskompetanse.

Resultatene viste at det var verdifullt for pasientene at både fagpersoner og erfarne brukere var kursledere sammen.

En annen litteraturstudie som inkluderte 47 studier, undersøkte effekten og utbyttet av deltakelse i lærings- og mestringstilbud for voksne pasienter (8). Resultatene viste at det var verdifullt for pasientene at både fagpersoner og erfarne brukere var kursledere sammen.

Pasientene opplevde at erfarne brukere bidro til at informasjon ble enklere å forstå, og at hierarkiet mellom helsepersonell, brukere og pasienter ble mindre og bidro til å fremme støtte og gi håp.

En dansk randomisert kontrollert studie (9) har undersøkt om effekten av et hjerterehabiliteringstilbud bidro til at deltakerne fortsatte å være fysisk aktive etter at tilbudet var avsluttet.

I intervensjonsgruppen samarbeidet erfarne brukere på lik linje med helsepersonell i planleggingen og gjennomføringen av intervensjonen. I kontrollgruppen var det kun helsepersonell som underviste.

Etter avsluttet intervensjon, som varte i åtte uker, fortsatte signifikant flere pasienter fra intervensjonsgruppen å trene sammenliknet med kontrollgruppen.

Erfarne brukere har vært lite involvert i tilbud

Til tross for økt oppmerksomhet på brukermedvirkning de siste årene er vårt inntrykk at det er lite søkelys på brukermedvirkning på tjenestenivå gjennom aktiv involvering av erfarne brukere i planlegging, gjennomføring og evaluering av rehabiliteringstilbud.

Ved oppstart av prosjektet «Brukeren i sentrum» gjennomførte vi en kartlegging av de andre hjerterehabiliteringstilbudene ved private rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.

Kartleggingen viste at av de 19 hjerterehabiliteringstilbudene vi kontaktet, arbeidet ingen systematisk med brukermedvirkning på tjenestenivå i utformingen eller forbedringen av sine tilbud.

Et likeverdig samarbeid ligger til grunn

Med utgangspunkt i en samarbeidsmodell for systematisk arbeid med brukermedvirkning utviklet av lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten (2), ønsket vi å videreutvikle hjerterehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros.

Samarbeidsmodellen legger til grunn et likeverdig samarbeid mellom fagpersoner og erfarne brukere, hvor partene utfyller hverandre og bringer ulike perspektiver og kunnskap inn i utviklingen av tjenesten eller tilbudet (1). Vårt mål var å sikre at hjerterehabiliteringstilbudet er tilpasset målgruppens behov.

Vi etablerte en arbeidsgruppe bestående av brukerrepresentanter, ansatte fra tverrfaglig hjerteteam, representanter fra ledelsen, en representant fra Røros kommune og prosjektlederen. Arbeidsgruppen besto av 15 medlemmer, og sju av disse var brukerrepresentanter.

Hva er en brukerrepresentant?

Med brukerrepresentant menes en som representerer brukere av tjenester. Det kan være en som selv lever med en sykdom, en som er nærperson til en som lever med sykdom, eller en som er ansatt eller tillitsvalgt i en brukerorganisasjon.

Kilde: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (10)

Hvordan rekrutteres brukerrepresentanter?

For å rekruttere brukerrepresentanter henvendte vi oss til Landsforeningen for hjerte- og lungesykes lokallag i Røros (LHL Røros). Vi ønsket å verve ressurspersoner som lever med hjertesykdom, og deres nærpersoner, slik at vi kunne benytte både bruker-, pasient- og pårørenderepresentanter i utviklingen av hjerterehabiliteringstilbudet.

Vi kontaktet også noen brukerrepresentanter etter endt opphold på hjerterehabiliteringen og forespurte dem om de kunne tenke seg å delta.

Gjennom dialog fant vi sammen ut om de hadde de nødvendige egenskapene for å delta i prosjektet.

Alle brukerrepresentantene ble innkalt til en samtale der de fikk informasjon om prosjektet og hvilke oppgaver, roller og ansvar de skulle ha som brukerrepresentanter. Gjennom dialog fant vi sammen ut om de hadde de nødvendige egenskapene for å delta i prosjektet.

Hvilke egenskaper må en brukerrepresentant ha?

For å kunne være brukerrepresentant må man ha et bearbeidet og reflektert forhold til sin egen hjertesykdom eller det å være pårørende. Man må kunne sette ord på og formidle sine erfaringer, både utfordringer gjennom sykdomsforløpet og ulike tiltak man har gjort underveis for å mestre situasjonen sin.

Brukerrepresentanten må ha evne til å representere og snakke på vegne av målgruppen. Vi ønsket også at brukerrepresentantene hadde kunnskap om helsetjenesten og hvordan den er bygd opp, for å kunne påvirke diskusjoner og beslutninger i arbeidsprosessen til det beste for målgruppen de representerte.

Fagkunnskap og erfaringskunnskap utfyller hverandre

Tilrettelegging av trygge, gode møteplasser for arbeidsgruppen var nødvendig for å få til et fruktbart samarbeid (11). For å skape et likeverdig samarbeid mellom partene var det viktig å bygge gode relasjoner og tillit til hverandre samt avklare forventninger.

Det var tydelig for begge parter hvilke roller, oppgaver og ansvar de skulle ha i dette arbeidet. I tillegg utarbeidet vi kjøreregler for samarbeidet og et felles mandat. Et likeverdig samarbeid innebærer en felles forståelse for at fagpersoner og brukerrepresentanter bærer med seg ulik kompetanse, og at summen av disse skaper verdi i utviklingen av tjenesten (12).

I prosjektet har vi benyttet didaktisk relasjonsmodell som arbeidsverktøy. Modellen er mye brukt og er til hjelp for å finne svar på hva, hvorfor og hvordan man kan tilrettelegge for gode læringssituasjoner for brukere, pasienter og pårørende (13).

Det er en kompleks prosess å legge til rette for gode rehabiliteringstilbud, og det er mange faktorer som påvirker hverandre. Den didaktiske relasjonsmodellen (se figur 1) bidro til å forenkle komplekse prosesser ved å gi en oversikt over faktorer som er viktig å ta hensyn til ved opplæring av pasienter og pårørende.

