fbpx Professor i immunologi om skade etter koronavaksine: Akkurat hvor terskelen skal være, det blir jjuss Hopp til hovedinnhold

Professor i immunologi om skade etter koronavaksine: – Akkurat hvor terskelen skal være, det blir juss

Bildet viser Gunnveig Grødeland

– Ekstra vanskelig er det når symptomene er relativt diffuse, for det er så mye annet som kan ha forårsaket dem, sier vaksineekspert Gunnveig Grødeland.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) bistår om lag 45 sykepleiere som mener de har blitt skadet av å få koronavaksine. Sakene er meldt til Norsk pasientskadeerstatning. 

Terskelen for å få medhold er lavere for vaksineskader enn for andre personskader, for eksempel yrkesskader. Det er fordi koronavaksinen er anbefalt av myndighetene.

Likevel har de fleste sykepleierne fått avslag på sine søknader om erstatning.

NSFs advokater gir seg ikke. De jobber videre for sykepleierne

Det handler om både juss og medisin.

Fakta
Dette er saken:
  • Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at kriteriene Norsk pasientskadeerstatning (NPE) bruker for å vurdere hvem som skal få erstatning av koronavaksineskader, er for strenge.
  • NPE har hentet inn en ekspertuttalelse fra professor i immunologi Gunnveig Grødeland.
  • NSF har hentet inn en ekspertuttalelse fra professor i immunologi Elling Ulvestad.
  • Ulvestad mener det kan være en mulig sammenheng mellom vaksinene fra Astrazeneca, Pfizer og Moderna og skader som fatigue, hjernetåke, hodepine, kognitive plager og muskelplager.
  • Spesialist i arbeidsmedisin Tuyet Anh Pham har uttalt seg kritisk om metodebruken i Ulvestads rapport til NRK.
  • En høyesterettsdom fra 2015 senker terskelen for å bevise at en skade har oppstått etter vaksine. Det er «tilstrekkelig at sykdom kan være en følge av vaksinen», står det i dommen.

Vaksineekspert: – Kan verken konkludere eller utelukke

Gunnveig Grødeland er professor i immunologi på Universitetet i Oslo og på Oslo universitetssykehus.

– Er du enig i at fatigue, hjernetåke, hodepine, kognitive plager og muskelplager kan være bivirkninger av koronavaksinene, slik professor Elling Ulvestad viser til?

– Jeg kan verken konkludere med at det er en slik sammenheng, eller utelukke det, sier hun.

– Det er vanskelig å konkludere, siden vi ikke kan nok om dette. Ekstra vanskelig er det når symptomene er relativt diffuse, for det er så mye annet som kan ha forårsaket dem.

Grødeland understreker at det er veldig viktig å forske mye på dette fremover.

Tolvåring fikk multippel sklerose etter MMR-vaksine

Hvis vaksinen kan være årsaken til en skade, gir det rett til erstatning, står det i dommen fra Høyesterett. Dette mener NSF bør vektlegges i erstatningssakene.

NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere skrevet til Sykepleien:

– Det bør være en selvfølge at helsepersonell som sto i førstelinjen under pandemien, og som tok vaksine for å beskytte seg selv og sårbare pasienter, får erstatning når de er blitt skadet.

Dommen fra 2015 handler om en 12 år gammel gutt. Han fikk diagnosen multippel sklerose (MS) noen måneder etter at han hadde fått sin andre dose av MMR-vaksinen. Altså vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.

– Jeg uttaler meg slett ikke juridisk

Professor Gunnveig Grødeland har ikke lest høyesterettsdommen det er snakk om.

– Du uttaler deg medisinsk og ikke juridisk?

– Ja, det jeg sier, er basert på immunologi og forskning. Jeg uttaler meg slett ikke juridisk, bekrefter hun.

– Hadde det vært spørsmål om tolkning, da er det juss, og det kan jeg ikke.

– Jeg tror vi er svært uenige

De er begge eksperter i samme fagfelt: Mens Gunnveig Grødeland holder til i Oslo, har Elling Ulvestad base i Bergen. Grødeland har uttalt seg på oppdrag av Norsk pasientskadeerstatning, Ulvestad på oppdrag fra Sykepleierforbundet. 

