Ønsker flere menn til barneposten

I mottaksrommet er det malt et kart på veggen i glade farger. På kartet finnes dyr fra alle verdenshjørner som kan fange blikket til barn som kanskje er på et sykehus for første gang.

Magne Roar Kvavik er intensivsykepleier og har sin moderpost på barneavdelingen ved Nordlandsykehuset i Bodø.

– Min oppgave er å gjøre barna så trygge som mulig, forteller han.

– Så jeg bruker mye tid på å bygge relasjon og tillit.

Barneavdelingen er for «store» barn, for sykehuset har nyfødtintensiv. Men store barn vil si at hvis et nyfødt barn har vært ute av sykehuset og må tilbake, kommer de til denne avdelingen. Derfor behandler de alt fra barn ned i rundt 14 dagers alder opp til 16 år.

Svitsjer mellom blått og hvitt

Kvavik hadde sin arbeidsplass ved hjerteovervåkningen i 18 år, 11 av disse som intensivsykepleier, før han startet ved barneavdelingen.

– Jeg trivdes veldig godt på hjerteavdelingen, men hvis jeg skulle gjøre noe nytt måtte jeg gjøre noe som var minst like bra som det jeg hadde, eller bedre, sier han.

I 2019 startet sykehuset opp ett eget bemanningssenter. Det var først og fremst for å kunne tilby hele stillinger. Da bestemte Kvavik seg for å prøve noe nytt. Nå jobber han 50 prosent på barneavdelingen som er hans faste post og 50 prosent i bemanningssenteret, som fordeles på barnemedisin og hjertemedisin/medisinsk overvåkning.

– Jeg følte meg ydmyk ved å gå over i et nytt felt, men det handler bare om mennesker som du må tilnærme deg på en annen måte enn i voksenpleien, sier han.

På barneavdelingen går han i blått, mens på hjerteavdelingen har han hvite klær.

Barna trenger menn som forbilder

– Det er mer utfordrende her enn i voksenpleien, men ikke mindre artig av den grunn, sier Kvavik.

– Her er vi to mannlige sykepleiere, men det hadde vært hyggelig med flere.

Han mener det er en sannhet at menn ofte søker action og akutt situasjoner. På intensiv, hjerteovervåkningen, i akuttmottaket eller tung psykiatri er det flere menn enn på en vanlig medisinsk-kirurgisk post eller på barneavdelingen.

– Jeg tror at barna trenger menn som forbilder og fedre trenger menn å prate med. En ung gutt synes sikkert at det er hyggelig med en ung sykepleier, men trenger også en gammel rocker som meg, sier han.

– Hva kan gjøres for å få flere menn til å velge en barneavdeling?

– Uansett hvilken arbeidsplass du har, må du si noe bra om jobben din for at andre skal bli nysgjerrig på hva det er, mener han.

– Men først må de ha lyst. Noen synes kanskje det er skremmende å jobbe med barn, så vi må ufarliggjøre det. Vi må framsnakke at som mann er det en fin arbeidsplass.

Mer bruk av sykepleieren som person

På hjerteovervåkningen gjør sykepleieren alt fra å gi ernæring til intensivpleie og bruke medisinteknisk utstyr.

Ved barneavdelingen overtar ikke sykepleierne funksjoner som foreldrene har. Foreldrene steller barnet sitt også her. Men sykepleierne gjør oppgavene foreldre ikke kan, som utdeling av medisiner og hjelper til med respirasjonsstøtte hvis barn kommer inn med luftveisproblemer. Da jobber de gjerne en til en.

Avdelingen har to intermediærplasser for de aller dårligste barna. Her bruker han mer av sin bakgrunn som intensivsykepleier.

– Stell av barn krever mye av meg som person. Jeg må ofte ufarliggjøre ting, sier han.

– Jeg liker å si at jeg ikke er en A4 sykepleier. Vil gjerne løse situasjonen på min egen måte. Her kan jeg gjerne gjøgle og tulle. Noen barn i Nordland tror jeg er broren til Kaptein Sabeltann, sier Kvavik.

Noen fordeler er det å ha sørlandsdialekt i Nord-Norge.

Han skal også skape relasjon til foreldrene som kan ha mange spørsmål. De kan være redd for at barnet er alvorlig sykt, og han må informere.

Prosedyrer kan ta tid

– Du må beregne lengre tid til forberedelser og til de fleste oppgaver, sier han.

Å sette en veneflon eller kateter gjør ikke sykepleierne på barneavdelingen, fordi volumet er så lite. Legene gjør dette, men de assisterer dem i oppgaven.

På hjerteovervåkningen kan de bruke fem minutter på å legge inn en veneflon forteller han, mens på barneavdelingen kan de bruke åtte timer, eller en hel dag og likevel mislykkes.

Avdelingen har en egen maskot som heter Hippo, som er en myk, grå flodhest. Den brukes aktivt for å ufarliggjøre og trygge barna.

– Vi bruker ikke tvang. Det er et veldig strengt begrep, sier han.

Men de kan bruke medisiner for å berolige. Et barn som skal i MR-undersøkelse må som regel legges i narkose. Foreldrene forstår at prøver må tas og er til god hjelp.

Må la seg berøre

– Din vei gikk fra voksenpleie til barn, var det en fordel?

– Jeg har hatt mange dårlige pasienter og pårørende i en krise på grunn av sykdom. Så jeg føler at jeg har erfaring, og er god til å informere og berolige i en krevende situasjon, sier han.

– Jeg liker å ha pasientene som trenger ekstra støtte. Noen av barna klarer seg ikke og dør. Da er det spesielt viktig å være god den tiden de har.

– Du skal berøres når noen dør, og spesielt når det er barn. Det må aldri bli slik at du ikke føler, for da må du finne en annen jobb.

Avdelingen tilbyr hjemmesykehus i noen tilfeller, og dette er ressurskrevende. Det er en jobb som ikke bare krever noe av de som er involvert, men gjør arbeidspresset større for de som er igjen på avdelingen.

– Det er en stor vilje til å klare dette når det trengs, sier han.

Kvavik er rørt når han snakker om alle de familiene som har alvorlig syke barn.

– De er de egentlige heltene som står på og burde få en pris for sin innsats, mener han.

Har det bra i helse

– Jeg trives med mitt valg som sykepleier. Jeg har valgt det selv, men hvis ingen valgte slik som meg ville det vært ille, sier han.

Kvavik vet at flere mener at lønnen er altfor dårlig. Personlig er han ikke misfornøyd. Men påpeker at de har et stort ansvar og jobber på alle døgnets tider.

– Som mann har jeg det bra i helse. Det er ikke noe kall. Jeg er en god gammel rocker som liker AC/DC.

Og, sier han og ler:

– Det kuleste er når barna kommer med dødningtatovering som de har fått av meg, og kollegaene mine står i kø for å få en. Da har jeg det bra!