De skal løse gåten om høyt sykefravær hos kvinner

Torsdag kom ny statistikk over sykefravær for alle yrker i Norge. Sykefraværet for sykepleiere har økt fra 9,2 prosent i 1. kvartal 2023 til 9,5 i samme periode i år, viser tall fra Nav.

Igjen er det psykiske lidelser som gjør at sykefraværet øker. Sammenlikner vi tallene fra 1. kvartal 2018 med nå, er det nær 80 000 flere tapte dagsverk i kvartalet på grunn av psykiske lidelser. Se graf under.

– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Sykefraværet økte mest for de yngste for alle yrkesgrupper i Norge. 

Det legemeldte sykefraværet for menn økte med 2,2 prosent, mens kvinners sykefravær har økt med 2,4 prosent i perioden. 

Forsker på sykefravær

Ved Nordlandssykehuset og en rekke andre universiteter rundt i verden skal sykefraværsgåten for kvinner forskes på i årene fremover.

– For 20 år siden var kvinners sykefravær 50 prosent høyere. Nå nærmer det seg 90 prosent. Det haster å komme til bunns i dette, sier professor og forskningsleder Arnstein Mykletun.

Sammen med Beate Brinchmann og Nils Abel Aars ved Nordlandssykehuset har han fått 11 millioner i forskningsmidler, ifølge en pressemelding.

I søknaden til Norges forskningsråd nevner de flere hypoteser for hvorfor kvinner er mer sykere enn menn.

• helsehypotesen
• arbeidsmiljøhypotesen
• dobbeltarbeidshypotesen
• fertilitetshypotesen

Helsehypotesen stiller spørsmålet: Har kvinner flere helseplager enn menn? I så fall – hvor mye av fraværet skyldes dette?

Arbeidsmiljøhypotesen blir også kalt «trøste og bære-hypotesen». Den berører ansatte i omsorgsyrker, som sykepleiere og barnehageansatte.

Dobbeltarbeidshypotesen ble lansert av kvinnebevegelsen på 70-tallet, også kalt «Det andre skiftet».

Det største mysteriet

Det største mysteriet er fertilitetshypotesen. Førstefødende har høyere sykefravær, men tallet endrer seg parallelt for barnløse kvinner.

– Dette er utrolig viktig forskning fordi vi risikerer å stå ovenfor en likestillingsutfordring i arbeidslivet ved at menn prioriteres. Derfor har vi et etisk ansvar for å finne svar som kan bidra til gode løsninger, sier Arnstein Mykletun.

Den svært uheldige statistikken som ligger i bunnen for søknaden til Norges forskningsråd, gjelder i alle europeiske land med en høy andel kvinner i arbeidslivet.

– Til alt overmål er dette tall som sakte, men sikkert øker, forteller Mykletun.

Hvordan skal egentlig forskerne finne svar på det de lurer på?

– Takket være data fra forskningsprosjektene «Helse i arbeid» ligger inngående svar fra omtrent 3600 pasienter klar til å analyseres. Fordi tilbudet er mer populært blant kvinner enn menn, er kvinneandelen i prosjektet stor, og godt og vel halvparten vil bli inkludert i forskningsprosjektet, sier Nils Abel Aars, leder for Kompetansetjenesten for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset.

Sykepleiere er interessante

Arnstein Mykletun sier det er høyst relevant å se på sykepleiernes sykefravær.

– Hvis vi skal gå inn på spesifikke yrkesgrupper, så er sykepleiere interessante, sier han til Sykepleien.

Myklebust synes det vil være spennende å se på forskjeller i sykefravær blant sykepleiere i kommuner kontra staten. Hans eneste ankepunkt er at det er litt få menn i yrket.