– Men dere er kanskje ikke så uenige, du og professor Elling Ulvestad?

– Jeg tror vi er svært uenige. Han har forutsatt at alle de ulike koronavaksinene kan vurderes samlet, som om alle har samme måte å aktivere immunsystemet på, sier Grødeland.

Det faller på sin egen urimelighet, mener hun, og forklarer at mRNA-vaksiner og adenovirale vektorer (vaksinen fra Astrazeneca) har veldig forskjellige bivirkningsprofiler.

Vaksinene fra Pfizer og Moderna er mRNA-vaksiner, mens vaksinen fra Astrazeneca altså er adenovirale vektorer.

Se faktaboks om forskjellene på vaksinene nederst i saken.

– Vaksiner gir en betennelsesrespons

Grødeland legger til: 

– Men Ulvestad og jeg er enige om at vaksiner gir en betennelsesrespons. Dette gjelder imidlertid alle vaksiner, og er en betingelse for at de vil kunne danne immunresponser i det hele tatt.

– Det er veldig stor forskjell på vaksinene

– Når man ser på bivirkninger og årsakssammenhenger, er det viktig å se på de ulike vaksinene separat. Det er veldig stor forskjell på Astrazeneca-vaksinen og mRNA-vaksiner, sier Grødeland.

NSF opplyser at de fleste av sykepleierne som NSF bistår, har fått koronavaksinen fra Astrazeneca. En del har tatt Pfizer-vaksinen, og noen har fått vaksinen fra Moderna. 

Høyere hyppighet av hodepine etter Astrazeneca-vaksinen

– Vi vet at Astrazeneca-vaksinen forårsaker mer systemiske bivirkninger enn de andre koronavaksinene, sier Grødeland.

– For eksempel er det en langt høyere hyppighet av hodepine etter bruk av vaksinen fra Astrazeneca sammenliknet med mRNA-vaksinene.

«Systemisk» betyr at vaksinen påvirker hele kroppen. I motsetning til «lokal».

Grødeland viser også til at Astrazeneca-vaksiner har ført til vaksineindusert trombose med trombocytopeni, som i noen sjeldne tilfeller har medført død hos vaksinerte.

Trombose er dannelse av en blodpropp i en blodåre eller i hjertet. Trombocytopeni er unormalt lav konsentrasjon av blodplater i blodet.

– Det var derfor Norge stoppet å bruke denne vaksinen ganske snart. Det viser at våre myndigheter er aktive med tanke på å hindre unødig skade, sier Grødeland.

– Den samme reaksjonen har ikke skjedd etter mRNA-vaksinering. Der får de fleste reaksjoner lokalt på vaksinestedet, der sprøyten ble satt.

– Enklest å vurdere tap av lukt- og smakssans

Det kan altså være mange årsaker til plager som oppstår etter en vaksinering.

– Men hva er typiske bivirkninger av vaksinen?

– De aller vanligste bivirkningene er smerte, rødhet eller ømhet på vaksinasjonsstedet, spesielt etter bruk av mRNA-vaksinene. For Astrazeneca-vaksinen var hodepine relativt vanlig. For de aller fleste gikk imidlertid bivirkningene over etter et par dager.

– Ser man på mer langvarige plager, er det kanskje enklest å vurdere tap av lukt- og smakssans, føyer Grødeland til.

– Men å miste smakssansen er ikke like skadelig og hemmende som for eksempel utmattelse? Du kan gå på jobb uten smakssans? 

– Ja, og det er svært bra at Norge har ordninger for dem som får skade etter vaksinering. Og det er bra at grensen for vaksiner i vaksinasjonsprogrammet er lagt såpass hyggelig som den er for eventuelle skader, og at man ikke krever de facto sammenheng der man må bevise sammenhengen inn og ut.

Grødeland presiserer:

– Akkurat hvor terskelen skal være – det blir juss.

Autoimmune sykdommer kan blusse opp

– Har særlig sårbare personer høyere risiko for å bli skadet av å ta koronavaksinen?

