Kritikk mot varslingsordningene: – Skjer for mange ting samtidig

Varselutvalget har i et års tid gransket varslingsordningene i helse- og omsorgssektoren og leverte sin rapport til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) onsdag 12. april.

Utvalget foreslår betydelige endringer i måten varsler om dødsfall og andre alvorlige hendelser håndteres på. Rapporten skal nå ut på høring.

– Skjer for mange ting samtidig

Svenske Charlotta George er Chief Nurse Officer i Sverige. Hun ledet det svenske utvalget som gjennomgikk varslerrutinene i vårt naboland i 2017–2018. 

George understreker at feilene som oppstår i helsevesenet, er systemrelaterte.

– Vi har kanskje tusen dødsfall i helsevesenet som skyldes pasientskader. I trafikken dør det fem-seks ganger så få, men det får mye større oppmerksomhet, sier George til Sykepleien.

Sykepleieren setter ord på hva hun mener er problemet med dagens varslingsordninger:

– Det handler ikke om de ansatte. Det skjer for mange ting samtidig i et system som ikke er robust nok.

Peker på for lite lærdom av alvorlige hendelser

Varselutvalgets leder Stein A. Ytterdahl, som er tidligere statsforvalter i Agder og ordfører i Farsund, mener dagens varslingsordninger i for liten grad fungerer etter formålet om forbedring av pasientsikkerheten.

– Vi lærer ikke godt nok av de alvorlige hendelsene vi vurderer, sier han.

Måten dagens varslinger til Helsetilsynet og Ukom er innrettet på, fører til at alle involverte – virksomhetene, personell, pårørende og pasienter – må forholde seg til flere undersøkende instanser.

De må fortelle sine historier gjentatte ganger.

Den tidkrevende og uoversiktlige prosessen skaper uklarhet, utydeliggjør ansvar og svekker tilliten til systemet, ifølge utvalget.

Foreslår endringer

Varselutvalget foreslår ni konkrete endringer og forbedringer i varslingsordningene til Helsetilsynet og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). De foreslåtte endringene er blant annet:

• Etablering av en ny ordning for varsling, hvor ordet «varsel» erstattes med «melding», og hvor læring og forbedring vektlegges.
• Opprettelse av et nasjonalt register for meldinger om alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser. Statsforvalteren er mottaker av meldingene, og kopi av meldingene går til et nasjonalt register. Det nasjonale registeret kan brukes til å holde oversikt, identifisere områder for forbedring og til å planlegge landsomfattende tilsyn.
• Styrking av pasienter, brukere og pårørendes stilling etter alvorlige hendelser.
• Virksomhetene får det fulle ansvaret for å gjennomgå og følge opp alvorlige hendelser.
• Samorganisering av Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon.

Det nye nasjonale registeret som foreslås, er ikke plassert hos noen spesiell myndighet i rapporten.

Ytterdahl sa også at det bør bli lovpålagt å melde inn alvorlige nesten-hendelser. Utvalget vil at det skal bli enklere for pasienter å melde inn feil. Også pasientene med verge skal få bedre hjelp til å melde inn saker.

– Det er et enstemmig utvalg som foreslår betydelig endringer i måten varsler om dødsfall og andre alvorlige hendelser håndteres på, ifølge Ytterdahl.

– Tilliten er svekket

– Systemet i dag fungerer ikke som en helhet. Undersøkelse, konklusjon og informasjon ses ikke i sammenheng og settes ikke inn i et landsomfattende perspektiv. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helsesystemets evne til å lære av hendelsene. Tilliten til varslingsordningen er svekket, konkluderte Ytterdahl.

Pål Iden er direktør i Ukom, han kommenterer kritikken fra utvalget slik:

– Generelt er det mange positive signaler i utvalgets rapport, blant annet å styrke pasientenes og pårørendes rettigheter, samt læringsperspektivet, sier han.

Iden syns dette med samordning er mer komplisert.

– Den sanksjonsfriheten og uavhengigheten som Ukom har i dag, er selve grunnlaget for vår lærende metode. Det gjør at ansatte og andre velger å uttale seg fritt. Den tilliten som dette gir, vil undergraves dersom Ukom blir samordnet med en tilsynsetat som skal kunne sanksjonere overfor virksomheter, mener Iden.

– Bukken og havresekken

– Dersom Ukom skulle smeltes sammen med Helsetilsynet, blir det fort bukken som passer havresekken. Jeg deler dermed heller ikke virkelighetsbeskrivelsen om at vi og Helsetilsynet jobber dobbelt i dag. Vi har helt ulikt mandat og rolle. Ukom fører ikke tilsyn med virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Vi jobber allerede i stor grad slik utvalget peker på i sitt fremtidsbilde, sier Iden.

– Sykepleierne er utrolig viktige

Charlotta George har jobbet over 30 år som som sykepleier, 20 av dem som intensivsykepleier i Stockholm. De siste åtte årene har hun vært chief nurse officer og sakkyndig på Socialstyrelsen. 

– Jeg jobbet på legevakten i Oslo for mange år siden, så jeg kjenner til det norske systemet, forteller hun.

– Er det noen forskjell i varslingsordningen i Sverige og Norge?

– Ja, pasienten har mye større mulighet til å klage på en beslutning her i Norge. Den muligheten finnes ikke i Sverige, svarer hun.

– Sykepleierne er utrolig viktige for pasientsikkerheten. De står opp for pasientene og er pasientens stemme, mener George.

Dette mener NSF

Nestleder Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter utvalgets forslag om å erstatte begrepet «varsel» med «melde». Hun er også positiv til forslaget om å etablere et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser.

– Veldig fint at nesten-hendelser igjen skal meldes. Dette er noe NSF både var skeptisk til å fjerne, og som vi har meldt inn at bør komme tilbake igjen, sier Naustvik til Sykepleien.

NSF er «i utgangspunktet ikke uenig» i forslaget om at virksomhetene skal få det fulle ansvaret for å gjennomgå og følge opp alvorlige hendelser. Men her er det mange aspekter å tenke på, mener nestlederen i NSF.

– Opplever å stå alene

– For eksempel er det store ulikheter mellom virksomhetene. Det må derfor sikres at alle virksomheter er i stand til å ta dette ansvaret og faktisk tar det. Det er i tillegg svært ulik meldekultur i tjenestene, som igjen kan føre til at noen virksomheter ikke har kultur eller system for å melde. Det er også store forskjeller på systemene som brukes til å melde. Noen oppleves som lite brukervennlige og tilgjengelige, sier Naustvik.

Selv om virksomhetene får ansvaret for å håndtere meldinger om uønskede hendelser «i et systemperspektiv innledningsvis», må det følges opp fra tilsynsmyndighetene, mener hun.

– Det er et stort potensial for forbedring i tjenesten når det kommer til melde- og forbedringskultur. Vi må bygge en kultur for at det er viktig å melde, og at det er en anledning til å lære og forbedre arbeidet vårt. Veldig mange opplever nå å stå helt alene om en alvorlig hendelse har skjedd, sier NSF-nestlederen.