Varsler kutt på nyfødtintensiven: – Kan ikke forsvares faglig eller etisk

De små pasientene som er innlagt på nyfødtintensiven ved Oslo universitetssykehus, er noen av de aller de mest sårbare pasientene. De trenger tett overvåkning, pleie og behandling døgnet rundt.

Oslo universitetssykehus har bestemt at nyfødtintensiven nå må kutte 20,5 millioner kroner. Ifølge Aftenposten, tilsvarer det rundt 28 sykepleierårsverk.

– Det skisserte tiltaket på nyfødtintensiv går ut på å redusere antall bemannede senger for syke nyfødte med tre-fire senger, skriver Aftenposten.

– Alt henger sammen

Kirsti Egge Haugstad er leder av Barnesykepleierforbundet.

– Hva betyr det om kuttene gjennomføres?

– Et kutt som dette vil føre til at noen av de aller sykeste nyfødte ikke lenger vil få et behandlingstilbud på OUS. Det kan ikke forsvares faglig eller etisk, sier Haugstad til Sykepleien.

En betydelig andel av pasientene ved nyfødtintensiven er såkalte «underskuddspasienter». Disse pasientene koster sykehuset veldig mye uten at man får noe særlig penger igjen via dagens innsatsstyrte finansieringssystem.

– «Langliggere» er kritisk syke nyfødte som blir liggende i 6–18 måneder med intensiv behandling. Dette kan for eksempel være barn med medfødt sykdom i hjertemuskulaturen. De trenger stabilisering med diverse høyintensiv behandling i påvente av mulig bedring, forteller Klinikktillitsvalgt og lege, Silje Ganberg-Ødegaard til Aftenposten.

– Det er interessant det Ganberg-Ødegaard sier i Aftenpostens sak. Det som skjer ett sted, påvirker de andre delene av tjenesten. Helsevesenets utfordringer henger sammen, sier Haugstad til Sykepleien.

– Skal behandling som redder liv og bedrer livskvalitet, men som øker pleietyngden og liggedøgn, stanse? undrer Haugstad.

Hun legger til at Barnesykepleierforbundet hadde denne diskusjonen i sentraliseringsprosessen da de bygde ned lokalt og opp sentralt.

– Og nå skal dette reverseres? undrer hun.

Tjener lite penger på nyfødtintensivpasienter.

Nyfødtintensiv-pasientene genererer lite penger tatt i betraktning hvor lenge de ligger. Samtidig krever de mye ressurser, inkludert spesialsykepleiere på alle vakter gjennom store deler av oppholdet. 

– Er det mulig å kutte 28 sykepleieårsverk, slik det foreslås?

– Avdelingen er slett ikke i posisjon til å kutte 28 stillinger slik de nå er pålagt. Dette er en krise for de aller minste og sykeste pasientene i OUS. Det er komplekst på nyfødt fordi det har virkelig vært et fagfelt i utvikling, sier Haugstad. 

– Er det mulig å hindre at dette skjer?

– Hvem vi skal behandle er like viktig i neonantologien som i geriatrien. Skal grensen gå for Olga på 80 år eller Olga på 90 år? Emma i svangerskapsuke 23 eller i uke 24? spør Haugstad retorisk og legger til:

– Her er det svimlende etiske utfordringer som langt overgår de økonomiske.

Bemanningsnorm ble aldri formalisert

Nyfødtintensiv avdelingene i Norge har også vært utfordret på bemanningsnorm. Dette er avdelinger som er plassert i Barneklinikken, samtidig med at de har intensivsenger.

– Altså en avdeling uten mange av rammene og godene som for eksempel en voksenintensivavdelinger har, forklarer Haugstad.

Debatten rundt dette har pågått i årevis.

Haugstad mener de Nasjonale faglige retningslinjen for bemanning og kompetanse er den aller viktigste føringen for organiseringen av fag og drift på nyfødtavdelingene.

– De som har utarbeidet retningslinjen har tatt utgangspunkt i nyfødtpasientpopulasjonens medisinske og pleiefaglige behov i 2017.

Haugstad påpeker at det bare siden 2017 har kommet nye behandlingsmetoder og pasientgrupper som krever mye.

– Barnesykepleierforbundet etterlyser en revidering som speiler virkelighetsbilde anno 2023 før urimelig nedskjæringer varsles. De faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn er fra 2007. Bemanningsnorm for nyfødtintensivavdelinger som kom i 2017, ble aldri formalisert, sier hun.

– Ikke bare samfunnet som betaler

– Har dere sendt bekymringsmelding til Statsforvalteren? 

– Ikke i denne saken spesielt, men i flere runder over de siste 10 årene, har bemanning og kompetanse vært meldt, sier hun og legger til:

– Dette er det jo ikke bare samfunnet som betaler, men barna og familiene.