– Det kan være en mulighet for at personer med autoimmune sykdommer, for eksempel leddgikt, kan få en oppblussing av symptomer på sykdommen etter vaksinering. Forskning viser at dette heldigvis skjer relativt sjelden, sier Gunnveig Grødeland.

Hun legger til at det samme vil kunne skje om man blir smittet med virus, og vaksinering reduserer sannsynligheten for at det skjer.

– Altså ikke et så enkelt svar som man kanskje kunne ønske.

– Hvordan vil du definere grensen mellom bivirkning og skade etter vaksinering?

– Jeg tenker det er et juridisk spørsmål, sier immunologen.

 – Fornuftig å sette grensen ved seks uker

– Hvor fort oppstår bivirkninger eller skade etter en koronavaksine?

– Som oftest oppstår bivirkninger de første dagene etter vaksineringen. De forsvinner vanligvis etter én til tre dager, sier Grødeland.

Det er svært uvanlig at det oppstår bivirkninger senere enn seks uker etter vaksineringen, påpeker hun.

Grødeland syns derfor det er fornuftig å sette grensen ved seks uker når man skal vurdere om det er en direkte sammenheng mellom vaksine og bivirkninger.

– Men økt kunnskap om disse sammenhengene vil også kunne endre denne grensen.

Hun viser til at det var tilfellet for den sjeldne bivirkningen narkolepsi etter vaksinering mot svineinfluensa i 2009.

Gunnveig Grødeland understreker:

– Vi bør forsøke å unngå både alvorlige bivirkninger og skader etter vaksinering.

Det gjøres best ved å vurdere:

  • hvem som skal få hvilke vaksiner – og når
  • hvor ofte de skal anbefales eventuelle nye doser

Må vurdere nytte mot risiko

Grødeland minner om at vaksiner redder millioner av liv hvert år.

– Samtidig vet vi at i sjeldne tilfeller vil de kunne forårsake bivirkninger. Derfor er det viktig å vurdere nøye alle vaksineanbefalinger med tanke på nytte versus risiko for ulike deler av befolkningen.

Hun synes Folkehelseinstituttet har vist edruelighet og gjort gode vurderinger.

– Jeg mener det inngir tillit til deres anbefalinger.

Vaksineskade er lagt til i loven

Fordi det er vanskelig å sannsynliggjøre at en vaksine er årsak til skaden, har dette fått egne punkter i pasientskadeloven.

Fakta
Pasientskadeloven om vaksine

§ 2.Erstatning for pasientskade

Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes […]

vaksinasjon

[…]

§ 3.Uoppklarte årsaksforhold

[…]

Ved erstatning som følge av skade etter anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, gjelder retten til erstatning etter § 2 første ledd bokstav d med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige.

Fakta
Forskjellen mellom mRNA-vaksiner og Astrazeneca-vaksinen:

Vaksinene fra Pfizer og Moderna er mRNA-vaksiner.

  • mRNA-vaksiner bruker syntetisk mRNA for å instruere kroppens celler til å lage et virusprotein som utløser en immunrespons. I vaksinen er mRNA-molekylene pakket inn i en fettkule (lipidpartikkel) som leverer selve mRNA-vaksinen til cellene våre.
  • I Astrazeneca-vaksinen leveres DNA til cellene våre for å lage et virusprotein som utløser en immunrespons. DNA er her pakket inn i et svekket forkjølelsesvirus (adenoviral vektor) som leverer oppskriften til cellene.
  • Begge vaksinetypene lærer immunsystemet å gjenkjenne og bekjempe SARS-CoV-2-viruset, men de bruker altså ulike metoder for å levere instruksjonene.
  • Astrazeneca-vaksinen var en av de tidlige covid-19-vaksinene som ble tatt i bruk. Den ble senere faset ut eller begrenset i bruk på grunn av sjeldne bivirkninger som vaksineindusert trombose med trombocytopeni, som i noen sjeldne tilfeller medførte død.

Kilde: Gunnveig Grødeland

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ewa

Sykepleier, Jordmor
1 month siden

Jeg har aldri lest verre tull! En slik „ekspertuttalelse” bringer ikke noe klokt eller nytt! Jeg lurer på hvem som betaler dem så godt at de er villige til å snakke sånt tull???

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse