Harstad kan miste 50 årsverk i helse og omsorg

I 2019 overforbrukte Harstad kommune 39 millioner kroner på helse og omsorg. For 2020 er det snakk om rundt 40 millioner kroner. I juni fikk sektoren to og et halvt år av kommunestyret på å komme i balanse.

Det arbeidet er nå påbegynt, og i forrige uke meldte Harstad Tidende [for abonnenter] at rundt 50 årsverk kan forsvinne.

Vil gå ut over tre ting

Kommunedirektør Hugo Thode Hansen sier til lokalavisa at han foreløpig ikke vil kutte de 181 sykehjemsplassene som kommunen har.

Da er det tre ting det vil gå ut over: årsverk, omfanget på tjenestene og turnusordningene.

Hansen mener kommunens heltidsmål har gitt uforholdsmessige høye kostnader og sier det er umulig å redusere kostnadene med 39 millioner uten at det får innvirkning på antall ansatte, all den tid lønnskostnadene utgjør 90 prosent av utgiftene i sektoren.

Færre innbyggere vil få tjenester, og de som får, må klare seg med mindre hjelp enn før.

– Vi har gått inn i tallene og skisserer ulike typer løsninger som vi skal diskutere i partssammensatt utvalg. Alternative arbeidstidsordninger, turnusløsninger og bemanningsfaktorer er noe av det vi ser på og vi vil gå i dialog med ansattrepresentanter på dette, bekrefter Rita Johnsen, kommunalsjef for helse og omsorg i Harstad, til Sykepleien.

Hjemmetjenesten har størst overforbruk, men tallene kan være feil

Overforbruket i helse og omsorg er størst innen hjemmetjenesten, skriver Harstad Tidende [for abonnenter]. Antallet vedtakstimer må reduseres med 30 prosent, det tilsvarer 750 tildelte timer. Det tilsvarer igjen 35 årsverk av i alt 142 årsverk i tjenesten.

– Den siste måneden har hjemmetjenesten hatt en økning på 221 timer, så å kutte her er ikke et forsvarlig alternativ, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Harstad Siv-Tone Furu til Sykepleien.

Hun legger til at hjemmetjenesten antakelig har et mindre forbruk enn det kan se ut til, fordi det over flere år har vært feilføringer fra Harstad kommune til Kostra (Statistisk sentralbyrås database som viser utgiftene til Norges kommuner fordelt på ulike sektorer).

Tre feilføringer hos hjemmetjenestene

Dette bekrefter Aud Johansen, enhetsleder for koordinerende enhet og konstituert enhetsleder for hjemmetjenesten.

– For et og et halvt år ble det oppdaget at utgiftene for støttekontakt, trygghetsalarm og rus og psykiatri ble ført på hjemmetjenesten. Det skulle det ordnes opp i, og noe ble gjort i 2019. Men antakelig er det fortsatt feil i tallmaterialet, sier hun til Sykepleien.

– Er det snakk om mye penger?

– Støttekontakt og rus og psykiatri er på flere millioner hver, mens trygghetsalarm ikke har så store summer. Men trygghetsalarmtallene gir et falskt bilde, der det ser ut som vi har mange pasienter med små tjenester. Vi har blitt beskyldt for å hive tjenester etter folk, men det gjør vi altså ikke, sier Johansen.

Både hun og hovedtillitsvalgt Furu er spente på å se hva Kostra-tallene vil vise i april, hvis summene denne gangen er ført riktig.

Dyre turnusavtaler

Ved sykehjemmene har ledelsen meldt at kutt i antall ansatte vil kunne føre til at kravene til forsvarlighet i tjenesten utfordres. Og siden kommunedirektøren ikke ønsker å kutte i antall sykehjemsplasser, blir det sannsynligvis turnusavtalene som må reforhandles.

Harstad var i 2018 gjennom mye bråk rundt det NSF kalte «katastrofeturnus».

– I etterkant ble det gjort et vedtak om å gi økt kompensasjon til dem som hadde ekstra helgebelastning, og alle turnusarbeidere i kommunen skulle få fem kompetansehevingsdager. Siden det ikke fulgte penger med vedtaket, har bruken av disse dagene kommet ut som overforbruk i budsjettet, mener Furu.

Det som også har økt lønnskostnadene, er kompensasjonsfri for ansatte som arbeider i turnuser med økt helgebelastning. Det er gradert ut fra turnustype, men utgjør opptil ti ekstra fridager i året for dem som arbeider annenhver helg.

– I tillegg har Harstad såkalte 3-3-turnuser på noen sykehjem der de har lavere uketimetall og som til sammenlikning utgjør langt mer enn ti dager per år, sier Furu.

Kommunalsjef Johnsen bekrefter at 3-3-turnusen koster mer enn mer normale turnuser.

Frykter nytt turnusbråk

– Har NSF noen forslag til «billigere» turnusavtaler?

– Vi tenker at det er viktig å ha turnuser med tilstrekkelig grunnbemanning og kompetanse til å ivareta kravene i en avdeling. Det er forsket mye på turnusarbeid og helse. Det vil være økonomisk best å ha gode helsefremmende turnusordninger som gir rom for gode fag- og arbeidsmiljø, og dermed lavere sykefravær, sier Furu.

Hun frykter det kan bli nytt turnusbråk i kommunen igjen dersom de i Fagforbundet som fikk økt stillingsstørrelsene sine ved å jobbe flere helger, nå skal gå tilbake til tredje hver helg igjen.

– Medlemmene våre synes det er stor nok arbeidsbelastning med tredjehver helg, og ønsker ikke å jobbe flere helger, sier hun.

Kommunedirektøren fikk 235 000 i lønnsøkning

Det hører med til Harstad kommunes overforbrukshistorie at kommunedirektør Hugo Thode Hansen fikk en lønnsøkning på 235 000 kroner i fjor, slik at årslønnen hans nå er på 1,4 millioner kroner.

– Harstad kommune hadde spart noen kroner hvis kommunedirektøren holdt seg til rammen for frontfagene, som sykepleierne alltid får beskjed om å gjøre?

– Jeg har registrert det samme som deg, men det er en diskusjon du må ta med noen andre enn meg, sier kommunalsjef Rita Johnsen.

Utdanningsforbundet er representant for Unio i partssammensatt utvalg og skal være med når forslagene til kutt skal diskuteres der tirsdag 26. januar. Siv-Tone Furu er vara.

3. februar får helse- og omsorgsutvalget i Harstad saken til behandling.