Å bo hjemme med demens
En ny doktorgradsavhandling ser nærmere på hvordan det oppleves å bo hjemme med demens, og hvordan hjelpetilbudet best kan tilpasses brukernes individuelle behov.
En ny doktorgradsavhandling ser nærmere på hvordan det oppleves å bo hjemme med demens, og hvordan hjelpetilbudet best kan tilpasses brukernes individuelle behov.
«Digital hjemmeoppfølging» (DHO) har potensial til å forbedre symptomkontroll og rutiner i hjemmet for pasienter, noe som kan styrke deres selvbilde og legge til rette for selvbestemmelse og autonomi. DHO kan tjene som et støttende verktøy som gjør det mulig for pasienter å bo hjemme og opprettholde sosiale forbindelser.
Elektroniske meldinger gir bedre og hyppigere kontakt mellom hjemmesykepleien og fastleger.
En ny doktorgrad ser nærmere på hva det har å si for jobbtilfredsheten til sykepleiere i sykehjem å jobbe personsentrert.
Studien viser at det er behov for å utvikle systematiske strategier for å kunne håndtere etiske utfordringer på en bedre måte i sykehjem og hjemmetjenester.
Det kan være utfordrende å gi tilpassede tjenester og personsentrert omsorg til hjemmeboende med demens. Denne doktorgraden utforsker muligheter og utfordringer med TID-modellen.
Ikke bare kliniske faktorer, men også demografiske og sosiale, påvirket grad av klinisk respons ved mistanke om akutt funksjonssvikt, ifølge denne studien.
Hvordan tilrettelegges det for autonomi i sykehjem for pasienter med demens? Hva fremmer, eventuelt hemmer slike muligheter i dagliglivet?
Studien konkluderer med at hjemmesykehus motiveres av pasientfordeler, men krever tilpasning og støtte for omsorgspersoner for å sikre bærekraftig utvikling.
Norsk Sykepleierforbund har fordelt drøyt fem millioner kroner i strategiske forskningsmidler. Her er mottakerne.