fbpx Utvalg anbefaler at Astrazeneca- og Janssen-vaksinene ikke brukes Hopp til hovedinnhold

Utvalg anbefaler at Astrazeneca- og Janssen-vaksinene ikke brukes

Bildet viser opptrekk av koronavaksine.
ANBEFALER IKKE DENNE: Ekspertutvalget, ledet av Lars Vorland, har landet på at vaksinene fra Astrazeneca og Janssen ikke skal tilbys i det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Her trekkes vaksine fra Astrazeneca opp i Tyskland i mai 2021. Foto: Frank Hoerman/Sven Simon/DPA/NTB

Astrazeneca- og Janssen-vaksinene bør ikke brukes i koronavaksinasjonsprogrammet, anbefaler regjeringens ekspertutvalg om virusvektorvaksiner.

Utvalget, som ledes av Lars Vorland, overleverte sin anbefaling til regjeringen mandag. Der kom det frem at anbefalingen deres er at ingen av vaksinene bør brukes i koronavaksinasjonsprogrammet.

– Jeg skal ikke gå inn på årsaken, for det er allerede godt kjent. Det er selvfølgelig på grunn av de svært alvorlige bivirkningene som har vært, sa Vorland.

Anbefalingen om ikke å ta dem inn i vaksinasjonsprogrammet er basert på smittesituasjonen i Norge.

– Endret smittetrykk, nye virusmutanter, uforutsette problemer med vaksineleveranser og eventuell ny informasjon om bivirkninger vil kunne føre til andre konklusjoner, heter det i anbefalingen.

Utvalget delt om frivillighet

Utvalget var imidlertid delt i synet på om det bør åpnes for å gi disse to vaksinene utenfor vaksinasjonsprogrammet.

Flertallet mener at dagens smittesituasjon i Norge tilsier at det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie virusvektorvaksiner.

Et mindretall mener at vaksinene kan tilbys på resept til dem som ønsker det. Mindretallet påpeker at den enkelte selv er i best i stand til å vurdere risikoen, egen situasjon og behovet for å få vaksine flere uker tidligere.

Forsinkelse

Heller ikke Folkehelseinstituttet anbefaler å ta Janssen-vaksinen inn i vaksineprogrammet slik smittesituasjonen er nå.

Folkehelseinstituttet (FHI) mener at vaksinen bør være en beredskapsvaksine som kan brukes dersom vaksineforsyningene fra Pfizer og Moderna skulle svikte.

Anbefalingen medfører en forsinkelse på opptil to uker for den første dosen i den yngste aldersgruppen, som er 18- til 44-åringer uten underliggende sykdommer.

– Forsinkelsen på opptil to uker vil ramme de som har lav sykdomsbyrde, og den vil skje på et tidspunkt hvor det sannsynligvis vil være mindre smitte og færre smitteverntiltak enn det er nå, sier FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm.

Høie: Mindre negativt

Helseminister Bent Høie (H) sier at det har kommet gode nyheter i det siste, som gjør det mindre negativt å ikke ta i bruk Janssen- eller Astrazeneca-vaksinene.

Høie mottok mandag rapporten fra ekspertutvalget.

– Utvalget har gjort et stort og godt arbeid på kort tid. Regjeringen vil nå gå grundig gjennom rapporten og bruke den som beslutningsgrunnlag sammen med Folkehelseinstituttets anbefaling for å ta stilling til bruk av disse vaksinene, sa Høie da han mottok rapporten.

Statsråden fremhever at Norge nå får flere og gode leveranser av Pfizer-Biontech-vaksinen, og at studier har vist at man har svært god beskyttelse allerede tre uker etter første vaksinedose av denne.

– Til sammen er dette faktorer som gjør det mindre negativt å utelukke bruk av virusvektorvaksiner, sier Høie.

Norge har foreløpig ikke tatt i bruk Janssen-vaksinen, som ble godkjent i EU og Norge 11. mars. Det skyldes nærmere undersøkelser av bivirkninger.

Astrazeneca-vaksinen ble stanset i Norge 11. mars etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos vaksinerte. FHI ønsker å ta vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet.

Koronavaksinen fra Astrazeneca
  • Vaksinen heter offisielt ChAdOx1 nCoV-2019 og er utviklet ved Universitetet i Oxford i samarbeid med det svensk-britiske legemiddelselskapet Astrazeneca.
  • Astrazeneca-vaksinen settes i doser med intervall på 9 til 12 uker.
  • Er en såkalt vektorvaksine. Den inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.
  • Vaksinen ble 28. januar godkjent for bruk i EU og Norge.
  • Norge stanset bruken av Astrazeneca-vaksinen 11. mars etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos personer som har fått vaksinen.
  • Det er 138 300 personer som er vaksinert med Astrazeneca-vaksinen i Norge, ifølge FHI.

Kilder: Legemiddelverket, Astrazeneca, DPA

Koronavaksinen fra Janssen
  • Utviklet i Nederland og Belgia av Janssen Pharmaceuticals, et datterselskap av det amerikanske konsernet Johnson & Johnson. Omtales derfor både med navnene Janssen og Johnson & Johnson.
  • Vaksinen skiller seg ut ved at kun én dose trengs for å bli fullvaksinert.
  • Basert på såkalt virusvektor-teknologi. Et forkjølelsesvirus brukes til å frakte genetisk informasjon som utløser en immunrespons i cellene i kroppen.
  • Samme type teknologi brukes også av Astrazenecas vaksine og den russiske Sputnik-vaksinen.
  • Kan oppbevares i kjøleskapstemperatur i flere måneder.
  • I en test med over 43 000 deltakere var Janssen-vaksinen 66 prosent effektiv mot moderat og alvorlig forløp av covid-19.

Vaksinen ble 11. februar godkjent for bruk i EU og Norge. Den er foreløpig ikke tatt i bruk i Norge.

Kilder: Statens legemiddelverkReuters, Ritzau, Janssen Pharmaceuticals

Dette er ekspertutvalget

Disse sitter i regjeringens ekspertutvalg om virusvektorvaksiner.

  • Lars Vorland (leder), tidligere administrerende direktør i Helse Nord
  • Gunnveig Grødeland, forsker ved Universitetet i Oslo
  • Gunnar Bovim, lege, rådgiver ved NTNU
  • Anne Kjersti Befring, jurist, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo
  • Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest
  • Steinar Krokstad, HUNT, professor NTNU,
  • Ingrid Hjort, postdoktorstipendiat, BI
  • Jon Michael Gran, statistiker, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo
  • Ingvild Sørvoll, overlege, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege, Tromsø
  • Linda Nøstbakken, forskningsdirektør, Statistisk sentralbyrå
  • Marie-Paule Kieny, forskningsdirektør, Inserm, Frankrike
  • John Edmunds, professor, London School of Hygiene and Tropical Medicine

Kilde: Regjeringen

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

En av fem eller flere har nå blitt ferdigvaksinert i kommunene. Sykepleiens utregninger viser at 168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel enn i hovedstaden.

Alle kommuner har nå passert 20 prosent ferdigvaksinerte. Mindre kommuner, som Rødøy, Bindal og Austevoll, ligger lengst ned på listen.

Alta har vaksinert under en av fem innbyggere

Noe overraskende finner vi også en større kommune som Alta blant de fem med lavest andel ferdigvaksinerte, ifølge FHIs nyeste tall. 22,7 prosent er ferdigvaksinert med to doser. Andelen med en dose er på 36 prosent.

Oslo er ikke på topp

168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel av alle innbyggerne i kommunen enn det Oslo kommune har. Det er ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i kommunene.

Oslo har ferdigvaksinert 28,5 prosent av innbyggerne. 99 kommuner har vaksinert over 30 prosent av innbyggerne. Hvaler og Utsira er de enste kommunene med over 40 prosent ferdigvaksinerte.

De andre storbyene

De andre store byene ligger bak Oslo. Bergen har 26,4 prosent ferdigvaksinerte, Trondheim 24,3 prosent, Stavanger 26,9 prosent og Tromsø 25,7 prosent som har fått to doser.

En dose til halvparten

16 kommuner har fått gitt første dose til over halvparten av alle innbyggerne. Utsira er snart oppe i 70 prosent. Blant disse 16 finner vi blant annet Viken-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

47 kommuner har kommet lenger i vaksineringen med én dose enn Oslo, som ligger på 45,6 prosent. De fleste av disse vil nok nå 50 prosent i løpet av neste uke.

Frogn, Skien, Tønsberg, Asker, Kongsvinger, Levanger, Lier, Ås og Bamble er også blant disse kommunene. Mindre kommuner i Troms og Finnmark,som Tana og Karasjok, har også passert 45 prosent.

Forrige uke ble det distribuert ut 270 000 Pfizer- og 30 000 Moderna-vaksiner. I løpet av to ukers tid vil man passere fire millioner satte doser i Norge.

I alt 2 296 696 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 503 074 personer har fått andre dose.

Til sammen 42,6 prosent av befolkningen har altså fått første dose, og 27,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

Tallene i Sykepleiens kommunekart er basert på hele befolkningen.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 53,7 og 35,1 prosent.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 59 355 personer fikk første dose onsdag, og 27 788 personer fikk andre dose.

 

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.