Den første oppgaven for arbeidsgruppen var å definere målgruppen og forstå deltakernes forutsetninger for læring. Hvem er deltakerne på hjerterehabiliteringen, hva er deres behov, og hvilke ønsker og ressurser har de?

Videre arbeidet vi med å avklare hovedmålet med hjerterehabiliteringstilbudet. Fantes det en fellesnevner som begge partene kunne enes om? For å finne svar på dette spørsmålet fikk brukerrepresentantene i oppdrag å snakke med minimum to andre personer med hjertesykdom eller pårørende.

Fagpersonene fikk i oppdrag å undersøke fag- og forskningslitteratur samt løfte frem erfaringer fra møtene de hadde hatt med målgruppen over tid. Det var enighet i arbeidsgruppen om at hovedmålet med hjerterehabiliteringen var å gi deltakerne trygghet i form av økt kunnskap, håp og motivasjon.

Etter at målet var bestemt, arbeidet arbeidsgruppen videre med hvilke temaer og hvilket innhold tilbudet skulle bestå av. Informasjon om temaer som symptomer, følelser og reaksjoner, hjertestatus og behandling og praktisk hjelp og støtte til varige livsstilsendringer var viktig.

Økt kunnskap gjennom aktive læringsprosesser gir forståelse og motivasjon for den enkelte til å akseptere sin egen situasjon, forstå hva som har hendt, og la håpet om å leve så normalt som mulig vende tilbake, slik at hverdagsaktiviteter igjen kan spire og gro.

Brukerrepresentantene fortalte om sine erfaringer

Bruk av erfaringsinnlegg ble en sentral del av hvordan vi la til rette for læring, og var viktig for å oppnå hovedmålet for tilbudet. Brukerrepresentantene hadde dermed flere roller og oppgaver i samarbeidet, både som deltakere i arbeidsgruppen som planla tilbudet, og som deltakere med erfaringsinnlegg i selve tilbudet.

Ny film om prosjektet

Prosjektet «Brukeren i sentrum» har produsert en ny film som omhandler brukermedvirkning på tjenestenivå. Se filmen her.

Oppbyggingen av erfaringsinnleggene var tuftet på en felles mal som er mye anvendt i praksisfeltet, med en kort innledning om sykdomsforløp, mens hovedhensikten var å formidle vendepunktet: Hva var det som gjorde at «du kom deg på beina», hvilke endringer er gjort, og hvordan etterleves endringene nå i dag (1)?

Innholdet i historiene til de ulike brukerrepresentantene var forskjellige. En fellesnevner var at alle formidlet tanker, følelser og reaksjoner på det de hadde vært igjennom, og at de i dag lever bra til tross for hjertesykdommen.

Den samme metoden benyttet vi for pårørende ved at pårørenderepresentanten delte sin historie. Gjennom prosjektet fikk vi prøve ut erfaringsinnleggene ved at brukerrepresentantene møtte deltakerne på hjerterehabilitering for å dele «sin historie».

Begge partene lærte av samarbeidet

Ved oppstarten av prosjektet var brukermedvirkning på tjenestenivå ukjent for arbeidsgruppen. Begge partene tilegnet seg viktige erfaringer fra samarbeidsprosessen.

For det første var det nødvendig å bruke tid både på å forstå hva samarbeidet skulle handle om, og å utvikle et samspill preget av likeverdighet. Det å ha og utvise respekt for hverandre mente de hadde vært en viktig forutsetning for å få dette til.

Samarbeidet ga et utbytte de mente de ikke ville fått hvis de hadde arbeidet hver for seg.

Partene rapporterte dessuten om en ekstragevinst ved å samarbeide. Samarbeidet ga et utbytte de mente de ikke ville fått hvis de hadde arbeidet hver for seg. Gevinsten eller merverdien handlet primært om at de har fått tilført nye perspektiver på hva som er viktig for å legge til rette for læring og mestring.

En av fagpersonene uttalte: «Samarbeidet med brukerrepresentantene har gitt økt kunnskap om hva som oppleves nyttig og godt når man har blitt rammet av hjertesykdom.»

En annen fagperson formulerte seg slik: «Brukere har ‘kjent på kroppen’ hvor systemet feiler. Det gjør at vi kan skreddersy et mer målrettet opplegg ut fra hva brukeren får med seg og har behov for.»

En tredje fagperson mente at samarbeidet med brukerne har forbedret tilbudet og gjort at det blir mer treffsikkert for deltakerne. Vedkommende sa: «Vi får utvidet kunnskap og innsikt, og de hjelper oss til å bruke et forståelig språk – ikke med så mange fremmedord. Brukerens erfaring er gull!»

Brukernes historier var gjenkjennelige

Fagpersonell trakk spesielt frem erfaringsinnleggene som nyttige. De registrerte at erfaringer fra en som selv har opplevd det på sin egen kropp, er noe annet enn teoretisk kunnskap. Historiene som brukerrepresentantene delte, var ofte gjenkjennelige og bidro til å normalisere følelser og reaksjoner hos deltakerne.

Brukerrepresentantene fremsto som gode rollemodeller, som igjen kunne gi håp og tro på at «kan du klare det, kan jeg». Fagpersonene erfarte også at temaene som brukerrepresentantene løftet frem i erfaringsinnleggene, var betydningsfulle og fungerte som «døråpnere» for videre samtaler med deltakerne.

Brukerrepresentantene ga også positive tilbakemeldinger på det å dele sin historie. Blant annet verdsatte de det å holde innlegg som deltakerne kjenner seg igjen i, og som kan gi dem mer trygghet og motivasjon. De opplevde det som meningsfullt å bidra med erfaringer som kan komme andre til gode. De erfarte dessuten samarbeidet med fagpersoner som viktig for å kunne bidra til dialog med deltakerne.

Deltakerne evaluerte erfaringsinnleggene

For å få kunnskap om hvilken innvirkning brukerrepresentantenes aktive rolle hadde på deltakernes utbytte av tilbudet, ba vi om en tilbakemelding fra deltakerne og de pårørende om erfaringsinnleggene.

