– Ledere på mellomnivå bør primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at lederne tjener økonomien fremfor pasienten, skriver Rita Solbakken.
Helsepersonell får ofte i oppgave å lindre pasientens smerter, uansett karakter. Dette er tid- og ressurskrevende. Og det forutsetter at vi har nok folk på jobb med riktig kompetanse.
Konseptet hverdagsrehabilitering innebærer en underkjenning av de ansattes erfaring og kompetanse.
Et praksisprosjekt har resultert i en retningslinje som beskriver ansvar, roller og oppgaver. Praksisstudiene har blitt mer forutsigbare, og praksisveilederne har fått økt kompetanse.
– Jeg går ikke med på tanken om at man øker rekrutteringen ved å senke krav og kompetanse. Det jo er ikke antall søkere til sykepleierutdanningene som er problemet, skriver Bente H. Pedersen.
Vi må basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse, brukerkunnskap og etiske verdier. Slik kan vi skape et samfunn basert på respekt og likeverd.
Praksis i utlandet gir et innblikk i helsetjenesten i andre deler av verden, og bidrar til refleksjon knyttet til temaer som handler om kulturell kompetanse og mangfoldig perspektiv på sykepleie.
– Jeg har sett mange dyktige sykepleiere forsvinne til andre jobber utenfor sykehuset. Det er så utrolig trist når kompetanse og erfaring bare tusler ut døra, skriver Kaja Flatøy.
Norge mangler rettsmedisinsk kompetanse, og et av tiltakene Helsedirektoratet nå vil utrede, er en videreutdanning for sykepleiere. Dermed kan Norge også få sine «forensic nurses».
