fbpx 200 ekstra plasser til videreutdanning – barnesykepleie fikk én Hopp til hovedinnhold

200 ekstra plasser til videreutdanning – barnesykepleie fikk én

Bildet viser en sykepleier foran en overvåkningsstue.
FLERE SYKEPLEIERE MED VIDEREUTDANNING: Av 200 plasser gikk én til å utdanne sykepleiere med spesiell kompetanse på syke barn. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det er ikke til å tro, sier intensivsykepleier Paula Lykke.

I vår bevilget regjeringen penger til 200 nye studieplasser i videreutdanning for sykepleie. Tiltaket er ment å være en engangsforeteelse.

Studieplassene ble fordelt på ni høyskoler og universiteter som sa de kunne starte opp allerede i høst. (Se tabell under.)

Hvor mange plasser gikk til ABIOK?

Det er lenge meldt om stor mangel på sykepleiere med videreutdanning i spesialitetene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Disse er også kjent som ABIOK-sykepleiere.

Spesielt intensivsykepleierne fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med koronapandemien. 

Da det kom ekstra studieplasser, tenkte nok mange at de ville brukes til å utdanne flere ABIOK-sykepleiere.

En kartlegging Sykepleien har gjort, viser at 95 av de ekstra plassene gikk til videreutdanninger innen ABIOK. (Se tabell under.)

Én ekstra plass til barnesykepleie

Flest gikk til intensiv, som fikk 39. Færrest gikk til barn. De fikk én (se tabell under).

– Det er veldig skuffende.

Det sier Hilde Silkoset, fungerende leder i Barnesykepleierforbundet.

– I lang tid har det ikke vært utdannet nok barnesykepleiere. Nå hadde vi mulighet til å få flere inn i yrket vårt, sier hun.

– Men det er ikke nytt for oss at vi ikke blir prioritert. Barnefaglig kompetanse blir ikke prioritert i helseforetakene, og det er barna som blir taperne.

Silkoset sier Barnesykepleierforbundet i flere år har varslet om at det utdannes for få barnesykepleiere. 

– Større krav til kompetanse

Ifølge henne er det også færre og færre utdanningssteder som tilbyr denne videreutdanningen.

Det mener hun er et paradoks.

– Barn kan være krevende å forstå, forklarer hun.

– De får ofte raskere forverring i sin tilstand enn voksne pasienter, og sykdomsforløpene kan fremstå mer diffuse.

Hun viser til at den medisinske utviklingen gjør at stadig flere barn overlever til langvarige forløp i spesialisthelsetjenesten. Med bedre behandling, øker også kompleksiteten hos barna som trenger behandling på sykehus.

Faggruppelederen mener barn trenger barnefaglig kompetanse, og peker på at grunnutdanningen i sykepleie har lite om barns spesielle behov.

– «Barn» omfatter dessuten premature født så tidlig som i uke 23 til ungdom på 18 år. Det er mange ulike problemstillinger og behov knyttet til ulike alderstrinn.

– Men må man være barnesykepleier for å jobbe med barn, mener du?

– Nei. Alle sykepleiere på barneavdelinger må ikke ha videreutdanning. Men noen må ha det. Det er vanskelig å si akkurat hvor mange, men i dag er det sånn at det fins barneavdelinger nesten uten barnesykepleiere, sier hun.

– Vi skulle ønske at lederne på barneavdelingene ville beskrive hvilken kompetanse de har bruk for. Sånn det er i dag, ansettes sykepleiere i mangel av barnesykepleiere fordi kompetansenivået ikke er definert.

Hilde Silkoset er også bekymret for økende snittalder på de barnesykepleierne som er.

– Burde skamme seg

– Det er ikke til å tro.

Det sier Paula Lykke, som leder faggruppen for intensivsykepleiere.

Hun jobber hardt for å få flere intensivsykepleiere, men reagerer spontant på at bare én av regjeringens 200 ekstra studieplassene gikk til barnesykepleie.

– De burde skamme seg, sier hun.

– Jeg som intensivsykepleier vet at vi trenger barnesykepleiere i teamet.

Hun peker på at det er helt andre hensyn å ta til barn som intensivpasienter enn voksne intensivpasienter.

– Ikke minst med tanke på å ivareta foreldre. Vi har alltid en oppgave med å ivareta pårørende, men det er noe helt spesielt når det er barn på intensiv. Det er ikke naturlig, barn skal ikke stå i fare for å dø før sine foreldre. 