I løpet av prosjektperioden fikk 324 deltakere og 80 pårørende anledning til å evaluere totalt 43 erfaringsinnlegg anonymt. Blant deltakerne var det flest menn, og gjennomsnittsalderen var 63 år. Blant de pårørende var det flest kvinner.

Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene er at både deltakerne og de pårørende hadde et godt utbytte av erfaringsinnleggene. For det første rapporterte de at erfaringsinnleggene og møteplassene mellom bruker- eller pårørenderepresentanten og deltakerne eller de pårørende bidro til å normalisere deres egne reaksjoner fordi de kjente seg igjen i det andre fortalte.

Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene er at både deltakerne og de pårørende hadde et godt utbytte av erfaringsinnleggene.

Andre deltakere trakk frem økt trygghet og mestringsstrategier som et sentralt utbytte av erfaringsinnleggene. En deltaker fremhevet nytten av å høre om ulike mestringsstrategier som de erfarne brukerne fortalte om, for eksempel hvordan man kan «jobbe seg tilbake og venne seg til å se muligheter i stedet for begrensninger», som vedkommende uttalte.

En annen deltaker trakk frem verdien av å høre andre fortelle om vendinger i livet: «Å høre at andre har klart det, gir meg tro på at det skal gå bra for meg også.»

Pårørende pekte også på betydningen av å bli sett og hørt. En av de pårørende sa: «Det er fint at det også er fokus på den som er partner/familie. Det kan nok bli glemt i prosessen, der alt dreier seg om pasienten.» Åpenhet om sin egen situasjon var et viktig tema for de pårørende. En av dem uttalte: «Det å høre andre erfaringer som både er like og ulike. Det er godt å dele.»

Flere pårørende satte dessuten pris på at det ble satt ord på temaer som døden, og en uttrykte at det er viktig: «Å ha et møte med andre pårørende. Å høre deres opplevelser, erfaringer. Å diskutere tema som død.»

Slike tilbakemeldinger fra deltakerne og de pårørende indikerer at møtene med erfarne brukerrepresentanter bidrar positivt til trygghet, håp og mestringstro i hverdagen med sykdom.

Veien videre

På bakgrunn av positive erfaringer med samarbeidet og gode evalueringer fra både fagpersoner, brukerrepresentanter, deltakere og pårørende oppfordrer vi flere til å ta i bruk samarbeidsmodellen. Det gjelder ikke bare innen hjerterehabilitering, men innen rehabilitering og lærings- og mestringsvirksomhet generelt.

Modellen er tidligere positivt evaluert av flere aktører, blant annet fordi den beskriver hvordan man kan jobbe med brukermedvirkning i praksis, noe mange etterlyser. Det er også behov for mer forskning for å få bedre dokumentasjon av effekter gjennom randomiserte kontrollerte forsøk.

Referanser

1.       Vågan A, Heimestøl S, Børve H. En modell for brukermedvirkning innen læring og mestring. I: Vågan A, red. Helsepedagogiske metoder – teori og praksis. Oslo: Gyldendal; 2020. s. 22–40.

2.       Hvinden K. Etablering av lærings- og mestringssentra – historie, grunnlagstenkning, innhold og organisering. I: Lerdal A, Fagermoen MS, red. Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2011. s. 48–62.

3.       Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 (nedlastet 13.08.2021).

4.       Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93#KAPITTEL_1 (nedlastet 13.08.2021).

5.       Kreftforeningen. Veileder i brukermedvirkning – med kreftrammede og pårørende i fokus. Utgitt i samarbeid mellom Kreftforeningen og pasient- og likepersonsorganisasjonene. Oslo: Kreftforeningen; 2014.

6.       Kjelsaas M. Brukernes stemme i forskningen. Michael Quarterly. 2020;17(24):115–78.

7. Olsson ABS, Strøm A, Haaland-Øverby M, Fredriksen K, Stenberg U. How can we describe impact of adult patient participation in health-service development? A scoping review. Patient Educ Couns. 2020;103(8):1453–66.

8.       Stenberg U, Haaland-Øverby M, Fredriksen K, Westermann K, Kvisvik T. A scoping review of the literature on benefits and challenges of participating in patient education programs aimed at promoting self-management for people living with chronic illness. Patient Educ Couns. 2016;99(11):1759–71.

9.       Lynggaard V, Nielsen CV, Zwisler A-D, Taylor RS, May O. The patient education – learning and coping strategies – improves adherence in cardiac rehabilitation (LC-REHAB): a randomised controlled trial. Int J Cardiol. 2017;236:65–70.

10.     Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Når du representerer FFO – en introduksjon til brukerrepresentanter. Oslo: FFO; 2014. Skriftserie nr. 06/14.

11.     Strøm A. Samarbeid i Lærings- og mestringssenteret – brukermedvirkning og makt [doktoravhandling]. Oslo: Universitetet i Oslo; 2010.

12.     Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring (NK LMS). Arbeidsmåten i lærings- og mestringssentrene: standard metode 2011-versjon. Oslo: NK LMS; 2011.

13.     Christiansen B, red. Helseveiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2013.

14.     Hiim H, Hippe E. Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2009.

15.     Bjørndal B, Lieberg S. Nye veier i didaktikken? En innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug; 1978.

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
English

Rekruttering til Hjerteskolen – tilfeldig eller velbegrunnet helsepedagogisk tiltak?

Bildet viser et forstørrelsesglass og hjerteslag
OPPLÆRINGSTILBUD: Deltakelse på Hjerteskolen reduserer morbiditet, øker pasientenes livskvalitet og er sosioøkonomisk lønnsomt. Likevel mangler det nasjonale føringer for tiltaket. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Rekruttering til Hjerteskolen virker tilfeldig, der «det gjelder å få dem på listen». Helsepersonell bør kommunisere bedre i fagmiljøet og utarbeide retningslinjer for rekrutteringen.

Hjerte- og karsykdommer (HKS) er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjertet og blodårene. Årlig behandles omtrent 40 000 pasienter på norske sykehus for HKS. På bakgrunn av økende antall eldre i befolkningen og bedre overlevelse kan vi forvente økt prevalens (1).

