Helse- og omsorgssektoren trenger over 180 000 flere ansatte frem mot 2060

Hvis vi fortsetter som i dag, kommer vi til å ende i et enormt underskudd på arbeidskraft, fremgår det av regjeringens perspektivmelding som kom fredag. Selv om petroleumssektoren svekkes gradvis i perioden og kommer til å ha mindre og mindre behov for folk, kommer norsk økonomi til å ha behov for 75 000 flere sysselsatte personer i 2060.

– Hovedutfordring

– Kampen om arbeidskraften kommer til å bli hovedutfordringen i tiårene vi har foran oss, fastslo finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han redegjorde for Perspektivmeldingen 2024 fredag ettermiddag.

Den forsøker å si noe om hvordan Norge, økonomien og befolkningen ser ut frem mot 2060, og hvilke behov dette samfunnet skaper for omstilling og finansiering. Bildet som tegnes, er smådystert: Mens andelen i arbeidsfør alder som faktisk jobber, går ned, øker behovet for kompetent arbeidskraft dramatisk.

Samtidig kommer vi til å gradvis få lavere inntekter fra olje- og gassnæringen, og på midten av 2040-tallet når Oljefondet toppen. Fra da av kommer vi til å bruke mer av Oljefondet enn det går inn i form av avkastning og innskudd. Utgiftene til staten kommer til å øke med 7 milliarder kroner mer enn inntektene hvis det ikke blir tatt politiske grep.

Vedum: Må se på ordninger

Det er ikke aktuelt å redusere eller svekke tjenestetilbudet i velferdsstaten i tiårene som kommer, understreker Vedum overfor NTB. Framskrivingene i Perspektivmeldingen legger til grunn at folk ikke skal ha noe dårligere tilbud i 2060 enn i dag. Utfordringene med større behov for arbeidskraft skal løses ved å få flere i jobb og flere til å jobbe litt.

– Vi skal mobilisere arbeidskraft og jobbe smartere, blant annet gjennom økt bruk av teknologi. Da kan vi frigjøre nesten 200 000 personer som kan gå inn i bedrifter og virksomheter, sa Vedum på pressekonferansen.

Han avviser kutt i eksempelvis sykelønna og innføring av karensdager, men svarer følgende på spørsmål om det kan bli nødvendig å stramme inn på sosiale ytelser og tilgangen til dem for å stimulere til arbeidsdeltakelse og aktivitet:

– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjøre noe med dem, sier finansministeren til NTB.

Han understreker at det ikke er regjeringens politikk å gjøre noen større endringer i velferdssystemet og framholder at Norge «er i en mye bedre situasjon enn de fleste andre land» fordi vi har store statsfinanser, blant annet gjennom Statens pensjonsfond utland – Oljefondet.

Enorme beløp til Forsvaret

I tillegg framhever Vedum flere faktorer som oppgis å være nødvendige for at vi skal kunne opprettholde velferdssamfunnet også i flere tiår framover.

* Vi må opprettholde et tillitsbasert samfunn med god fordeling geografisk, sosialt og mellom generasjonene. Det har vi i dag, og det gjør Norge bedre og mer effektivt, mener Vedum.

* Vi trenger flere barn. Det er en negativ utvikling i antall barnefødsler. Flere barn i dag gir flere arbeidstakere om et par tiår.

* Klima- og naturendringer må være en integrert del i hele politikkutviklingen hvis vi skal klare å nå Paris-målet og få ned klimagassutslippene.

– Det som dessuten er nytt i denne meldingen fra tidligere meldinger, er at vi nå må regne inn betydelige utgifter til beredskap, sikkerhet, trygghet og nasjonal kontroll. Verden har blitt mye røffere siden den forrige perspektivmeldingen ble lagt frem, sier Vedum.

Den geopolitiske utviklingen går i retning ytterligere polarisering og en mye mer anstrengt sikkerhetssituasjon. Dermed er det betydelig behov for styrket militær årvåkenhet og beredskap, samt økt innsats i Nato-samarbeidet. Bare i løpet av de kommende tolv årene skal det brukes til sammen 1635 milliarder kroner på Forsvaret, ifølge det brede forliket om langtidsplanen for Forsvaret i juni.

Opposisjonen kritisk

– Perspektivmeldingen er en god oppsummering av alt regjeringen har mislykkes med: Produktiviteten er elendig, sysselsettingen går ned i viktige grupper, og sykefraværet og utenforskapet er altfor høyt. Diagnosen er riktig, men medisinen er totalt fraværende. Vedum sover på post, sier finanspolitisk talsperson Sveinung Rotevatn i Venstre til NTB.

Han og resten av borgerlig side i opposisjonen er kritiske etter framleggelsen av meldingen. Den viser at Norge ikke er rigget for de store utfordringene vi står overfor, mener Høyre, som hevder Støre-regjeringen etterlater seg et svakere Norge. Norge får «et lass med utfordringer i fanget», men har ikke noen plan om å endre kurs, mener nestleder Tina Bru.

Frp-nestleder Hans Andreas Limi mener regjeringen fører en politikk som ikke er i tråd med målene i meldingen.

– Ifølge regjeringens egen perspektivmelding vil situasjonen bli kritisk for Norge om Ap og Sp ikke skiftes ut, mener han.

Regjeringens perspektivmelding ber folk om å løse politikkens problemer mens det egentlig burde være politikken som løser folks problemer, mener SV.

– Det krever politisk handlekraft i dag som fordeler rikdommen bedre, som prioriterer velferden, kutter utslipp og inkluderer flere i arbeidslivet. Ikke flere formaninger om å få flere barn og jobbe lengre, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.