fbpx Harstad kan miste 50 årsverk i helse og omsorg Hopp til hovedinnhold

Harstad kan miste 50 årsverk i helse og omsorg

bildet vsier Siv-Tone Furu
– IKKE FORSVARLIG: – Den siste måneden har hjemmetjenesten hatt en økning på 221 timer, så å kutte her er ikke et forsvarlig alternativ, sier hovetillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Harstad, Siv-Tone Furu. Foto: Frank R Roksøy

Harstad har hatt et stort overforbruk på helse og omsorg, så nå skal det skjæres ned for 39 millioner. Men feilføringer kan ha gitt hjemmetjenesten et falskt overforbruk over mange år.


I 2019 overforbrukte Harstad kommune 39 millioner kroner på helse og omsorg. For 2020 er det snakk om rundt 40 millioner kroner. I juni fikk sektoren to og et halvt år av kommunestyret på å komme i balanse.

Det arbeidet er nå påbegynt, og i forrige uke meldte Harstad Tidende [for abonnenter] at rundt 50 årsverk kan forsvinne.

Vil gå ut over tre ting

Kommunedirektør Hugo Thode Hansen sier til lokalavisa at han foreløpig ikke vil kutte de 181 sykehjemsplassene som kommunen har.

Da er det tre ting det vil gå ut over: årsverk, omfanget på tjenestene og turnusordningene.

Hansen mener kommunens heltidsmål har gitt uforholdsmessige høye kostnader og sier det er umulig å redusere kostnadene med 39 millioner uten at det får innvirkning på antall ansatte, all den tid lønnskostnadene utgjør 90 prosent av utgiftene i sektoren.

Færre innbyggere vil få tjenester, og de som får, må klare seg med mindre hjelp enn før.

– Vi har gått inn i tallene og skisserer ulike typer løsninger som vi skal diskutere i partssammensatt utvalg. Alternative arbeidstidsordninger, turnusløsninger og bemanningsfaktorer er noe av det vi ser på og vi vil gå i dialog med ansattrepresentanter på dette, bekrefter Rita Johnsen, kommunalsjef for helse og omsorg i Harstad, til Sykepleien.

Hjemmetjenesten har størst overforbruk, men tallene kan være feil

Overforbruket i helse og omsorg er størst innen hjemmetjenesten, skriver Harstad Tidende [for abonnenter]. Antallet vedtakstimer må reduseres med 30 prosent, det tilsvarer 750 tildelte timer. Det tilsvarer igjen 35 årsverk av i alt 142 årsverk i tjenesten.

– Den siste måneden har hjemmetjenesten hatt en økning på 221 timer, så å kutte her er ikke et forsvarlig alternativ, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Harstad Siv-Tone Furu til Sykepleien.

Hun legger til at hjemmetjenesten antakelig har et mindre forbruk enn det kan se ut til, fordi det over flere år har vært feilføringer fra Harstad kommune til Kostra (Statistisk sentralbyrås database som viser utgiftene til Norges kommuner fordelt på ulike sektorer).

Tre feilføringer hos hjemmetjenestene

Dette bekrefter Aud Johansen, enhetsleder for koordinerende enhet og konstituert enhetsleder for hjemmetjenesten.

– For et og et halvt år ble det oppdaget at utgiftene for støttekontakt, trygghetsalarm og rus og psykiatri ble ført på hjemmetjenesten. Det skulle det ordnes opp i, og noe ble gjort i 2019. Men antakelig er det fortsatt feil i tallmaterialet, sier hun til Sykepleien.

– Er det snakk om mye penger?

– Støttekontakt og rus og psykiatri er på flere millioner hver, mens trygghetsalarm ikke har så store summer. Men trygghetsalarmtallene gir et falskt bilde, der det ser ut som vi har mange pasienter med små tjenester. Vi har blitt beskyldt for å hive tjenester etter folk, men det gjør vi altså ikke, sier Johansen.

Både hun og hovedtillitsvalgt Furu er spente på å se hva Kostra-tallene vil vise i april, hvis summene denne gangen er ført riktig.

Bildet viser Rita Johnsen
MÅ JUSTERE: Kommunalsjef Rita Johnsen vil ikke konkludere med noe før hun ser årets Kostra-tall, men sier de må ta høyde for at analysene deres må justeres som følge av de endringene som vil komme. Foto: Harstad kommune

Dyre turnusavtaler

Ved sykehjemmene har ledelsen meldt at kutt i antall ansatte vil kunne føre til at kravene til forsvarlighet i tjenesten utfordres. Og siden kommunedirektøren ikke ønsker å kutte i antall sykehjemsplasser, blir det sannsynligvis turnusavtalene som må reforhandles.