Ifølge Meld. St. 19 (2018–2019) (Folkehelsemeldinga) har Norge sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som HKS med 30 prosent innen 2030 (2).

Hjerteskolen er et helsepedagogisk tilbud eller opplæringstilbud til pasienter med HKS som har vært innlagt på sykehus (3). Hjerteskolen tilbyr trening, samtalegruppe og undervisning poliklinisk. Alle pasienter skal ha likeverdig tilgang til tilbudet (4).

Hjerterehabilitering defineres som «summen av aktiviteter og intervensjoner som er nødvendig for å sikre fysiske, mentale og sosiale forhold slik at pasienter med kronisk eller post-akutt hjertesykdom kan komme tilbake til tidligere plass i samfunnet og leve et aktivt liv» (5).

Helsepersonell trenger helsepedagogisk kompetanse for å oppfylle Hjerteskolens mål om pasientopplæring i spesialisthelsetjenesten og imøtekomme kravet i folkehelsemeldingen (2). Helsepedagogikk handler om å legge til rette for pasientopplæring gjennom samhandling, slik at pasienter kan ta grep om sine egne helseutfordringer.

Det er et satsingsområde for regjeringen, som har utarbeidet en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om sin egen helse (6).

Pasientopplæring kan ses i lys av empowerment-tenkningen (myndiggjøring), som innebærer maktomfordeling – fra fagfolk til pasient, medvirkning og synet på pasienten som ekspert på seg selv (6). Deltakelse på Hjerteskolen kan bidra til at pasienter føler at de får makt over sitt eget liv, som igjen kan føre til økt livskvalitet (7).

Pasientopplæring kan være avgjørende for at pasientene skal kunne være delaktige i avgjørelser som gjelder deres eget liv og helse, som er en forutsetning for empowerment (6, 7). I vår studie er søkelyset rettet mot rekrutteringen til Hjerteskolen.

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven (8) har pasienter rett til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin egen helse. Informasjonen skal tilpasses pasientens individuelle forutsetninger (8).

Kongressen European Society of Cardiology i 2018 bestemte at det skal være enkelt å henvise til Hjerteskolen. Samtlige hjertepasienter bør få en uforbeholden anbefaling og henvises systematisk (9). Til tross for anbefalingene om systematiske henvisninger fant Grace og medarbeidere (10) at dette ikke resulterte i høyere deltakelse.

Studier har vist at deltakelse på Hjerteskolen reduserer morbiditet, øker livskvalitet og er sosioøkonomisk lønnsomt (11–16). Til tross for studienes konklusjoner mangler det nasjonale føringer som pålegger norske sykehus å tilby Hjerteskolen.

Per i dag tilbyr 30 helseforetak i Norge et poliklinisk hjerterehabiliteringstilbud, men opplegget er ikke standardisert med tanke på innhold. Det innebærer at både innhold og tilgang til tilbudet varierer, noe som kan påvirke deltakelsen til og virkningen av tilbudet (17).

På landsbasis deltar under 30 prosent av pasientene på Hjerteskolen, men deltakelsesandelen varierer innad i landet (18). Studier viser at de som har størst helsegevinst av å delta på lærings- og mestringstilbud – de som har lavt utdanningsnivå og svak sosioøkonomisk status – ikke nødvendigvis er de som deltar (19).

De vanligste årsakene til at pasienter ikke deltar, er mangel på henvisning, kunnskap og informasjon om tilbudet. Til tross for at antallet henvisninger øker, er fremdeles 19 prosent av pasientene som er innlagt med hjerte- og karsykdommer, ikke henvist til Hjerteskolen (20).

Det er derfor relevant å fremskaffe kunnskap om helsepersonellets refleksjoner og begrunnelser når det gjelder rekruttering til Hjerteskolen.

Hensikten med studien

Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan helsepersonell rekrutterer til Hjerteskolen, og hvilke refleksjoner og begrunnelser de har for rekrutteringen. Kunnskapen kan skape grunnlag for å styrke rekrutteringen og dermed eventuelt bidra til at flere som har behov for helsekompetanse, kan tilegne seg dette.

Forskningsspørsmål

  • Hvordan rekrutterer helsepersonell til Hjerteskolen, og hvilke refleksjoner og begrunnelser har de for rekrutteringen?

Metode

Design

Studiens design var deskriptivt og eksplorativt med kvalitativ metode. Vi benyttet hermeneutiske prinsipper (førforståelse–forståelse, del–helhet, kontekst og historie) i analysen og teksttolkningen.

Ved prosjektstart oppnevnte Lærings- og mestringssenteret ved Akershus universitetssykehus og Oslomet – storbyuniversitetet en referansegruppe som besto av to professorer og en førsteamanuensis fra Oslomet, to sykepleiere, en fysioterapeut fra forskningsarenaen (et sykehus på Østlandet) og en brukerrepresentant for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Brukerrepresentanten hadde erfaringskunnskap som deltaker på Hjerteskolen etter hjertesykdom. Referansegruppen gav tilbakemeldinger på forskningsspørsmålet, analysen og det foreløpige resultatet.

Datainnsamling

Dataene besto av åtte semistrukturerte intervjuer. Metodevalget ble begrunnet ut ifra studiens hensikt, som var å fremskaffe fyldige og detaljerte beskrivelser av helsepersonells refleksjoner, begrunnelser og fremgangsmåter når det gjaldt rekruttering til Hjerteskolen (21).

Forskningsarenaen var to hjertesengeposter på et sykehus på Østlandet. Forskerne ble invitert av helsepersonell ved Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset for å undersøke rekrutteringen til Hjerteskolen. Formålet var å finne ut hvem som deltar eller ikke deltar.

Informantene ble strategisk utvalgt fordi de var rekrutterende helpersonell som ikke var tilknyttet Hjerteskolen på andre måter. Avdelingslederen for hjertesengeposten hjalp forskerne med å komme i kontakt med informantene.

