Stadig flere sykepleierledere mener de ikke har budsjett til å levere gode nok tjenester

Sykepleierledere har nesten ingen mulighet til å påvirke lønn og budsjetter, og en av tre får ikke betalt for ekstraarbeid.

Det viser en ny rapport som Sintef har laget på oppdrag fra Sykepleierforbundet (NSF). 

Rapporten Lederundersøkelsen i NSF, 2024 – Rammebetingelser, utfordringer og virkemidler er om sykepleierledernes arbeidsvilkår i kommunehelsetjenesten og i sykehus. 

I rapporten sier 44 prosent av sykepleierlederne at de har et utilstrekkelig budsjett for å kunne levere gode nok tjenester. Det er en markant økning fra forrige undersøkelse i 2021. Da svarte 28 prosent at budsjettet var utilstrekkelig. 

– Dette er et pålitelig tall da det er basert på svar fra de samme individene over tid, står det i rapporten.

Tøft å være sykepleierleder

NSF har lenge rettet søkelyset mot at sykepleieledernes rammebetingelser i helsetjenesten er for dårlige. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har i mange intervjuer trukket frem at lederne har for mange ansatte under seg, lite penger å rutte med, og at de har begrenset beslutningsmyndighet når avgjørelser skal tas.

I rapporten fra Sintef bekreftes dette i stor grad.

En annen stor utfordring for lederne, er å fylle stillinger og turnus med riktig kompetanse. Vanskeligst er det i kommunehelsetjenesten.

Har ikke noe de skulle sagt i lønnsforhandlinger

Den ferske Sintef-rapporten viser at sykepleierledere har lav lokal beslutningsrett. De har med andre ord lederansvar, men har liten innflytelse på lønn og de økonomiske rammene de skal lede innenfor. 

– For eksempel kan kun fem prosent fastsette lønn ved ansettelse av nye medarbeidere, og bare 17 prosent kan påvirke budsjettrammen for egen enhet, opplyses det i rapporten.

Kun 43 prosent sier de klarer å tilpasse bemanningen etter pasientenes eller brukernes behov.

Tre av ti ledere får ikke kompensasjon for ekstraarbeid

Rapporten viser at hele 34 prosent sier de ikke får noen kompensasjon for ekstraarbeidet de gjør.

Hovedårsaken til manglende kompensasjon er ofte at de har en «ledende stilling» (42 prosent) eller ikke har rett til overtidsbetaling i henhold til arbeidsavtalen (30 prosent).

Det forklarer nok at over 40 prosent av lederne mener det er lite samsvar mellom kravene til lederrollen, innsatsen de gjør, opp mot den belønningen de får.

• 42 prosent av lederne sier de ønsker å fortsette som leder på samme nivå i samme sektor. 17 prosent sikter mot en lederstilling på høyere nivå.
• 13 prosent ønsker ikke å være leder om fem år, og 14 prosent planlegger å bli pensjonister.

Høy arbeidsbelastning og for lite tid

Sykepleierlederne er tydelige på at det er tøft å jobbe i helsesektoren. Over halvparten av lederne sier at arbeidsbelastning på fast ansatte er stor.

Det gjør at det blir liten tid til å drive med faglig ledelse. Det går også ut over tiden til etisk refleksjon. Sammen med høyt sykefravær og mye bruk av tilkallingsvikarer, er utfordringene for lederne ekstra krevende.

• Rundt halvparten av lederne sier de jobber mer nå enn før. 73 prosent arbeider mellom 35,5 og 44 timer i uken, mens 18 prosent jobber 45–49 timer og 6 prosent over 50 timer.

Går det an å løse?

Samlet sett viser rapporten at sykepleierledere har stort ansvar og begrenset handlingsrom, kombinert med betydelige utfordringer knyttet til rekruttering og bemanning.

Dette understreker ifølge rapporten behovet for å styrke støtten til sykepleierlederne, både gjennom økt beslutningsmyndighet og tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning og budsjett i helsetjenestene.

Ledernes viktigste forslag til hvilke grep som kan tas for å løse på problemene:

• Øke budsjettene.
• Redusere arbeidsbelastningen og sykefraværet.
• Redusere lederspennet.