Når "Sykepleien" varsler ny rekord i antall kommentarer, svarer NSF v/nestleder Brenden; "– Vi registrerer et visst engasjement i denne saken"...ja ja

Det spurte mange med tilbake den gangen jeg varsla. Jeg sa alltid ja. Uten tvil. I dag, når jeg søker jobb under annet etternavn, er jeg ikke like sikker. Fordi jeg også har kjent fraværet av støtte fra NSF på kroppen, og det gjør at man føler seg så utrolig ensom! Til slutt ble jeg en personalsak og sto uten arbeid. NSF var ikke den støtten jeg trengte og jeg meldte meg faktisk ut av foreningen i en lang periode.

Jeg har ikke sett det første innlegget som skapte kommentarflom, men må kommentere her.
Jeg har stått i en alvorlig trakasseringssak der jeg varslet om ledelse og ikke fikk noe som helst fra NSF. Den lokale tillitsvalgte var tett på ledelsen. Hen støttet deres overgrep ved å bruke gaslighting, snakket til meg som om jeg var psykisk syk. Ved forsøkene på å ta direkte kontakt med NSF, ble jeg kontant avvist og fikk ingen hjelp, bare henvist til den lokale gaslighter. De jeg varslet om var tett på NSFs ledelse. Husk også på her at varslingsnemd er utvalgt og betalt av ledelsen på institusjonen. Det som forundret meg aller mest i det jeg har stått i, er at INGEN ville vite hvem jeg var/er. Ingen så etter. "Alle" ville heller ha bekreftelse på at løgnene som ble laget som hevn for varsling var sanne. For min del startet saken med at jeg var dum å ga en student varsel om holdninger. Det skal man ikke. Superryktet hvis du vil ødelegge for andre i helsevesen, er rykter om rus. Det trengs tydeligvis blant både sykepleiere og leger. Da jeg mange år tidligere reiste utenlands i forbindelse med studier, som egenrehab for prolapsrygg etter for stor innsats som intensivsykepleier, meldte jeg midlertidig flytting til bror. Dette ble avslått til tross for innsendt dokumentasjon. Noen minutter før flyreise utenlands, fikk jeg en ubehagelig oppringing fra "folkeregister" om at eneste mulighet var å reistrere meg som "uten fast bopel". Jeg hadde ingen mulighet til å avslå det. I ettertid har jeg skjønt at det foregikk mye rart på den overvåkningsavdelingen jeg jobbet på innimellom studiene. Ved å knytte meg til "uten fast bopel", hadde de løst sine interne problemer med rus, ved å dytte det over på meg, elegant gjort. Hvis NSFs ledelse leser dette: Nei, en blir verken rusglad eller psykisk syk av rykter og/eller hevn, men det er ingen selvfølge at en overlever. Husk på at jeg er et menneske! Anbefaler ingen å varsle og det er vanskelig å anbefale noen å bli sykepleier. Jeg vet det er mange dyktige folk i praksis som bryr seg, kan og vil. De ser ikke ut til å være de som havner i lederstillinger.

Kjenner meg så godt igjen . Fikk ingen hjelp eller støtte fra hovedtillitsvalgt . Lettere for HTV å være innenfor med ledelsen/ arbeidsgiver. Jeg ble sykemeldt pga hendelsen og belastningen dette medførte. Hadde det ikke vært for støtten fra gode flotte kollegaer, så hadde jeg valgt å slutte i jobben!

"Det handler om systemer som i praksis setter lojalitet foran åpenhet. Når varsling fører til reaksjoner mot ansatte, viser det alvorlige mangler i forståelse av lovens rett til å varsle og utydelig toppledelse i virksomhetene, som underminerer varslingsinstituttet."

Javel..
Nårtid ble mennesker "system" og "struktur"?
Går det for en gangs skyld å kalle en spade for en spade?
Her innrømmes det jo at det finnes arbeidssteder, arbeidsgivere og ledelse som mangler forståelse av lovverket og underminerer varslingsinstituttet !

Det brukes mange diffuse ord, istedenfor å sette søkelyset på at disse "systemer" og "strukturer " - mange av dem- dessverre er destruktive maktinstitusjoner som drives med fryktkultur som basis. Stryker du ikke lederne der etter håret, blir du uglesett, trakassert, fryst ut, baktalt, gjengjeldelse med løgner om påståtte egenskaper og i verste fall oppsagt på ugyldig grunnlag.
Hersketeknikker og psykisk tortur !
Til sammenligning de verste diktatur !

