Riksrevisjonen: – Svak risikostyring kan få konsekvenser for pasientbehandlingen

I dag, 14. mars, kom Riksrevisjonen med sin rapport etter å ha undersøkt hvordan sykehusene jobber systematisk med kjente utfordringer.

Riksrevisjonens konklusjon er klar: Jobben sykehusene gjør, er ikke bra nok.

– Svak risikostyring kan få konsekvenser for pasientbehandling, ventetider og samhandlingen mellom kommuner og sykehus, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. 

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig, som er den nest strengeste kritikken de kan gi.

Uønskede hendelser i fem prosent av fødslene

Riksrevisjonen mener spesielt fødeavdelingene må bli bedre på risikostyring. Ifølge dem er det trygt å føde i Norge, men de peker på at uønskede hendelser skjer i rundt fem prosent av alle fødsler.

Rapporten viser at fødeavdelingene gjennomfører få dokumenterte risikovurderinger for å identifisere og forebygge områder der svikt kan inntreffe. I tillegg gjennomfører de også få hendelsesanalyser etter at en uønsket hendelse har skjedd.

– Vi kan ikke gardere oss mot uønskede hendelser i helsevesenet, men sykehusene bør arbeide systematisk med risikostyring for å identifisere områder der svikt kan få uønskede følger for pasientene, og iverksette tiltak for å unngå dette, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

– Rapporter har ingen verdi hvis myndighetene ikke tar nødvendige grep 

– Vi ser alvorlig på funnene, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun har merket seg at det er gjennomført få eller ingen risikovurderinger i fødeavdelingene. De få vurderingene som er gjort, er imidlertid ikke gjennomført i tråd med det som ansees som «god praksis». 

– Dette føyer seg inn i rekker av alvorlige rapporter fra Riksrevisjonen om forholdene på landets fødeavdelinger. Vi jordmødre har varslet om at arbeidsbelastningen ved flere fødeavdelinger er svært stor. Sykefravær er høyt, sier hun og legger til:

– Fødselshjelpere har sagt fra at situasjonen er uholdbar og at noe må gjøres, uten at dette synes å gjøre nok inntrykk på sykehusledelsen eller politikere.

Bekrefter tidligere funn

Riksrevisjonen viser i rapporten at det finnes lite dokumentasjon på at risikoreduserende tiltak etter risikovurderinger, blir fulgt opp. 

– Det kan ikke få fortsette sånn. Landets fødende og vordende familier fortjener bedre, sier Schjelderup. 

– Er du overrasket? 

– Nei, svarer hun kontant. 

– Allerede i 2004 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn i norske fødeinstitusjoner. Resultatene viste akkurat det samme; at rutiner og praksis for håndtering av akutte hendelser, tilkalling av lege, ansvarsforhold, dokumentasjon og opplæring av fødselshjelpere kunne bli bedre. 

Mye kan bli bedre

Schjelderup sier Jordmorforbundet over tid både har dokumentert og varslet myndigheter og helseminister om brudd på viktige kvalitetskrav og retningslinjer i fødselsomsorgen grunnet for høyt arbeidspress, spesielt på de største fødeklinikkene. 

– Én-til-én-omsorg med en jordmor som har ansvar for en kvinne i aktiv fødsel, er den viktigste retningslinjen for en trygg fødsel. Likevel viser vår nasjonale undersøkelse at nesten 85 prosent av landets jordmødre har ansvaret for andre pasienter.

Hun legger til at det er også er svært alvorlig at nær 75 prosent av jordmødrene svarte i undersøkelsen at de «svært ofte»,«ofte» eller «av og til», ikke har tid til å sjekke prosedyrene på avdelingen på grunn av ressursmangel.

– Jordmødrene må sikres arbeidsforhold der vi har nok folk på vakt til å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i fødetilbudet, sier hun. 

– Vi må snu utviklingen

Jordmorlederen mener virkeligheten jordmødrene jobber i nå over år er godt dokumentert.

– Rapporter har ingen verdi om myndighetene ikke tar nødvendige grep for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i fødselsomsorgen, sier hun.

Schjelderup viser også til Kvinnehelseutvalgets rapport.

– Også i den rapporten kommer det frem at kvinnehelse nedprioriteres i vårt offentlige helsevesen, særlig fødselsomsorgen har store utfordringer. Det kan vi ikke være bekjent av i Norge, sier hun og legger til:

– Fødselstall stuper. Fødselsdepresjon øker. Klager til pasientombudene øker. Vi må snu utviklingen i tide. 

Utfordringene står i kø

Riksrevisjonens undersøkelse viser at sykehusene jobber lite systematisk med å identifisere risiko som kan true om viktige helsepolitiske mål blir nådd. I tillegg dokumenterer sykehusene i liten grad at tiltak blir fulgt opp. 

Riksrevisjonen påpeker at vurdering av risiko har begrenset nytte hvis den ikke blir fulgt opp med tiltak.

– Det er kjent at sykehusene for eksempel sliter med å gi psykisk syke oppfølgingen de trenger. Denne utfordringen burde derfor vært løftet fram som prioritert risiko som ledelsen og styret har særskilt oppmerksomhet mot. Under halvparten av sykehusene har imidlertid gjort dette, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser at enkelte sykehus jobber godt med risikostyring. Andre sykehus bør lære av disse.

Funnene oppsummert

Helseregionene og sykehusene har kjente utfordringer som i varierende grad blir gjenspeilt i risikostyringen.

• Det er kjente områder med manglende måloppnåelse som i mange tilfeller ikke inngår i de prioriterte risikoene som legges fram for styrene.
• De fleste fødeavdelingene i helseforetakene gjennomfører få risikovurderinger.

Det er manglende systematikk i måten risikostyringen gjennomføres på.

• Mange av risikovurderingene gir et dårlig grunnlag for å vurdere om risikoen bør bli fulgt opp med tiltak.
• Planlagte tiltak for å redusere uakseptabel risiko er ofte ikke dokumentert i risikovurderingene.
• Det er lite dokumentasjon av at tiltakene er gjennomført og har hatt effekt.

Mange av retningslinjene for risikostyring er ikke i tråd med god praksis.

• De fleste helseforetakene har retningslinjer for risikostyringen. Det er store forskjeller i kvaliteten på disse.
• Gjennomgående er beskrivelsene mangelfulle av hvordan planlagte risikoreduserende tiltak skal følges opp, og hvordan risiko skal rapporteres mellom nivåene i sykehusene.

Mange styrer får begrenset informasjon om risikostyringssystemet fungerer etter hensikten.

Mange av ledelsens gjennomganger for styrene inneholder lite omtale av kvaliteten på risiko­styringssystemet. Det gjør at styrene i disse helseforetakene får begrenset kunnskap når de skal vurdere om risikostyrings­systemet fungerer etter hensikten.

De regionale helseforetakene har ulik forståelse av hvilket ansvar de har for risikostyringssystemet i foretakene de eier.

• De regionale helseforetakene har ulik tilnærming til hvordan tilstanden til systemene i deres foretak følges opp. Det er ulik praksis både med hensyn til om de har felles retnings­linjer for risikostyring, og med hensyn til om de omfatter styrings­systemene som er felles for hele foretaksgruppen. 
• Svak risikostyring i helseforetakene vil kunne påvirke de regionale helseforetakenes evne til å ivareta sitt ansvar for å sørge for at befolkningen får forsvarlige helsetjenester (sørge for-ansvaret).

Les hele rapporten her.