Inklusjonskriteriene var fullført helsefaglig bachelorutdanning eller medisinsk embetseksamen og minimum ett års arbeidserfaring fra en hjertesengepost. Informantene var kvinner og menn med helsefaglig bakgrunn og i ulik alder. I kvalitative utvalg vektlegges felles erfaringer fremfor omfang, og utvalget besto av rekrutterende helsepersonell fra to hjertesengeposter (22).

Førsteforfatteren gjennomførte åtte semistrukturerte intervjuer med en lege, tre fysioterapeuter og fire sykepleiere i alderen 30–40 år høsten 2019. Temaene i intervjuguiden var knyttet til informasjonsformidling om Hjerteskolen og refleksjoner og begrunnelser relatert til rekruttering.

Intervjuene varte i omtrent 75 minutter og fant sted på et egnet rom på sykehuset. Vi transkriberte intervjuene fortløpende.

Analyse

Vi gjennomførte i fellesskap systematisk tekstkondensering basert på beskrivelsene til Malterud (21). Analysen startet med gjentatte lesninger av hele det transkriberte materialet for å danne et helhetsinntrykk.

Vi diskuterte det overordnede inntrykket og identifiserte og tematiserte meningsbærende enheter i teksten. Ord, setninger eller avsnitt ble knyttet til forskningsspørsmålet.

De meningsfulle enhetene ble kondensert til fem underkategorier, som vi så abstraherte i to hovedkategorier. Vi validerte funnene ved å vurdere resultatene opp mot dataene og drøftingene i referansegruppen. Tabell 1 viser de fire trinnene i analyseprosessen.

Tabell 1 om Hjerteskolen

Tabell 2 viser resultatene av analysen.

Etiske aspekter

Personvernombudet for forskning og personombudet ved sykehuset godkjente prosjektet (prosjektnummer 61140). Informantene fikk muntlig informasjon om studien på et informasjonsmøte, og de fikk tilsendt skriftlig informasjon før intervjuene.

De fikk garanti om at de ville være anonyme ved publisering. De fikk informasjon om at det var frivillig å delta, og at de til enhver tid kunne trekke seg uten negative konsekvenser, og de gav informert samtykke.

Resultater

Analysen resulterte i to hovedkategorier med fem underkategorier. Informantene hadde ulike refleksjoner om rekruttering. Resultatet viser at rekrutteringen var preget av tilfeldigheter, mangel på tid og lite definerte systemer.

Rekrutteringen handlet i størst grad om å få satt pasientene på listen over deltakere til Hjerteskolen, som informantene fremstilte som et viktig tilbud.

Tilfeldighetene råder

Et viktig tilbud, men ikke nok tid til rekruttering

Informantene uttrykte at tilbudet var betydningsfullt for pasientene fordi deltakelsen kunne bidra til livsstilsendring og forebygge ny sykdom. En av dem sa følgende: «Jeg mener at alle pasienter har godt av å gå og få informasjonen fordi det mest sannsynlig øker deres livskvalitet etter en hjertehendelse.»

Flere sa at det var utfordrende å prioritere rekruttering når de hadde mange arbeidsoppgaver.

Informantene uttrykte at tilbudet var viktig, men at det var lite tid til rekruttering fordi de måtte prioritere andre oppgaver. En sa det slik: «Vi har nok oppgaver å gjøre, så skal vi gjøre det også. Det er sikkert derfor folk bare henviser og ikke gidder å engasjere seg.»

Flere sa at det var utfordrende å prioritere rekruttering når de hadde mange arbeidsoppgaver. En uttrykte: «Det er jeg usikker på. Alle får jo informasjon, men i de hektiske periodene får de nok dårligere informasjon.» En annen sa følgende: «Jeg rekker ikke å spørre pasientene, bare melder på.»

Rammer og begrensninger

Tolk og relevant informasjonsmateriale var blant rammene som begrenset rekrutteringen. Informantene uttrykte at tolkemangel var utfordrende. En av dem sa: «Jeg må tilstå at det er helt unntaksvis at jeg har gitt informasjon til pasienter med tolk.»

Som en løsning på tolkemangelen fortalte deltakerne at de benyttet en ansatt som snakket urdu. En sa det slik: «Vi fanger jo de fra Pakistan takket være at vi har en kollega, men det forutsetter at han er på jobb.» Flere uttrykte at det kun eksisterte informasjonsmateriale på norsk. En sa: «Den er kun på norsk, det er en ulempe.»

Mangel på system

Mangel på system handlet om mangel på retningslinjer, og rekrutteringen var derfor tilfeldig. Det var ingen tydelig ansvarsfordeling med tanke på hvilken faggruppe som var ansvarlig for rekrutteringen.

På spørsmål om hvem som var ansvarlig for rekrutteringen, var det ikke enighet blant informantene. En sa det slik: «Jeg vet ikke om det blir en sykepleieroppgave eller legeoppgave.»

Informantene uttrykte at kommunikasjon i kollegiet om hvordan de rekrutterte, var fraværende. En svarte følgende på hvordan personalet kommuniserte seg imellom om Hjerteskolen: «Det gjør vi ikke.»

Det gjelder å få dem på listen

Strategi

Informantene uttrykte at de benyttet ulike strategier i rekrutteringen. Strategier som de brukte, var tilpasset kommunikasjon, positiv omtale av tilbudet eller å få legen til å snakke med pasientene om tilbudet. En sa: «Jeg prøver å selge det så godt som jeg klarer, og får dem til å takke ja. Jeg prøver å overbevise, rett og slett.»

Informantene uttrykte varierende resultat i forbindelse med strategibruk. En av dem uttrykte at avdelingen hadde hatt økt oppmerksomhet på betydningen av å sette seg ned med pasientene: «Man blir mer bevisst på å sette seg ned og flinkere til å bruke visittstolene vi har fått.»

Vurderinger

Informantene gjorde ulike vurderinger i forbindelse med rekrutteringen, men en felles vurdering var at samtlige pasienter skulle settes på listen. Deltakerne vurderte hvilket tidspunkt det var hensiktsmessig å rekruttere på, og pasientenes mottakelighet.