Harstad var i 2018 gjennom mye bråk rundt det NSF kalte «katastrofeturnus».

– I etterkant ble det gjort et vedtak om å gi økt kompensasjon til dem som hadde ekstra helgebelastning, og alle turnusarbeidere i kommunen skulle få fem kompetansehevingsdager. Siden det ikke fulgte penger med vedtaket, har bruken av disse dagene kommet ut som overforbruk i budsjettet, mener Furu.

Det som også har økt lønnskostnadene, er kompensasjonsfri for ansatte som arbeider i turnuser med økt helgebelastning. Det er gradert ut fra turnustype, men utgjør opptil ti ekstra fridager i året for dem som arbeider annenhver helg.

– I tillegg har Harstad såkalte 3-3-turnuser på noen sykehjem der de har lavere uketimetall og som til sammenlikning utgjør langt mer enn ti dager per år, sier Furu.

Kommunalsjef Johnsen bekrefter at 3-3-turnusen koster mer enn mer normale turnuser.

Frykter nytt turnusbråk

– Har NSF noen forslag til «billigere» turnusavtaler?

– Vi tenker at det er viktig å ha turnuser med tilstrekkelig grunnbemanning og kompetanse til å ivareta kravene i en avdeling. Det er forsket mye på turnusarbeid og helse. Det vil være økonomisk best å ha gode helsefremmende turnusordninger som gir rom for gode fag- og arbeidsmiljø, og dermed lavere sykefravær, sier Furu.

Hun frykter det kan bli nytt turnusbråk i kommunen igjen dersom de i Fagforbundet som fikk økt stillingsstørrelsene sine ved å jobbe flere helger, nå skal gå tilbake til tredje hver helg igjen.

– Medlemmene våre synes det er stor nok arbeidsbelastning med tredjehver helg, og ønsker ikke å jobbe flere helger, sier hun.

Kommunedirektøren fikk 235 000 i lønnsøkning

Det hører med til Harstad kommunes overforbrukshistorie at kommunedirektør Hugo Thode Hansen fikk en lønnsøkning på 235 000 kroner i fjor, slik at årslønnen hans nå er på 1,4 millioner kroner.

– Harstad kommune hadde spart noen kroner hvis kommunedirektøren holdt seg til rammen for frontfagene, som sykepleierne alltid får beskjed om å gjøre?

– Jeg har registrert det samme som deg, men det er en diskusjon du må ta med noen andre enn meg, sier kommunalsjef Rita Johnsen.

Utdanningsforbundet er representant for Unio i partssammensatt utvalg og skal være med når forslagene til kutt skal diskuteres der tirsdag 26. januar. Siv-Tone Furu er vara.

3. februar får helse- og omsorgsutvalget i Harstad saken til behandling.

Les også:

Oppfordrer sykepleiere i Harstad til å slutte

bildet viser Margrethe Andersen
OMKOSTNINGER: – De personlige og sosiale omkostningene ved å jobbe annenhver helg er store, sier sykepleier Margrethe Andersen. Hun sluttet i Harstad kommune da hun ikke fikk jobbe tredje hver helg. Foto: Eivor Hofstad

– Kjære sykepleiere i Harstad. Slutt! Jobb i andre kommuner, på sykehuset eller gjør noe helt annet, sier Margrethe Andersen. Hun har gjort det selv.

Margrethe Andersen leste intervjuet med Harstads kommunalsjef Rita Johnsen om katastrofeturnusen på Sykepleien.no og ble provosert. Dermed skrev hun en kommentar på facebooksiden til Sykepleien som sporenstreks fikk et ras med «likes». Der oppfordrer hun alle sykepleiere som ikke får jobbe tredje hver helg i Harstad kommune om å slutte.

– Arbeidsgiver må få vite at dette er uakseptabel lek med ansattes helse og privatliv. Barna deres fortjener også foreldre som er sammen når de har fri, skrev hun.

På telefon utdyper hun til Sykepleien:

– De personlige og sosiale omkostningene ved å jobbe annenhver helg er store. Det blir umulig å planlegge noe sosialt liv for sykepleierne i Harstad kommune, som nesten alle jobber annenhver helg.

Dette er katastrofeturnus-saken:
  • Harstad kommune har som del av sitt heltidsprosjekt over flere år endret på turnusene i kommunen. Nylig fikk de tre sykepleierne på natt som i årevis har jobbet tredje hver helg ved Stangnes sykehjem, beskjed om at de måtte jobbe hver andre helg.
  • De andre fagforeningene og den ene sykepleieren har akseptert, mens NSF har sagt nei på vegne av de to andre.
  • Da setter kommunen opp en turnus med arbeid hver lørdag og annenhver søndag for de to sykepleierne. I tillegg må de ha en rekke ugunstige korte vakter. Etter at den korteste vakten på 44 minutter er blitt fjernet siden møtet mellom NSF og kommunen, er nå den korteste vakten på 2,73 timer.
  • NSF kaller det katastrofeturnus og hevder den strider mot arbeidsmiljølovens §10-2 nr 1 (om helsefremmende arbeidsmiljø).
  • Arbeidsgiver kaller det hjelpeturnus og hevder de er lovpålagt å lage en slik turnus etter at NSF har sagt nei til det de andre har akseptert.

Sa opp jobben og flyttet

Andersen snakker av erfaring. Hun var selv sykepleier i Harstad frem til 2010, og var varahovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i kommunen. Nå jobber hun som nattevakt på Sunnaas sykehus på Nesodden.

– Det var over år allerede da en hard kamp for å beholde hver tredje helg. Jeg sa opp og flyttet da det ble snakk om hinkehelger, det vil si at man jobber to av fem helger. I den flyttingen mistet Harstad kommune fire innbyggere og to skattebetalere.

– Kanskje ikke så mange alternative jobber å få for sykepleiere i Harstad?

– Foruten sykehuset, er det fem kommuner rundt med en reisetid på 20-60 minutter.

Andersen ramser opp: Kvæfjord, Evenes, Skånland, Tjeldsund og Lødingen.

Reagerer på argument om fritid i uka

Ranveig Lie er en annen stemme som raskt høstet over 100 likes på Sykepleiens facebookside.

«Hvorfor forsvarer arbeidsgiversiden seg med at «jobber du helg får du mer fritid i uka»? At resten av familien og vennene da ikke har fri er greit? At alt av sosiale sammenkomster etc. stort sett er i helger? Dårlig argument arbeidsgiver», skriver hun.

Det er Hanne Marit Bergland hjertens enig i. Hun er fylkesleder i Troms for Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Kommunalsjef Rita Johnsen argumenter på en måte som avslører en mekanisk ledelsesfilosofi. Alle skal ha prikk lik turnus. Hun tar ikke hensyn til individuelle behov. Det bør en god leder gjøre, hevder Bergland.

– Tre sykepleiere er nok til tredje hver helg

Fylkeslederen mener Johnsen har andre muligheter å ta i bruk enn katastrofeturnusen, og viser til heltidsløftet som nettopp inneholder flere elementer for å få til heltid.

– Å bruke styringsretten sin i en slik sak bør ikke kommunen gjøre. Slikt virker ikke rekrutterende og er ingen god reklame for Harstad kommune. Katastrofeturnusen gjør meg bekymra, både for befolkningen og de ansatte i Harstad, sier Bergland.

Hun reagerer på at Johnsen i intervjuet sier at hun ikke kunne forplikte seg til å love jobbing maks tredje hver helg.

– Tre sykepleiere på natt er nok for å kjøre en god turnus med tredje hver helg, hevder Bergland.

– Ikke økonomiske grunner

Bergland synes også det er merkelig at Johnsen i møtet i forrige uke gjorde det klart at det ikke var økonomiske grunner til at de laget katastrofeturnusen, men forpliktelser i henhold til heltidsløftet.

– Jeg blir forundra når man bruker heltidsløftet som grunnlag for å presse gjennom en verre turnus med større helgebelastning for sykepleierne, sier Bergland.

Rita Johnsen hevder det vil gå ut over de andre yrkesgruppene som har takket ja til jobbing annenhver helg, dersom sykepleierne skal jobbe bare tredje hver helg.

– Tenker NSF bare på sine egne i denne saken?

– Nei, vi anerkjenner at ledelsen har ansvaret for hele personalgruppa, men skal sykepleierne betale for denne heltidserklæringa? Det mener jeg blir en feiltolkning av heltidsløftet.

– I en egen boble?

Både Bergland og Margrethe Andersen reagerer på at Johnsen sier hun ikke kan uttale seg om andre kommuner, når Sykepleieren påpeker at andre kommuner klarer fint å få til jobbing tredje hver helg.

– Lever Harstad i en egen boble? De må jo se seg rundt og se hva som er lurt å gjøre. Vi lever i et moderne samfunn, sier Bergland.

– Jeg kjente jeg begynte å koke da jeg leste intervjuet. Harstad er så lite virkelighetsorientert, sier Andersen.