I behandlingsfellen
Sykepleiere følger familiene gjennom håp, håpløshet, angst og sorg.
Sykepleiere følger familiene gjennom håp, håpløshet, angst og sorg.
Boken Anorektisk skal gjøre behandlere i stand til å hjelpe, pårørende i stand til å holde ut og få enkelte helsearbeidere til å skamme seg, sier forfatter Ingeborg Senneset.
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lindberg seg i å tenke som lege på legevakt.
Vigdis Jarness Reisæter vil ha sykehjemsledere som tør å overskride budsjettene, og en sykepleierutdanning som lærer studentene å skrive avvik. Hun sluttet som sykepleier i 2018 fordi hun ikke orket å gå på akkord med samvittigheten lenger.
– Pasientene vil ikke snakke om medisinen, men om livet og hvordan de har det, sier sykepleier Kristin Bårdsen Aas. Hun driver en brukerstyrt poliklinikk for pasienter med hiv og ME, med god hjelp fra erfaringskonsulent Kim Fangen.
– Det er særlig under forsømmelser vi finner de høyeste tallene. Her antar vi at mye skyldes systemsvik, sier sykepleier og stipendiat Anja Botngård.
En sykepleierstudent ga medisin som skulle vært gitt i munnen, rett i blodet.
– Det er åpenbart at mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, sliter med sin seksualitet og sin relasjon til en partner. Derfor må vi våge å snakke om det, skriver Kent Are Johansson.
I helgen publiserte tidsskriftet The Lancet den norske sykepleieren og førsteamanuensis ved VID sitt opprop for Gaza. Flere norske og internasjonale helseforskere har skrevet under.
– Viktigst for unge som opplever at de fikk feil kjønn ved fødsel, er å få stoppet puberteten og starte med hormoner, sier helsesøster og sexolog Ingun Wik.