fbpx Vil styrke pasientsikkerheten på sykehus: Foreslår 14 indikatorer Hopp til hovedinnhold

Vil styrke pasientsikkerheten på sykehus: Foreslår 14 indikatorer

bildet viser sykehusmiljø

Målet er færre pasientskader, systematisk læring og en trygg meldekultur på sykehusene. Derfor er det foreslått å innføre 14 ulike indikatorer.

Siden 2010 har pasientsikkerhet og pasientskader på sykehusene vært målt gjennom Global trigger tool-data (GTT). Siden GTT-data blir publisert på helseforetaksnivå én gang årlig, er målemetoden lite egnet for å jobbe med kontinuerlig forbedring, og å håndtere risiko, på avdelingsnivå. Det er derfor behov for å identifisere indikatorer som er hensiktsmessige som utgangspunkt for det lokale forbedringsarbeidet. 

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har nå de fire regionale helseforetakene skrevet en rapport hvor de blant annet foreslår 14 ulike indikatorer som skal styrke pasientsikkerheten.

De tar utgangspunkt i områder med høy risiko for skade eller svikt, slik som for eksempel legemiddelområdet.

«Bør revideres jevnlig»

«Indikatorene som blir foreslått skal kunne brukes i lokalt forbedringsarbeid i sykehus og i helseregioner, og samtidig treffe målene og de prioriterte innsatsområdene i nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet», heter det i rapporten. 

Siden det vil endre seg over tid hva som fremstår som mest aktuelt og hvilken risiko som er størst for pasientsikkerheten, foreslår rapporten at pasientsikkerhetsindikatorer bør revideres jevnlig, basert på hvor risikoen for svikt vurderes å være størst.

Det har vært et mål at indikatorene skal kunne brukes i lokalt forbedringsarbeid, samtidig som de gir nyttig informasjon om pasientsikkerhet på et nasjonalt og regionalt nivå.

Fakta
De foreslåtte indikatorene
  1. Pasienterfaringsundersøkelser (PREM)
  2. Måling av pasientsikkerhetsklima (ForBedring)
  3. Bruk av sjekkliste Trygg kirurgi
  4. Blodbaneinfeksjoner
  5. Systematisk opplæring i selvmordsforebygging
  6. Bruk av bredspektret antibiotika
  7. Simuleringsbaserte læringsaktiviteter
  8. Screening for delirium hos eldre
  9. Screening for forverret somatisk tilstand (NEWS)
  10. Tilstand hos nyfødte (Apgar <7 etter 5 min)
  11. Reinnleggelser innen 30 dager
  12. Legemiddelsamstemming inn og ut
  13. 30-dagers overlevelse etter innleggelse
  14. Risikovurdering for underernæring
bildet viser arbeidsgruppen
ARBEIDSGRUPPEN: Her er arbeidsgruppen som kom frem til de 14 indikatorene. Leder av gruppen er Charlotta Schaefer i sort jakke lengst til venstre. Foto: Signe Gevik Harestad

– Indikatorene i seg selv er ikke viktigst

Seniorrådgiver Charlotta Schaefer i Helse Vest regionale helseforetak (RHF) har ledet arbeidet med rapporten og indikatorene.

– Det er ikke indikatorene i seg selv som er det viktigste, men at helseforetakene tar tak i lav måloppnåelse og starter forbedring på bakgrunn av indikatoren, sier hun på Helse Vest sine nettsider og legger til:

– Vi har prøvd å finne generiske indikatorer som ikke er knyttet opp til enkelte fagområder, med noen unntak.

Fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Ulrich Spreng, uttaler på nettsidene til Helse-Sør-Øst:

– Det er viktig at vi har gode verktøy for å følge både pasientsikkerhet og kvalitet i sykehusene, og målet er at indikatorene skal bidra til færre pasientskader, systematisk læring og en trygg meldekultur.

Anbefaler at kliniske miljø involveres

Prosjektgruppen anbefaler at kliniske miljø blir involvert i å identifisere relevante problemstillinger og indikatorer for lokalt arbeid. Etter at departementet fikk rapporten innen utgangen av 2025, skal utvikling og justering av indikatorene bli et eget oppdrag.

Det legges opp til evaluering av arbeidet innen fire år.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse