Nytt om Astrazeneca: Lav forekomst av skadelige anti­stoffer hos helse­personell

Det er en samarbeidsstudie mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Sykehuset Østfold som viser disse nye funnene, heter det i en pressemelding fra UNN.

Det er blitt tatt blodprøver av rundt 500 ansatte som hadde fått første dose med Astrazeneca-vaksinen.

Seks av ti hadde kraftige bivirkninger

Rundt 60 prosent av deltakerne i studien hadde til dels kraftige bivirkninger etter vaksinen, men ingen hadde skadelige, blodplateaktiverende antistoffer av typen som er sett hos pasienter som har blitt rammet av det svært alvorlige sykdomsbildet VITT.

Pasienter med VITT rammes av blodpropper i kombinasjon med lavt antall blodplater innen tre–fire uker etter vaksinering, samtidig som det påvises svært høye nivåer av blodplateaktiverende antistoffer.

I mars ble Astrazeneca-vaksineringen satt på vent i Norge etter at blodpropp og flere dødsfall påvist hos vaksinerte. Da hadde flere helsepersonell fått første dose av vaksinen.

Les også: Astrazeneca-vaksinerte tilbys Pfizer eller Moderna

Kraftig immunrespons førte til blodproppene

Konklusjonen fra forskere ved Rikshospitalet tidligere i år var at en kraftig immunrespons etter vaksineringen førte til blodproppene som fikk dødelig utgang hos flere slike pasienter.

Ifølge UNN har ikke forekomsten av slike blodplateaktiverende antistoffer hos Astrazeneca-vaksinerte uten alvorlig sykdom, hittil blitt rapportert internasjonalt.

Les også: Ny undersøkelse: Syke­pleiere delt i synet på Astrazeneca

Medisinsk fagdirektør: – Betryggende

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, mener studien er betryggende.

Han utdyper:

– Den er betryggende på den måten at den viser at det er veldig få av dem som tar denne vaksinen som får antistoffer. Det er et positivt funn, sier Madsen til NRK.

– Det er noe man ikke vet

Han påpeker at dette betyr at det er noe man ikke vet om dem som får de veldig sjeldne og alvorlige reaksjonene av Astrazeneca.

– Vi vet hva som skjer når reaksjonen først setter i gang, men vi vet ikke hva det er som får den til å starte, sier Madsen til NRK.

NSF-leder: – Må ha vaksiner av høy kvalitet

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, har ikke sett studien ennå.

– Vi har påpekt at helsepersonell må ha vaksiner av høy kvalitet, både med tanke på å beskytte mot alvorlig, moderat og mild smitte – og smittereduksjon, sier hun til Sykepleien.

Les også: Sykepleierne spent på fredagens Astrazeneca-avgjørelse

Besluttet å ta vaksinen ut 

Dette meldte Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside 15. april:

Siden Astrazeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars har FHI sammen med andre eksperter vurdert videre bruk av Astrazeneca-vaksine i Norge.

– Det er nå betydelig mer kunnskap om sammenhengen mellom Astrazeneca-vaksinen og de sjeldne og alvorlige hendelsene med lavt antall blodplater, blodpropper og blødninger, enn da Norge valgte å sette videre bruk av Astrazeneca-vaksinen på pause i mars, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI, på nettsiden. 

– På bakgrunn av denne kunnskapen har vi kommet frem til en anbefaling om at Astrazeneca-vaksinen tas ut av koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, sier Bukholm.