Dette må sykepleiere vite før de pensjonerer seg

«Når kan jeg gå av? Hvor mye kan jeg jobbe ved siden av?»

Det er ofte det første sykepleierne spør om når de kontakter Natalia Ebbesen.

Etter mange år i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) kjenner hun sykepleiere godt. Særlig de som er på vei ut av yrket.

Se tipsene hennes til sykepleierne og arbeidsgiverne lenger nede i saken.

– De har lyst og kapasitet til å jobbe videre

De fleste sykepleierne, både i kommuner og på sykehus, er medlem i KLP.

– Det som går igjen, er at seniorsykepleierne trives veldig godt i jobben sin, forteller Ebbesen.

– De har sterke bånd til arbeidsplassene, og de snakker varmt om kollegene sine. Men mange sier også at de er slitne og at tempoet er veldig høyt.

Sykepleierne vil altså gå av tidlig – men også jobbe:

– Det betyr at de har lyst, evne og kapasitet til å jobbe videre. Helst på samme sted, med de samme kollegene, konkluderer Ebbesen.

Slutter når de er 58

Det mangler sykepleiere. Samtidig går de tidlig ut av yrket. Det går ikke i hop.

Sykepleierne er bare 58 år i gjennomsnitt når de pensjonerer seg, hvis man inkluderer uførepensjon.

Slik var avgangsalderen i 2021 (gjennomsnitt):

• 64,4 år for de som går av med alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).
• 58 år når man i tillegg tar med de som går av med uførepensjon.

Avgangsalderen for sykepleiere har holdt seg ganske stabil de siste årene.

De spør: «Hva ville du gjort?»

Sykepleierne er ofte usikre når de tar kontakt om pensjon, forteller Natalia Ebbesen:

– De blir ofte opphengt i de økonomiske valgene de må ta. De glemmer å tenke etter hva de egentlig vil.

– Pensjon er komplisert, og de opplever at det er vanskelig. Jeg kan gi dem alle beregningene de må forholde seg til. Likevel blir de usikre.

De spør ofte henne: «Hva ville du gjort? Hva skal jeg velge?»

– Kan hobbyer fylle pensjonistlivet?

Flere avveininger må gjøres når du vurderer å gå av med pensjon:

• Skal du redusere inntekten mot mer fritid?
• Kan hobbyer på fritiden fylle like mye i livet som en jobb?
• Skal du gi slipp på gode kolleger mot mer tid med familie og venner?

– Det er veldig individuelt hvordan disse balansene er, kommenterer Ebbesen.

Her er pensjonsekspertens råd til seniorsykepleierne:

• Først og fremst: Kjenn etter hva som er viktig for deg personlig. Det er ikke nødvendig å følge strømmen.
• Er du veldig usikker, kan du vurdere å trappe sakte ned og ta ut delvis pensjon en periode. Da får du tid til å omstille deg.
• Finn ut hva dine faste utgifter blir hvis du går av med pensjon.
• Gå gjennom forsikringene, lån og ulike abonnementer.
• Husk at pensjon alltid er lavere enn lønn. Lag en oversikt over fremtidige utgifter, da blir det enklere å forholde seg til pensjonsberegningene.
• Tenk over hva du konkret skal bruke tiden på hvis du slutter i jobb.

Ebbesen legger til om det siste punktet:

– Forskning viser at det er svært sjelden pensjonister starter med noe helt nytt. De fleste fortsetter med samme aktivitetene som før de pensjonerte seg.

Hun viser til Fafo-rapporten «Hvordan skape gode senkarrierer?».

Ser ulemper med å jobbe «litt» ved siden

– Det kan være fristende å gå av tidlig, men det er ikke sikkert det er til det beste. Det er lett å glemme når du kjenner deg sliten og ser at kollegene går av tidlig, sier Ebbesen.

Mange jobber dessuten litt ved siden av når de er pensjonert. Det kan høres fint ut, men Ebbesen ser noen ulemper med å jobbe «litt»:

– Kanskje beholder du ikke de samme oppgavene du har hatt, i hvert fall ikke som spesialsykepleier. Vil det da være like morsomst å jobbe?

Mange sykepleiere har lenge sett for seg at de skal gå av tidlig.

– Plutselig er de blitt 62 eller 65 og sier: «Å tiden har gått så fort!» Kanskje er du ikke klar likevel når særaldersgrensen er nådd? Det handler ikke bare om pensjon og penger.

Plikten til å gå av er fjernet

Særaldersgrensen for sykepleiere er 65 år, men mange har opptjent nok til at de kan gå av med alderspensjon når de er 62 år.

– De fleste kan også gå av med avtalefestet pensjon (AFP) når de er 62. Det kan lønne seg for dem som har jobbet mye deltid gjennom livet og de som har en del opptjening i privat sektor, sier Ebbesen.

Før hadde sykepleierne både plikt og rett til å slutte i arbeid når de ble 65 år. Retten til å slutte består, men i 2020 ble plikten fjernet, så nå har alle rett til å stå i jobb til de er minst 70 år.

– Det var den forrige regjeringen som endret loven. Nåværende regjering ville endre dette tilbake, men det har ikke skjedd noe siden da, opplyser Ebbesen.

(Saken fortsetter under faktaboksen.) 

– Motiver dine ansatte til å passe på helsen

Ebbesen gir også gjerne råd til sykepleiernes arbeidsgivere. Her er noen:

• Motiver dine ansatte til å passe på helsen sin, så de kan jobbe lenge.
• Tenk langsiktig: Hva skal til for at ansatte har helse, motivasjon og kompetanse for å stå i jobb utover i 60-årene?
• Start å jobbe med dette mens de ansatte fortsatt er relativt unge.

– Jeg tror ikke det fins noen kvikkfiks for å få folk til stå lenger i jobb, sier hun.

Flere råd til arbeidsgiverne:

• Gjør det tydelig for arbeidstakerne at de er ønsket.
• Verdsett deres kompetanse og deres personlige egenskaper for arbeidsplassen.
• Ikke la dem føle at du vil beholde dem bare fordi det er for få på jobb, men fordi akkurat de er viktig for arbeidslivet.
• Invester i dine ansatte og deres utvikling uansett alder.

Påvirkes kulturelt til å gå av tidlig

Ebbesen påpeker at unge sykepleiere kan bli like slitne som de eldre.

– Det går ikke alltid på alder. Stort sett syns alle at yrket er krevende, både fysisk og psykisk, men de eldre har erfart at de har klart å stå i arbeidslivet i så mange år. De er dessuten viktige rollemodeller for de unge.

Kulturelle føringer gjør at mange går av tidlig, påpeker Natalia Ebbesen:

– For å snu det, må man jobbe med kulturen, så seniorene ikke føler at de er på overtid.

Ebbesen opplever at arbeidsgivere generelt er opptatt av pensjoneringsmønstre, men hun vet ikke i hvilken grad ledere jobber målrettet med dette.

– Men jeg tror det ville gitt utslag, siden sykepleierne egentlig trives på jobb. De har en sterk yrkesidentitet. Det kan arbeidsgiver spille på ved å formidle at de setter stor pris på dem.

Arbeidsgiverne: Hvis noen får, må de andre få også

– Er du kjent med hvilken seniorpolitikk de enkelte arbeidsstedene har?

– Det varierer. Jeg vet at i Helse Sør-Øst er det en del forskjeller i hvor mange seniorfridager ansatte har. Det samme med andre ordninger, sier Ebbesen.

Hun legger til at de prøver å basere seniorpolitikken på forskning.

– Dessuten er de opptatt av likebehandling – hvis noen får noen goder, må de andre få også. Det handler mye om hvordan pengene skal brukes og hva som faktisk gir effekt, sier Natalia Ebbesen.

– Dyrt for arbeidsgiver når mange går av tidlig

– Hva er KLP egentlig tjent med – at sykepleierne går av tidlig eller sent?

– Vi administrerer bare en lovpålagt pensjonsordning og har ingen egne økonomiske interesser verken den ene eller andre veien, sier Natalia Ebbesen.

KLP er eid av kommuner og helseforetak. Arbeidsgiverne avsetter pensjon, i snitt 15 til 20 prosent av de ansattes årslønn. Så trekkes de ansatte minst 2 prosent fra arbeidsgiver.

– Går pensjoneringsalderen opp, vil pensjonsutgiftene til eierne våre gå ned. Arbeidsgivere i det offentlige har stram økonomi, og pensjon er en av de største utgiftene de har, sier Natalia Ebbesen.

Hun legger til:

– Det er dyrt for arbeidsgiver når mange går av tidlig, og vi vet at de unge må stå lengre i arbeid. De fleste tjener på å stå lenger.