På Høgskulen på Vestlandet (HVL) har de registrert et kraftig fall i utlånet av pensumbøker.

Viseinstituttleder Kristina Johannessen Tolås ved institutt for helse- og omsorgsvitenskap tror det er flere grunner til dette:

– En forklaring kan være økt bruk av KI-verktøy og digitale læremidler. En annen forklaring kan være at pensum de senere årene har blitt mer fragmentert, med flere bokkapitler, bokutdrag og artikler på pensum nå enn tidligere. Og mindre hele bøker, skriver hun i en e-post.

– Har de tradisjonelle lærebøkene fortsatt en fremtid?

– Bøker er fortsatt viktig i sykepleierutdanningen og mange studenter kjøper eller låner pensumbøker. Samtidig har vi har sett en endring de siste årene. 

Tolås har hentet ut tall fra biblioteket, og fant en tydelig trend:

– Utlånstall i biblioteket på HVL de siste fem årene, viser at det er en nedgang i antall utlån. Dette gjelder for alle fag, også helsefaglig litteratur. Vi har ikke kommet opp på samme nivå som før pandemien. Fallet er særlig stort fra 2023 til 2024, og det ser ut til å være en ytterligere nedgang i utlånet i år, forteller Tolås.

Fall i boksalget

Forlagsforeningens årsstatistikk for 2024 viser en dramatisk nedgang i salget av faglitteratur for høyere utdanning innen helse og sosialfag. I 2024 ble det solgt 120 000 bøker mot 145 000 året før. En nedgang på 17 prosent. Omsetningen falt fra 58 til 48,5 millioner kroner.

Siden 2022 har omsetningen på fagbøker i alle fag gått ned med 36 prosent, viser statistikken til Forlagsforeningen.

Skylder på KI

I et innlegg i Khrono nylig peker ni forfattere ut kunstig intelligens (KI) som tyven. De ønsker at det tas grep for å sikre at man kan utvikle lønnsom faglitteratur. Dette er undertegnet av flere av forlagene, NSFs studentleder og flere professorer og forskere ved universitetene og høyskolene.

Lenger ned i saken kan du lese hva andre undervisningsledere på landets sykepleieutdanninger mener om fagbøkenes fremtid.

Dette sier studentene

Sykepleierstudentene ved Lovisenberg i Oslo har fri tilgang til det digitale læringsmiddelet Medeasy, via skolen. Men det er ikke appen de sitter med, de har noe som likner veldig på en bok.

– Det er Medeasy-kompendiet. Vi skal opp i anatomi, fysiologi og biokjemi-eksamen 16. desember, forteller Emma Fremstad.

På grunnleggende eksamen i sykepleie brukte hun lærebøkene. Alle seks bøkene.

Emma Fremstad, Ylva Anne Thomassen og Nora Cappello Rivrud er alle studenter ved sykepleierutdanningen på Lovisenberg i Oslo.

Brukte kompendiet

Sykepleierstudenter har brukt kompendier i mange år, så det er ikke noe nytt. På Lovisenberg får alle studentene tilgang til Medeasy-appen. 

– Så Medeasy-kompendiet har dere kjøpt i tillegg?

– Ja, det koster rundt 600 kroner, omtrent det samme som anatomiboken. Til sammen blir de andre bøkene vi trenger mye dyrere enn det, forteller Ylva Anne Thommassen, også førsteårsstudent.

Bare appen

Nora har bare brukt Medeasy – ikke kompendiet, men appen. 

– I tillegg har jeg gått på noen av forelesningene. De tror jeg har bakgrunn i lærebøkene, men de brukte også bilder fra Medeasy, forteller hun.

Hun har også brukt e-bøker fra Allvit. 

Hun er usikker på om de gamle lærebøkene overlever.

Tunge og dyre

Ylva er også usikker på bokens fremtid, hun ser at mange går over til digitale løsninger.

– Mange er lei av å gå og bære på masse bøker over skulderen. Og de er dyre. Veldig dyre.

Hun har brukt anatomiboken. 