En sa: «Jeg ser an situasjonen og hvordan pasienten reagerer. Hvis han ikke er veldig interessert, tar vi bare hjerteinformasjon, ikke Hjerteskolen.» En annen uttrykte: «Det er noen som informerer rett før de skal til angiografi, og da er jo mange pasienter nervøse, så klart.»

Diskusjon

I det følgende diskuterer vi studiens resultater opp mot relevant forskning. Resultatet viser at rekrutteringen var preget av tilfeldigheter, mangel på tid og lite definerte systemer. Rekrutteringen handlet i størst grad om å få satt pasientene på listen over deltakere til Hjerteskolen, som informantene fremstilte som et viktig tilbud.

Tilfeldighetene råder

Resultatene tyder på at informantene mente at tilbudet om Hjerteskolen er viktig, men at utfordringer relatert til tid, systematiske henvisninger, informasjonsmateriale og mangel på tolk påvirker rekrutteringen. 

Man kan anta at måten pasientene rekrutteres på, har betydning for om de velger å delta. Ifølge Beatty og medarbeidere (20) er Hjerteskolen et uutnyttet tilbud fordi få pasienter rekrutteres.

Rekruttering er i denne sammenhengen en samtale mellom helsepersonellet og pasienten, hvor målet er å oppmuntre pasienten til å delta. I vår studie oppga informantene at de rekrutterte pasienter gjennom samtaler.

Lave deltakertall kan imidlertid tyde på at samtaler ikke er tilstrekkelig (20). Ifølge Beatty og medarbeidere (22) kan systematiske henvisninger bidra til økt deltakelse og gjøre rekrutteringen gjennomførbar i en travel arbeidshverdag (20).

Våre informanter fortalte at rekruttering av fremmedspråklige var tilfeldig.

Dersom rekruttering til Hjerteskolen inngår i systematisk arbeid i avdelingen, vil trolig tiden til dette prioriteres. Systematiske henvisninger kan også bidra til å oppfylle målet om likeverdig tilgang til tilbudet (4).

Våre informanter fortalte at rekruttering av fremmedspråklige var tilfeldig. Dermed blir ikke helsetilbudet likeverdig. Grace og medarbeidere (10) fant derimot at systematiske henvisninger ikke medførte høyere deltakelse, men at strategien fremmet rettferdig tilgang.

Dermed er det rimelig å anta at systematiske henvisninger alene ikke er tilstrekkelig for en mer hensiktsmessig utnyttelse av tilbudet. Det kan for eksempel være nødvendig å oversette informasjonsmaterialet til flere språk og øke tolketilgangen for å legge til rette for likeverdig tilgang.

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven (8) har pasienten rett til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin egen helse og sine rettigheter. Informasjonen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger (8).

Bruk av systematiske henvisninger kan imidlertid føre til at samtlige pasienter automatisk blir henvist, men samtidig vil ikke dette nødvendigvis sikre at kravet om individuelle tilpasninger blir nådd.

Systematiske henvisninger kan frarøve pasienten muligheten til å medvirke og kan dermed bli en mottaker, ikke deltaker. Dette er ikke i tråd med empowerment (6).

Rekrutteringen mangler retningslinjer

Gravely-Witte og medarbeidere (23) fant at de oppnådde det høyeste nivået av deltakelse når de benyttet en kombinasjon av systematiske henvisninger og samtale med pasientene. Kombinasjonen kan bidra til mer hensiktsmessig utnyttelse av tilbudet og fremme rettferdig tilgang.

Kombinasjonen av systematiske henvisninger og informasjon som er tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, kan legge til rette for at pasientene kan ta egne beslutninger.

Resultatene tyder på at rekrutteringen til Hjerteskolen mangler struktur i form av retningslinjer. Slike retningslinjer kan muligens sikre pasientens rettigheter om likeverdige helsetjenester.

Ifølge spesialisthelsetjenesteloven (24) har regionale helseforetak ansvar for at hele befolkningen i helseregionen blir tilbudt likeverdig spesialisthelsetjeneste.

Likeverdige tjenester handler om at alle skal ha lik tilgang til helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, økonomi, kjønn, etnisitet og livssituasjon.

Resultatene tyder også på manglende systemer når det gjelder hvilken faggruppe som er ansvarlig for rekrutteringen på sykehuset.

For å oppnå likeverdige tjenester må de regionale helseforetakene organisere tilbudet med utgangspunkt i pasientens forutsetninger og behov (25). Dette arbeidet vil være krevende, men studier har vist at deltakelse på Hjerteskolen reduserer morbiditet, øker livskvalitet og er sosioøkonomisk lønnsomt, da flere returnerer til arbeidslivet (11–16).

Resultatene tyder også på manglende systemer når det gjelder hvilken faggruppe som er ansvarlig for rekrutteringen på sykehuset. Det kan føre til ansvarsfraskrivelse, da de ansatte ikke føler eierskap til arbeidsoppgaven.

For å legge til rette for at de ansatte skal oppleve eierskap, som kan påvirke deres tenkning, praksis og handlinger, kan det være viktig å involvere dem i prosessen med å utarbeide retningslinjer (26).

Tilbudet er poliklinisk, noe som muligens kan bety at også pasientens fastlege kan bidra i rekrutteringen. Det ville innebære behov for samarbeid mellom fastleger og sykehus.

Det gjelder å få dem på listen

Resultatene kan tyde på at strategiene deltakerne benyttet, ikke var i tråd med empowerment, men i større grad var preget av et paternalistisk syn. Resultatene synes å vise at informantene ikke fokuserer på pasientens behov, men sin egen forståelse av hva som er det beste for pasienten. 

Informantene benyttet strategier som handlet om å bruke «strengere stemme», «overbevise pasientene» og «hente legen». Slike strategier kan ha fratatt pasienter motivasjon til å delta på Hjerteskolen.

Innen helsesektoren har det vært et paradigmeskifte fra et paternalistisk syn, hvor fagpersonen vet hva som er best for pasienten, og handler etter egen forståelse, til et syn som er mer i tråd med empowerment, hvor pasienten er ekspert på seg selv og har innflytelse på sin egen behandling (6).

Det er forståelig at informantene i en travel hverdag benytter strategier for å få pasientene på listen fordi de anser tilbudet som viktig.

En slik endring kan være en mer hensiktsmessig rekrutteringsstrategi for å øke deltakelsen. Det er forståelig at informantene i en travel hverdag benytter strategier for å få pasientene på listen fordi de anser tilbudet som viktig. På den annen side kan strategiene som benyttes, påvirke rekrutteringen negativt fordi det da kanskje ikke er pasienten selv som velger å delta.

Rouleau og medarbeidere (27) fant at grunnene til at pasientene ikke deltok på Hjerteskolen, var bekymring for sine egne evner til å engasjere seg samt reisevei. Ifølge Rouleau og medarbeidere (28) kan en kort samarbeidssamtale med pasienten om barrierer øke både intensjonene om å delta og den faktiske deltakelsen.

Helsepedagogikk handler om å gjøre hensiktsmessige vurderinger og valg for å legge til rette for å lære og mestre helseutfordringer (6). Helsepedagogikk er en viktig kompetanse hos helsepersonell i forbindelse med rekruttering.

Informantene oppfatter seg selv som eksperter

Resultatene kan tyde på at informantene oppfatter seg selv som eksperter ved at de vet pasientenes beste. Denne oppfatningen kan påvirke de vurderingene som blir gjort, og dermed rekrutteringen. Eksempelvis uttrykte flere av dem at de meldte på pasientene uten samtykke fordi de mente at det var viktig for pasientene å delta.

Vurderingene kan ha blitt gjort mer eller mindre ubevisst, men det er nødvendig å bli bevisst på hva som gjøres, og hvorfor det gjøres, ved å reflektere over ens egen praksis og egen kompetanse (6).

Kunnskapsbasert praksis er et mål innen helsetjenesten. Kunnskapsbasert praksis handler om at faglige avgjørelser skal baseres på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap og brukerkunnskap (29).

Tilegnelse av kompetanse i forbindelse med rekruttering vil muliggjøre en kunnskapsbasert praksis forankret i forskningsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Dette vil muligens bidra til hensiktsmessig strategibruk og bevisste vurderinger i forbindelse med rekruttering.

Man kan undre seg over om det helsepedagogiske innholdet i helsefaglige utdanninger er i tråd med behovene for kompetanse knyttet til rekruttering (30).

At informantene i liten grad uttrykte sine refleksjoner, kan muligens forklares med mangelfull helsepedagogisk kompetanse, men det kan også handle om hvordan intervjuene ble gjennomført.

Studiens styrker og begrensninger

For å besvare forskningsspørsmålet var det nødvendig å intervjue informantene på sykehuset. Lojalitet til egen arbeidsplass kan ha ført til at de uttrykte seg positivt og i mindre grad vektla negative erfaringer. Observasjoner i tillegg til intervjuer kunne gitt mer dekkende resultater.

I forbindelse med rekrutteringen av informanter inngikk førsteforfatteren og avdelingslederen for hjertesengepost på sykehuset et samarbeid. Dette var nødvendig for å rekruttere informanter, men det kan ha påvirket hvem de rekrutterte.

Informantene var velformulerte, og det kan tenkes at det var grunnen til at de ble valgt. Datamaterialet er ikke nødvendigvis representativt for alle som rekrutterer til Hjerteskolen.

Få oppfølgingsspørsmål i intervjuene kan ha ført til at refleksjonene ikke kom tydelig nok frem, for eksempel når det gjelder den mulige selvmotsigelsen i at tilbudet anses som viktig, men rekruttering preges av tilfeldigheter.

Studiens troverdighet styrkes av at begge forskerne gjennomførte analyser av datamaterialet, men den kunne ha vært styrket ytterligere dersom informantene hadde validert undersøkelsesresultatene. For å oppnå pålitelighet har vi forsøkt å være transparente (vise hva som er gjort) i redegjørelsen av forskningsprosessen.

Det kan være utfordrende å overføre resultatene ut over den lokale konteksten på grunn av manglende nasjonale retningslinjer for Hjerteskolen, men resultatene vil kunne være aktuelle for andre sykehus som tilbyr Hjerteskolen (21). Studien kunne derfor vært styrket dersom datainnsamlingen hadde vært foretatt på flere sykehus.

Konklusjon

Studien identifiserte utfordringer knyttet til rekruttering til Hjerteskolen. Resultatene fra studien tyder på at «tilfeldighetene råder», og at «det gjelder å få dem på listen».

For å forhindre tilfeldig rekruttering kan det være behov for å utvikle systematikk og retningslinjer for rekrutteringen. Kommunikasjon i fagmiljøet om hvordan rekrutteringen foregår, kan være hensiktsmessig.

For å videreutvikle tilbudet og unngå at «det gjelder å få dem på listen», kan det være nyttig at rekrutterende helsepersonell tilegner seg helsepedagogisk kompetanse gjennom utdanning eller praksis.

Referanser

1.       Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karsykdommer i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/hjerte--og-karsykdommer-i-norge---f/#dagens-situasjon-for-hjerte-og-karsykdommer-i-norge (nedlastet 01.05.2019).

2.       Meld. St. 19 (2018–2019). Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf (nedlastet 10.05.2019).

3.       Vestre Viken. Hjerterehabilitering, Ringerike sykehus. Tilgjengelig fra: https://vestreviken.no/behandlinger/hjerterehabilitering-ringerike-sykehus (nedlastet 19.12.2020).

4.       Bratli S. Lærings- og mestringstilbud Oslo. Tilgjengelig fra: https://mestring.no/wp-content/uploads/2013/03/generell-brosjyre-141216-web.pdf (nedlastet 16.05.2019).

5. Verdens helseorganisasjon (WHO). Rehabilitation after cardiovascular diseases, with special emphasis on developing countries. Report of a WHO Expert Committee. Geneva: 1993. World Health Organization technical report series. 0512-3054. 831. Tilgjengelig fra: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/38455/WHO_TRS_831.pdf?sequence=1&isAllowed=y (nedlastet 01.05.2019).

6.       Tveiten S. Helsepedagogikk: pasient- og pårørendeopplæring. Bergen: Fagbokforlaget; 2020.

7.       Stenberg U, Øverby MH, Fredriksen K, Kvisvik T, Westermann KF, Vågan A, et al. Utbytte av lærings- og mestringstilbud. Sykepleien. 2017;(4):52–5.

8.       Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 (nedlastet 23.04.2020).

9.       St. Olavs hospital. Automatisk henvisning får flere på hjerterehab. Tilgjengelig fra: https://stolav.no/fag-og-forskning/kompetansetjenester-og-sentre/nasjonal-kompetansetjeneste-trening-som-medisin/hjerteinfarkt-og-angina-pectoris/automatisk-henvisning-far-flere-pa-hjerterehab (nedlastet 29.08.2020).

10.     Grace SL, Leung YW, Reid R, Wu G, Alter DA. The role of systematic inpatient cardiac rehabilitation referral in increasing equitable access and utilization. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention. 2012 januar–februar;32(1):41–7.

11.     van Engen-Verheul M, de Vries H, Kemps H, Kraaijenhagen R, de Keizer N, Peek N. Cardiac rehabilitation uptake and its determinants in the Netherlands. European Journal of Preventive Cardiology. 2013 april;20(2):349–56. DOI: 10.1177/2047487312439497

12.     Ruano-Ravina A, Pena-Gil C, Abu-Assi E, Raposeiras S, van 't Hof A, Meindersma E, et al. Participation and adherence to cardiac rehabilitation programs. A systematic review. International Journal of Cardiology. 2016 november;223:436–43. DOI: 10.1016/j.ijcard.2016.08.120

13.     Astley MC, Neubeck NL, Gallagher AR, Berry AN, Du AH, Hill AM, et al. Cardiac rehabilitation: unraveling the complexity of referral and current models of delivery. The Journal of Cardiovascular Nursing. 2017 mai–juni;32(3):236–43.

14.     Munkhaugen J, Sverre E, Peersen K, Egge Ø, Eikeseth CG, Gjertsen E, et al. Patient characteristics and risk factors of participants and non-participants in the NOR-COR study. Scandinavian Cardiovascular Journal. 2016 november;50(5–6):317. DOI: 10.1080/14017431.2016.1202445

15.     Peersen K, Munkhaugen J, Gullestad L, Liodden T, Moum T, Dammen T, et al. The role of cardiac rehabilitation in secondary prevention after coronary events. European Journal of Preventive Cardiology. 2017 september;24(13):1360–8. DOI: 10.1177/2047487317719355

16.     Lawler PR, Filion KB, Eisenberg MJ. Efficacy of exercise-based cardiac rehabilitation post–myocardial infarction: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. American Heart Journal. 2011 oktober;162(4):571–84. DOI: 10.1016/j.ahj.2011.07.017

17.     LHL. Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst. Tilgjengelig fra: https://www.lhl.no/globalassets/ressurssenter-for-hjerterehabilitering/dokumenter/kartleggingsrapport_inkl_vedlegg.pdf (nedlastet 06.05.2020).

18.     Olsen SJ, Schirmer H, Bønaa KH, Hanssen TA. Cardiac rehabilitation after percutaneous coronary intervention: Results from a nationwide survey. European Journal of Cardiovascular Nursing. 2018 mars;17(3):273–9. DOI: 10.1177/1474515117737766

19.     Bossy D, Knutsen IR, Rogers A, Foss C. Group affiliation in self‐management: support or threat to identity? Health Expectations. 2017;20(1):159–70. DOI: 10.1111/hex.12448

20.     Beatty AL, Li S, Thomas L, Amsterdam EA, Alexander KP, Whooley MA. Trends in referral to cardiac rehabilitation after myocardial infarction: data from the national cardiovascular data registry 2007 to 2012. Journal of the American College of Cardiology. 2014;63:2582–3. DOI: 10.1016/j.jacc.2014.03.030

21.     Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

22.     Lorensen M, Hounsgaard L, Østergaard-Nielsen G. Forskning i klinisk sygepleje –metoder og vidensudvikling. København: Akademisk forlag; 2003.

23.     Gravely-Witte S, W. Leung Y, Nariani R, Tamim H, Oh P, Chan MV, et al. Effects of cardiac rehabilitation referral strategies on referral and enrollment rates. Nature Reviews Cardiology. 2009 desember;7(2):87. DOI: 10.1038/nrcardio.2009.223

24.     Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61 (nedlastet 24.03.2020).

25.     Helse- og omsorgsdepartementet. Likeverdige helse- og omsorgstjenester – God helse for alle. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/2de7e9efa8d341cfb8787a71eb15e2db/likeverdige_tjenester.pdf (nedlastet 06.05.2019).

26.     Jensen BB. Handlekompetance, sundhedsbegreber og sundhedsviden. I: Hounsgaard L, Eriksen J, red. Læring i sundhedsvæsenet: Munksgaard; 2000. s. 191–211.

27.     Rouleau CR, King-Shier KM, Tomfohr-Madsen LM, Aggarwal SG, Arena R, Campbell TS. A qualitative study exploring factors that influence enrollment in outpatient cardiac rehabilitation. Disability and Rehabilitation. 2018 februar;40(4):469–78. DOI: 10.1080/09638288.2016.1261417

28.     Rouleau CR, King-Shier KM, Tomfohr-Madsen LM, Bacon SL, Aggarwal S, Arena R, et al. The evaluation of a brief motivational intervention to promote intention to participate in cardiac rehabilitation: a randomized controlled trial. Patient Education and Counseling. 2018 november;101(11):1914–23. DOI: 10.1016/j.pec.2018.06.015

29.     Jamtvedt G, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert ergoterapi – et bidrag til bedre praksis! Ergoterapeuten. 2008(1):10–8.

30.     Vågan A, Raaen FD, Ødegaard NB, Rajka L-GK, Tveiten S. Helsepedagogikk i læreplaner – en didaktisk analyse. Uniped. 2019;42(04):368–80. DOI: 10.18261/issn.1893-8981-2019-04-04

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.