Er det varslet om dårlig arbeidsmiljø, så burde søkelyset settes på nærmeste leder med personalansvar. Det skal ikke være nødvendig å dokumentere ytterligere for den som har vært modig og varslet !
Hvis gjengjeldelse fra leder starter: varsle Arbeidstilsynet direkte og be dem ta et "hjemmebesøk" !

Hva betaler egentlig medlemmer i NSF for ?
Klarer ikke ledelsen i NSF å forklare sin posisjon bedre?
Eller er det for mange uklare "systemer" og "strukturer" der også?

Godt å se at diskusjonen heves. Svaret fra NSF her er skuffende. Har selv blitt anbefalt av NSF å bytte jobb, selv etter å ha levert all dokumentasjon som krevdes. Det er for dårlig

Beklager Kai, dette er ikke virkeligheten for oss som varslere. Min erfaring er at det er de lokale tillitsvalgte som har minst kompetanse på dette, som må ta sakene. Ingen hjelp å få fra Fylkeskontor eller sentralt.

Kommentarene gjør sterkt inntrykk. Varslere bør hegnes om og ivaretas. Kan bare snakke for meg selv, men da jeg var leder i Rådet for sykepleieetikk hadde jeg mange, mange møter med sykepleiere ute i feltet som stod i vanskelige dilemmaer. Det var nyttige refleksjoner, Noe jeg fant meningsfullt å jobbe med. Varslere må støttes på en klok og varsom måte.

Synes det er oppsiktsvekkende at så mange sykepleiere i det hele tatt må varsle. Det sier mye om hvor dårlig helsevesenet som arbeidsplass er! Underbemanning, varierende kompetanse blant ansatte (som feks utstrakt bruk av ufaglærte), høyt stressnivå og et press som rammer både ansatte og pasienter.

Jeg lurer oppriktig på om for eksempel ingeniører har det samme behovet for å varsle? Bare et spørsmål...

Ellers er jeg helt enig i kommentaren om at jeg ikke kan anbefale noen å bli sykepleier.

Jeg må skrive en liten kommentar til med to spørsmål til NSF's ledelse og alle andre sykepleiere.
1. Hvor har det blitt av empatievnen? Kan en som leder i fag eller forbund gjøre en god jobb og gå foran som et godt eksempel, om en ikke bryr seg om skade en påfører andre? Er egen ære blitt viktigere?
2. Kan en som sykepleier og som leder av faget gjøre en god jobb overfor noen som helst andre, det være seg overfor pasienter, pårørende, kolleger, ansatte, fagforbundsmedlemmer, studenter, om en ikke setter seg inn i og utforsker hvem den andre er? Jeg hadde f.eks studenter i sin tid som irriterte seg over at pasienter ikke gjorde som de hadde gitt dem info om, studentene hadde glemt å utforske hva som var utfordring for pasienten og traff ikke med info i stedet for dialog.

Det verste er å åpne munnen og stille kritiske spørsmål til ledere , kreve svar og kjempe for fag. Ledere som «bygger seg opp» glemmer at de har jobbet på gulvet, bare det å bli leder gjør at de vet alt best, og ikke søker eller lytter til dyktige medarbeidere med høy kunnskap. Nå jeg varslet om kritiske forhold som har direkte konsekvens for pasientsikkerheten , for eksempel ved å ikke ha nok tid til opplæring av nyansatte, kurs og intern fagutvikling, har jeg selv blitt et problem som er ønskelig å bli kvitt. Konsekvensene er dårligere turnus, endret stillingen min fra dagjobb til turnus, sjeldent innvilget ferie/fri når jeg ønsker det og i tillegg blir forbigått i lønn av sykepleiere med lavere kompetanse ved lokale lønnsforhandlinger , som ifølge NSF gis « som lik lønn fir lik kompetanse og ansienitet». Derfor har jeg sluttet å si ifra om feil i den « faglige vurderingene» ledere tar.

Tre kommentarer til før jeg dukker inn i eksamensverdenen igjen:
1.Ad min kommentar lenger opp om arbeidstilsynet. Der fikk jeg klar og tydelig beskjed om å glemme saken og gå videre i livet! Det forventes fortsatt at sykepleiere skal være dum, tom og deilig, være en hønsekari, som jeg har begynt å kalle denne type adferd. Eller med andre ord være en apekatt som ikke ser, ikke hører, ikke snakker og ikke føler og det aller farligste; tenke. De visste nok godt hva som foregikk; et overgrep som var startet pga student som var sint for varsel om holdninger. Og som jeg stod i ferd med å avsløre, ikke skulle sett. Denne daværende studenten ser for meg nå ut til å stadig ligge i krangel med helsemyndigheter fordi hen går utenfor sitt kompetanseområde med sin bedrift. Det var et relevant varsel.
2. Til NSF: ja, varslingssaker er vanskelig, men ved å gå dypere inn i og engasjere seg i disse sakene, se etter fra begge sider, i stedet for å henvise til lokale ukyndige velvillige, dotter eller gaslightere, som jeg har sett, kan en virkelig påvirke kvaliteten i faget! Som en ser av kommentarene her, handler sakene ofte om kvalitet i sykepleiefaget på ulike sett. Det handler jo også hvordan faget skal og kan ledes godt! I disse sakene ligger det et enormt materiale som forbundet kan anvende hvis de har kompetanse nok, til å forbedre kvalitet, forbedre ledelse og påvirke politisk forvaltning og ledelse, ja f.eks synliggjøre hvordan NPM ledelse forringer kvalitet fordi ingen lenger sier i fra. Å ta tak i dette, handler jo til syvende og sist om pasientsikkerhet!
3. Brenden sier det stilles store krav til dokumentasjon. Ja, jeg har et klart råd til alle dere som opplever ubehag fra ledere, kanskje litt før du tror det er nødvendig, stol på din sykepleieintuisjon: TA OPP SAMTALER, spesielt samtaler på tomannshånd, med din tlf! Jeg begynte med dette litt seint. Jeg opplevde det også som et etisk dilemma: skal jeg si ifra eller ikke. Men jeg kom frem til at det var nødvendig å ikke si fra for å dokumentere, det var gått for langt. Å si ifra om opptak kan imidlertid også være forebyggende i tidlig fase og få kommunikasjon inn i mer konstruktivt spor. Jeg har opptak av samtalen med arbeidstilsynet, varslingsnemd, og med legen nav tvang meg til etter at jeg også politianmeldte. Anmeldelsen ble lagt vekk etter dette siste møtet og jeg ble i ettertid kjent med at legen var i samme nettverk som flere av de jeg politianmeldte, nepotisme. Hen var mest opptatt av min økonomi, ikke helse. Jeg har nevnt tidligere at det ble laget løgner om at jeg var psykisk syk og rusglad. Da jeg ikke ga meg, men sa ifra og sa ifra, fikk jeg på et tidspunkt høre at jeg ikke kunne ha klart meg økonomisk uten at jeg var.......Jeg fikk høre dette fra en jeg hadde tillit til, det forklarte legens fokus på økonomi, og tok ett og ett halvt år før jeg klarte å løfte opp på bordet og kjenne på, ondskapen og ubehaget som ligger i slike løgner. Jeg orket ikke ta kampen mer. Jeg har imidlertid lært mye om mennesker, blant annet at det finnes råtne kort i alle posisjoner i vårt samfunn, blant sykepleiere, ledere, leger og advokater. Jeg prøvde i starten å bruke en advokat, men hen jobbet for både meg og staten samtidig. Jeg deler ikke troen på hevn, hat og og løgn, det er troen på redelighet og rettferdighet som lå bak at jeg sa i fra og sa ifra og sa ifra, uten at noen brydde seg.

Det er utrolig vondt å lese hvordan helsevesenet som institusjon klarer å ødelegge noen (kanskje ganske mange..)helsearbeidere for resten av deres liv ! Hvordan skal man formulere dette ?

Finnes det noen der ute som har noe klokt svar dette spørsmål?
Noen med flere års ekstern forskning kanskje?

Jeg gråter virkelig, for denne lesingen om hvordan nydelige helsearbeidere blir behandlet, hvordan de blir "delt opp" og nesten fratatt sin verdighet ved å varsle, - er utrolig skuffende og burde sende mange varsler opp til helsemyndighetene om at liv virkelig står i fare i dette landet !