Nye tiltak mot sepsis på sengepost

Bildet viser helsepersonell rundt en pasientseng.
SEPSIS PÅ SENGEPOST: En pasient med sepsis skal ha rask behandling med væske og antibiotika. Her illustrert av helsepersonell på Sykehuset Telemark.

1800 pasienter dør hvert år av eller med sepsis på norske sykehus. Nå får sengepostene hjelp til å avdekke tilstanden tidligere.

Færre dødsfall er målet når sengepostene får målrettede tiltak for å oppdage sepsis.

Sepsis skyldes infeksjon

Sepsis er en reaksjon på en infeksjon og fører til at organene svikter. De som er spesielt sårbare for å utvikle sepsis, er blant andre eldre over 75 og barn under 1 år, pasienter med nedsatt immunforsvar, nyopererte, intensivpasienter og pasienter med invasive katetre, pasienter som behandles med steroider, betablokkere og febernedsettende medikamenter og gravide.

Sepsis kan utvikle seg fort, og 1 av 5 pasienter med sepsis dør. Fordi tegnene på sepsis kan være diffuse, kommer behandling ofte for sent i gang.

NEWS og qSOFA

Tiltakspakken er laget av pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24/7, og baserer seg på systematisk observasjon av vitale verdier. Ved mistanke om sepsis skal seks tiltak iverksettes:

1. Observer pasienten etter ABCDE-prinsippet

2. Bruk validerte verktøy for skåring, observasjon og respons

3. Ta blodprøver og blodprøver til mikrobiologi

4. Gi eller endre antibiotika innen en time

5. Fastsett videre behandling og behandlingsnivå

6. Revurder valg av antibiotika innen 48 timer

Eksempler på validerte verktøy er NEWS (National Early Warning Score) og qSOFA (quick Sepsis Related Organ Failure Assessment).

Måtte vente på lege

Seksjon for infeksjonsmedisin på Sykehuset Telemark har vært en av fem piloter som har prøvd ut den nye tiltakspakken.

– Det har vært veldig lærerikt og nyttig, sier Elin Bjelde, fagsykepleier i infeksjonsmedisin.

Hun forteller at sykepleierne har vært frustrerte over å ikke alltid få raskt legetilsyn til pasienter ved mistanke om sepsis, men at det endret seg etter at de innførte NEWS og qSOFA.

– SIRS, verktøyet vi brukte før, var ikke godt egnet til å fange opp de septiske pasientene, sier hun.

– Til det er NEWS og qSOFA mye bedre.

Ikke bare en magefølelse

Hvordan pasienten skårer på NEWS, avgjør videre oppfølging. Ved en NEWS på for eksempel 2, skal NEWS gjentas etter 4 til 6 timer. Er NEWS 5, gjentas målingene etter 1 time. Er NEWS 7, må lege tilkalles og overflytting til intensiv vurderes.

– Det er klare retningslinjer for når lege skal tilse pasienten, sier Bjelde.

– Nå har vi tydelige parametre og en tallskår, vi snakker ikke bare om en magefølelse.

Hun sier at verktøyene gjør det lettere å være konkret. For eksempel: Hvis en pasient nå har NEWS 7, men hadde 3 for få timer siden, er det åpenbart at noe har skjedd.

– Innføring av NEWS har gitt bedre kommunikasjon mellom lege og sykepleier, vi snakker samme språk.

Det er overlege Hilde Skudal enig i. Hun sier sykepleiernes erfaring med at det tidligere kunne ta lang tid å få legetilsyn, stemmer med dokumenterte avvik avdelingen har hatt.

– Når en sykepleier ringer lege nå, er også kommunikasjonen systematisert. Det er et klart løft, i tillegg til selve scoringen av pasientens kliniske tilstand, sier hun.

Under pilotperioden gikk gjennomsnittstiden fra mistenkt sepsis og NEWS på 5 eller mer til fysisk legetilsyn ned til 20 minutter, godt innenfor målet på 30 minutter. Gevinsten er blant annet at pasienter får raskere behandling og bedre overvåkning. Målet med sepsis-tiltakspakkene er færre dødsfall.

Bruker qSOFA til å sortere

Elin Bjelde sier at qSOFA, brukt som supplement til NEWS, gjør det lettere å plukke ut de som det haster å sette i verk tiltak for.

Hun viser til at mange eldre, med flere sykdommer, kan skåre 7 eller 8 på NEWS til vanlig. Og at unge lenge kan være klinisk ganske upåvirket, selv om de er i ferd med å utvikle organsvikt. Derfor trenger de qSOFA i tillegg, som raskt kan sortere ut de som er akutt syke.

– Pasienter med infeksjon kan skåre høyt på NEWS, men det er ikke alltid så lett å se at de er dårlige, påpeker hun.

– Men har de positiv qSOFA i tillegg, trenger de behandling raskt.

Bildet viser Elin Bjelde, Hege B. Holst og Hilde Skudal.
TESTET UT TILTAKSPAKKEN: Elin Bjelde, til venstre, og Hilde Skudal helt til høyre. I midten sitter Hege B. Holst, som også har vært med på å prøve ut tiltakene for tidlig oppdagelse av sepsis.

Antibiotika innen 15 minutter

Hensikten med å oppdage sepsis tidlig er å komme raskt i gang med antibiotika- og væskebehandling. Målet er at antibiotika skal være gitt innen en time, og under pilotperioden gikk det så kort tid som 15 minutter fra mistanke om sepsis til antibiotika var gitt.

Et spørsmål Bjelde og de andre ansvarlige for piloten har stilt seg, er: Holder vi oss der? En stikkprøve tatt etter pilotperioden viste at det i gjennomsnitt tok 20 minutter til antibiotika var gitt. Bjelde sier det er planer om flere stikkprøver, men at hun er fornøyd med resultatet så langt.

– Det kliniske er overordnet

En viktig erfaring sykepleierne gjorde, var at den kliniske vurderingen er svært viktig, selv med verktøy som NEWS og qSOFA.

– Vi må heller ikke være for opptatt av tallene, sier Bjelde.

Pilotrapporten viser til en konkret situasjon med en immunsupprimert pasient, som sykepleier ut fra allmenntilstanden vurderte som svært syk. Men på NEWS skåret pasienten bare 2. Sykepleier kontaktet likevel lege på klinisk mistanke. Det viste seg å være riktig vurdering, for pasientens tilstand ble forverret med sepsis og organsvikt.

Eksempelet brukes i undervisning for å illustrere at det er spesielt viktig med klinisk vurdering av pasienter som får medikamenter som kan kamuflere symptomer. Og at helsepersonell må kjenne til hvilke pasienter som er mest utsatt for sepsis.

Dette eksempelet gjaldt NEWS, men Elin Bjelde sier at heller ikke qSOFA alltid gir utslag.

– Vi har hatt flere tilfeller der pasienter ikke har hatt utslag på målingene, men der det i ettertid viser seg at de var så tidlig i forløpet at tegnene på organsvikt ennå ikke lot seg måle. Derfor er det viktig å lytte til magefølelsen og konferere med lege hvis vi oppfatter at pasientens tilstand er dårlig, understreker hun.

– Faglig løft

Overlege Hilde Skudal sier tiltakspakken bidro til at det ble tydelig hva sykepleieren og legen skal gjøre, når man mistenker at en pasient på sengepost får sepsis.

– Sepsis er satt på agendaen, i avdelingen og ikke minst på sykehuset, sier hun.

– Det førte til et faglig løft i vår avdeling da alle måtte kjenne tegn på sepsis og hva man skal gjøre.

I tillegg opplevde personalet at de jobbet mot et felles mål.

– Det skapte samhold og jeg tror det påvirket arbeidsmiljøet positivt, sier hun.

– Trivsel vil alltid være viktig for god pasientbehandling.

Akuttmottakene har sin egen tiltakspakke for å avdekke sepsis tidligere. Les om hvordan de jobbet på akuttmottaket på Oslo universitetssykehus: Sepsis: Kuttet tiden til pasienter som får antibiotika, med én time

Kilde: Tiltakspakke for tidlig oppdagelse av sepsis

Les mer: – Vi må være litt paranoide

Slik kan sykepleiere oppdage sepsis tidligere

Bildet viser to pasienter og to sykepleiere som står ved sengene deres på postoperativen.
VIKTIG ROLLE: Sykepleieren på sengepost er ansvarlig for å ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne gjenkjenne og identifisere sepsis.

Hovedbudskap

Sykepleieren spiller en viktig rolle i å identifisere tidlige symptomer på sepsis og kartlegge pasienter som står i fare for å utvikle tilstanden. Men mange sykepleiere mangler kunnskaper. For å identifisere sepsis tidligere må kunnskapen økes gjennom undervisning, simulering og klare retningslinjer. I tillegg må kartleggingsverktøy tas i bruk.

I Norge er det omtrent 7000 tilfeller av sepsis årlig (1). Statistikker viser at 19 millioner mennesker rammes av sepsis hvert år. Fem millioner dør på verdensbasis som følge av tilstanden (2). Flere av dem som overlever sepsis, får langvarige fysiske, psykiske og kognitive funksjonshemninger (3).

I 2016 kom en ny, internasjonal definisjon av sepsis, som vektla behovet for mer oppmerksomhet, slik at diagnosen kan avdekkes på et tidligere tidspunkt (3) (se faktaboks). Diagnosen er i dag et økende problem. Årsakene kan være at befolkningen blir eldre, og at behandlingene mot sykdommer har blitt mer aggressive og intensive. Vi ser dessuten en økende mikrobiell resistens (1).

Hensikten med studien

Hensikten er å