– Dette er, så vidt vi vet, den første studien i Norge som ser på innhold i konsultasjonene i skolehelsetjenesten, sier Gunhild Hustad, stipendiat og lektor ved institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn.

Hun er utdannet som helsesykepleier med en master i helse- og sosialfag og har mange års erfaring fra skolehelsetjenesten. 

Hun er også førsteforfatter av artikkelen «Consultations within school health services: A cross-sectional observational study».

Den ble akseptert for publisering 24. november i Journal of Advanced Nursing. Det er et Wiley-tidsskrift, uten åpen tilgang, men bibliotek kan bestille den.

96 helsesykepleiere kartla 382 konsultasjoner

Forskerne har gjort en studie der 96 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten kartla 382 konsultasjoner høsten 2023 (204 i barneskole, 122 i ungdomsskole og 56 i videregående skole). 

– Helsesykepleiere bruker mye tid på individuelle samtaler, så det er viktig å vite hva denne tiden går til og hvilke tilbud elevene får, forklarer Hustad som bakgrunn for at de har utført studien.

Under en av tre var «drop-in»

– Hva fant dere ut, da?

– De fleste konsultasjonene var planlagte, mens under 30 prosent var «drop-in», altså at elevene kom spontant uten timeavtale eller henvisning.

Det står i kontrast til retningslinjene som sier at det er en hovedoppgave for skolehelsetjenesten å fungere som en lavterskel «drop-in»-tjeneste.

Videre fant de at samtalene varte i snitt litt over en halvtime, og ofte ble det avtalt ny tid. 

Det var flest jenter som kom, men når gutter tok kontakt, handlet over 70 prosent av samtalene om psykisk helse. Hos jentene var tilsvarende tall 65 prosent.

For begge kjønn var altså psykisk helse det vanligste temaet, fulgt av utfordringer knyttet til familie.

De mest urovekkende funnene

– Det mest urovekkende er at helsesykepleierne måtte prioritere på grunn av liten tid i hele 41 prosent av konsultasjonene, sier Hustad.

Ofte hadde de egentlig ikke tid til å prate med eleven, men tok samtalen likevel, eller ba eleven komme tilbake. 

– Over en tredjedel av samtalene ble forstyrret av at noen banket på døren, sier hun.

Nesten 30 prosent av elevene måtte vente mer enn én dag. Det er ikke i tråd med retningslinjene som sier at skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig når eleven har behov.

Gjennomsnittlig ventetid var 10,6 dager, og én elev ventet hele 60 dager.

– For unge mennesker er dette lang tid, og det kan påvirke trivsel og fungering negativt, sier Hustad.

Stor variasjon i verktøy for psykisk helse

– Var det noe som overrasket?

– Ikke mye, men vi så stor variasjon i hvilke verktøy som ble brukt i samtaler om psykisk helse. Det gir fleksibilitet, men vi bør kanskje vurdere om alle verktøyene fungerer etter hensikten og om tilbudet bør bli mer standardisert, slik at det blir mer likeverdig.

– Fant dere noe positivt?

– Over 80 prosent av helsesykepleierne opplevde at hjelpen de ga var til nytte for eleven, og i 76 prosent av samtalene forsto de hva eleven trengte hjelp til.

– Har ikke nok tid

– Dere har satt fingeren på mye som ikke fungerer optimalt rundt konsultasjonene. Hva skal til for at det skal fungere bedre?

– Mitt inntrykk er at helsesykepleierne har den nødvendige kunnskapen til å se hva elevene trenger hjelp til. De ønsker å hjelpe, de har en sterk forpliktelse, og de opplever at hjelpen de gir er til nytte. 

– Utfordringene er at de ikke har nok tid, ressursene er begrensede, få elever blir henvist videre og mange har behov for oppfølgende samtaler over tid, sier Hustad.