– Den går dypere, så den fungerte som oppslagsverk. 

Forrige gang brukte hun også lærebøkene mye.

Solgte boken etter en uke

– Jeg elsket Medeasy, sier Celine R. Rudshaug, som er andreårsstudent og akkurat nå går praksis på kardiologisk på Ullevål sykehus i Oslo. 

Hun syns bøkene er for lite spesifikke. 

– Jeg kjøpte en anatomibok, den solgte jeg uken etter. 

Dette mener noen av lederne på studiestedene for sykepleie. Spørsmålet er det samme:

– Overlever fagbøkene i fremtidens sykepleierutdanning?

De mest positive svarene

– Vi tror at lærebøkene overlever, men e-bøker vil kanskje vinne mer terreng over tid, sammenliknet med papirversjonen, svarer Laila A. Hopstock, instituttleder ved Norges arktiske universitet UiT. 

Ved Høgskolen i Molde er Liv Bachmann enda mer bokglad:

– Ja, det tror jeg. Studenter lærer på ulike måter, så bøker og digitale læringsmidler kan være en god kombinasjon for mange, svarer hun.

Ved Høgskolen i Østfold er det en viss endringstanke:

– Vi ser for oss en kombinasjon av digitale og trykte læremidler. Digitale ressurser gir fleksibilitet, variasjon og rask oppdatering av fagstoff, mens lærebøker fortsatt har en viktig funksjon som faglig referanse og struktur for fordypning, svarer Camilla Anker-Hansen, instituttleder for sykepleie, helse og bioingeniørfag.

Hun forteller også at etter at pensumboken i anatomi, fysiologi og biokjemi ble endret i år, så ser de at flere studenter enn tidligere faktisk har kjøpt og bruker boken.

På VID Vitenskapelig høyskole i Oslo er Kari-Anne Hoel leder for institutt for sykepleie og helse:

– Foreløpig vurderer vi at en godt tilpasset lærebok er svært viktig for studentenes læring. Samtidig er varierte undervisnings- og læringsressurser sentralt i utdanningen, men vi tror at lærebøkene har en viktig plass også i fremtiden. 

Så de mer usikre svarene

– Usikkert! Jeg tror dette avhenger av at utdanningene gjør gode valg på utvalg av pensum og omfang. Samt bruker bøker mer aktivt, mer gjennomgående i flere emner igjennom studiet, sier faggruppeleder for omsorg og sykepleiefag ved Nord universitet, Hilde Munkeby:

Hun mener bøker kan skape en innramming av fagstoffet, viser til et kjernestoff som er på riktig utdanningsnivå, men som må suppleres av andre kilder. 

– Men dette må igjen tydeliggjøre for studenter, det vil si at vi bruker pensum aktivt og forventer at de benytter pensumbøker i oppgaver og eksamener, mener Munkeby. 

Ja, takk, begge deler

På Lovisenberg diakonale høyskole svarer Camilla Edeklev at bøker kan være viktig som kunnskapsgrunnlag sammen med annet kunnskapsgrunnlag og ulike verktøy for læring. 

– Kunnskapsgrunnlag utelukkende i form av pensum, med antall sider knyttet til studiepoeng, er allerede avleggs, mener Edeklev.

– Studenter sier de blir slitne av å lese på skjerm, samtidig som de sier at de ikke er vant med bøker. Dette henger jo sammen med en større debatt om læringsbrett og bøker i grunnskolen.

Torunn Strømme ved Universitet i Stavanger skriver at pensum settes opp i alle emner i tråd med beskrivelsene av læringsutbytte, og de har en klar forventning om at studentene leser pensum.

– Digitale ressurser kan supplere og styrke læringen, men bøker gir en dybde og helhetsforståelse som det er vanskelig å erstatte. Vi ser derfor for oss en kombinasjon av tradisjonelle og digitale kilder i fremtidens utdanning.

Mariann Hovland, som sitter i styret for Pedagogene i NSF tror noen bøker overlever i fag som ikke har høy endringshastighet.

– Vi trenger begge deler, svarer hun.