KS utreder samfunnstjeneste for alle – kan gi flere hender i helse og omsorg
En stadig eldre og voksende befolkning trenger mer arbeidskraft i sving. KS utreder om løsningen kan ligge i en allmenn samfunnsplikt.
Innen 15. mai skal Kommuneorganisasjonen KS motta en utredning fra Menon Economics, som skal ta for seg samfunnsnytten og forutsetninger for innføring av allmenn samfunnstjeneste, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det økende arbeidskraftsbehovet fremover aktualiserer spørsmålet om hvordan vi kan trekke inn flere ressurser i verdiskapende aktivitet i samfunnet. En slik mulighet kan ligge i innføring av en allmenn samfunnstjeneste, der flere samfunnsbehov kan tenkes dekket samtidig, sier avdelingsdirektør for innsikt og innovasjon i KS, Monica Fossnes Petersson, til avisen.
Samfunnstjeneste
Hun tror en samfunnstjeneste som omfatter alle, kan være en del av svaret på behovet for flere hender i blant annet helse og omsorg.
Styremedlem Arne Bergsvåg (Sp) i KS ønsker diskusjonen om en eventuell samfunnstjeneste velkommen.
Effektivt og gjennomtenkt
– Vi er nødt til å gjøre en god del radikale endringer i måten vi bor, lever, reiser og skaffer oss ressurser på. Det må ikke bli ett års tjeneste bare for å sette ungdom til noe i ett år. Det må være effektivt og gjennomtenkt. Uansett vil det være læring i dette, sier Sp-politikeren til Stavanger Aftenblad.
Relatert
Hvorfor ikke bruke vernepliktige som hjelpearbeidere i eldreomsorgen?
Norge har et stort overskudd av vernepliktige som enkelt kan settes i tjenest
Senterpartiet vil ha omkamp om helseverneplikt
Koronakrisen har vist hvor sårbart helsevesenet er, mener Senterpartiet.
Inn med bleiesoldatene?
Mest lest
2 Kommentarer
Bjarne Brubak
,Hadde ikke vært for militærtjenesten i saniteten så hadde jeg ikke arbeidet som sykepleier i over 40 år. Kurs og tjeneste i forsvaret førte til at jeg kunne ta avkortet utdannelse som hjelpepleier. Etter et halvt år som hjelpepleier startet jeg på sykepleierskolen. Militærtjeneste/samfunnstjeneste kan bidra til rekruttering innen helsevesenet.
Verneplikt er grunnlovsfestet og knyttet til krigsberedskap, og ikke til lettbente «politikerdrømmer» om å løse ulike sysselsettingsutfordringer i helse-, sosial- og skolesektoren. Når vi i Norge har tradisjon for å forlange at unge voksne skal tilbringe en viss tid i uniform, så er dette fordi vi anser det som en borgerplikt å forsvare landet - enten med våpen, førstehjelpspakke eller brannslange. Men frie borgere har absolutt ingen plikt til å jobbe gratis i sektorer som sliter fordi våre stortings- og lokalpolitikere har feilet i å gjøre jobben sin.
I stedet for dette kunnskapsløse tøvet om «samfunnstjeneste» kan heller regjeringen (med Stortingets støtte) prøve å utvise konkret handlekraft og sørge for å få iverksatt de foreslåtte endringene i Konseptutredningen (2017) og Totalberedskapskommisjonen (2023) for å styrke Sivilforsvaret.
For i den pågående debatten om «samfunnstjeneste» virker både politikere og media å helt ha glemt at den norske verneplikten omfatter ikke bare Forsvaret, men også Sivilforsvaret.
Når Sivilforsvaret, og Forsvaret, er skikkelig finansiert og gitt evne til å ta imot det store flertallet av vernepliktig ungdom, så kan det godt hende at vi sitter igjen med noen som ikke vil verken i Forsvaret eller i Sivilforsvaret. Da kan en vurdere å opprette en eller annen form for «Siviltjeneste», med fokusert og meningsfullt innhold.
Dette må en gjerne kalle «samfunnstjeneste», men verneplikt skal handle om å bidra til landets krigsberedskap, ikke til å løse utfordringer knyttet til mangelfull sysselsetting i helse-, sosial- og skolesektoren.