fbpx Rikshospitalet-gruppe: Astrazeneca-vaksine årsaken til blodpropp og dødsfall hos helsearbeidere Hopp til hovedinnhold

Rikshospitalet-gruppe: Astrazeneca-vaksine årsaken til blodpropp og dødsfall hos helsearbeidere

Pål Andre Holme
MENER Å HA FUNNET ÅRSAKEN: Overlege Pål Andre Holme ved Oslo universitetssykehus etter pressekonferanse om bivirkninger av Astrazeneca-vaksinen 13. mars. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

En gruppe på Rikshospitalet mener å ha påvist at det var en kraftig immunrespons etter Astrazeneca-vaksinen som førte til at tre helsearbeidere fikk blodpropp. Likevel anbefaler EMA fortsatt bruk av vaksinen.

– Vi har årsaken. Og det er ingen andre ting enn vaksinen som kan forklare at vi har fått den immunresponsen, sier overlege og professor Pål Andre Holme til VG.

Holme har ledet en gruppe som har jobbet på spreng for å finne ut hvorfor tre helsearbeidere under 50 år ble innlagt med alvorlige blodpropper, etter å ha tatt Astrazeneca-vaksinen.

Nå mener de å ha bekreftet teorien om at det er en immunrespons i forbindelse med vaksinen.

– I samarbeid med seksjon for avansert trombocytt ved UNN har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, sier Holme.

– Alvorlig

– Dette er alvorlig, og en til dels ventet konklusjon dessverre, ut fra beskrevet symptombilde. Vi avventer EMA (Det europeiske legemiddelbyrået) og Legemiddelverket sine vurderinger, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til VG.

Sykepleiere som får en så alvorlig bivirkning av vaksinen at det regnes som skade, har krav på yrkesskadeerstatning eller pasientskadeerstatning.

– Norsk Sykepleierforbund (NSF) vil bistå medlemmer som har fått alvorlige bivirkninger som følge av covid-19-vaksine, sier advokat Stian Henriksen hos NSF.

Vaksinebivirkninger kan gi erstatning

– En vaksineskade etter covid-19-vaksine vil kunne være både en yrkesskade og en pasientskade, og erstatningskrav vil da kunne fremmes enten under yrkesskadeforsikringsloven eller etter pasientskadeloven, sier advokat Yvonne Frøen hos NSF.

Man kan altså ikke få dobbelt erstatning. Det kan også være greit å vite at pasientskadeloven har en egen bestemmelse om vaksineskader, med lavere terskel for godkjenning.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler pasientskadeerstatningssakene, mens arbeidsgivers forsikringsselskap behandler yrkesskadeerstatningssakene.

Ulike erstatningssummer

– Er det noen forskjell på erstatningsbeløpene for samme type skade om det søkes om henholdsvis pasientskadeerstatning eller yrkesskadeerstatning?

– Erstatningen kan være forskjellig etter de to regelsettene, det må man vurdere i hver enkelt sak, sier advokat Yvonne Frøen.

– Hvilke beløp kan det være snakk om?

– Beløpet avhenger av en rekke forhold, man kan ikke si noe generelt.

– Kan det kalles yrkesskade selv om vaksinen er frivillig?

– Helsepersonell oppfordres til å ta vaksinen og er prioritert i vaksinekøen. Skulle de bli skadet, er det å regne som en yrkesskade, sier Frøen.

Ingen sammenheng funnet i Storbritannia

Det britiske legemiddeltilsynet har ikke funnet noen sammenheng mellom blodpropp og AstraZenecas covid-19-vaksine. Noen få, spesielle tilfeller granskes videre.

Tilsynet sier at den tilgjengelige informasjonen ikke tyder på at vaksinen fører til blodpropper i venene.

– En ytterligere og mer detaljert vurdering av rapporter om fem spesifikke og sjeldne tilfeller av blodpropp i årer i hjernen i kombinasjon med lavt antall blodplater, pågår fortsatt, sier tilsynet MHRA.

Tilsynet sier også at fordelene ved vaksinen langt overgår risikoen.

Steinar Madsen i Legemiddelverket sier til Dagbladet at det trolig ikke blir noen norsk avgjørelse om vaksinen torsdag, til tross for at Det europeiske legemiddelverket (EMA) vil komme med en vurdering torsdag.

EMA vurderer vaksinen som trygg

Torsdag ettermiddag ble det klart at EMA vurderer Astrazenecas vaksine som trygg og anbefaler fortsatt bruk. Tilsynets sikkerhetskomité har gjort en grundig vurdering av tilgjengelige data og omstendighetene rundt de innrapportere tilfellene.

Saken ble oppdatert med informasjon om Storbritannia klokken 15.55, og med EMAS beslutning klokken 17.09.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.