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
INTENSIVSYKEPLEIER REAGERER: Paula Lykke roper høyt om at Norge trenger flere intensivsykepleiere. Men hun blir nesten målløs over at bare én ekstra utdanningsplass er gått til barnesykepleie. Foto: Marit Fonn

Savner føringer

For intensivsykepleiernes del, takker Paula Lykke pent ja til 39 ekstra studieplasser.

Men hun peker på at intensivsykepleierne i snart 30 år har varslet om at de er for få. Noen flere studieplasser er opprettet.

– Men da det kom en pandemi, ble det plutselig penger til 200 ekstra studieplasser. Jeg sier ja takk, men det bærer preg av et visst hastverk. Jeg hadde ønsket meg nasjonale føringer. Ikke minst en kartlegging av hvor behovet er størst.

Viktig kompetanse

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H) sier til Sykepleien at de 200 plassene ble opprettet fordi Norge vil trenge mange flere med ulik helsefaglig kompetanse i årene som kommer.

– I år bidro koronakrisen til at rekordmange søkte seg til høyere utdanning, sier han.

– For å møte den økte etterspørselen ga regjeringen penger til å opprette 4000 nye studieplasser. Disse valgte vi å styre ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har behov for i årene som kommer. Dette inkluderer 200 studieplasser til sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg.

Kunnskapsministeren forventer at de nye studieplassene har bidratt til at flere studenter har fått tilbud om studieplass, og at de opparbeider seg kompetanse samfunnet trenger.

Har fått handlingsrom

– Var det ønskelig at utdanningene opprettet plassene innen noen spesielle videreutdanninger? 

– Vi har lagt til grunn at studieplassene i utgangspunktet skal brukes til de videreutdanningene universitetene og høyskolene selv har sagt de kan øke kapasiteten innenfor, sier han og bekrefter at utdanningene derfor har kunnet prioritere fordelingen av de tildelte studieplassene, selv.

– Tror du tiltaket vil redusere mangelen på spesialsykepleiere?

– Jeg mener at flere studieplasser vil bidra til at flere tar videreutdanning og dermed blir spesialsykepleiere. Samtidig er jeg opptatt av at de vi utdanner, skal få god og relevant kompetanse. Derfor er det viktig at kapasiteten i utdanningene økes på en måte som også ivaretar kvaliteten, svarer Asheim

Han opplyser at Kunnskapsdepartementet også jobber med å utvikle nye retningslinjer for videreutdanninger for sykepleiere.

– Snart kommer høringsutkast til nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleierutdanning. I tillegg er forslag til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning allerede sendt på høring, sier Asheim.

Bildet viser Henrik Asheim.
STYRTE MOT FAGOMRÅDER: Henrik Asheim sier regjeringen styrte stramt mot fagområder de vet at arbeidslivet har behov for fremover. Foto: Kunnskapsdepartementet
Les også:

Overvåker alvorlig syke barn på ny enhet

Bildet viser Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken.
OVERVÅKER AKUTT OG ALVORLIG SYKE BARN: Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken inne på den nye barneovervåkningsenheten på Ahus. Foto: Nina Hernæs

Flere sykepleiere og økt kompetanse: Ahus har åpnet ny barneovervåkningsenhet.

– Dette har fagmiljøene lenge varslet om: At vi trenger et bedre overvåkningstilbud til de sykeste barna.

Det sier Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier og prosjektleder for den nye barneovervåkningsenheten på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun står utenfor tosengsrommet som nå kan huse alvorlig syke barn etter kriteriene i den nye standarden for barneovervåkning.

1 av 10 trenger overvåkning

Tidligere har det ikke vært noen klare retningslinjer for enheter som overvåker barn, til tross for at det antas at ett av ti barn vil ha behov for overvåkning i løpet av et sykehusopphold.

Med behov for overvåkning menes høyere nivå av overvåkning og behandling enn på vanlig sengepost, men ikke så avansert som på intensiv.

– Konsekvensen har vært at sengeposten har hatt barn som egentlig har vært for syke, og intensivavdelingen har fått barn som egentlig har vært for friske, sier Dalseg.

Ahus, som flere andre sykehus, har forsøkt å løse utfordringen med å ha intermediærstuer på sengepost. Men i den nye standarden for barneovervåkning har man gått vekk fra begrepet intermediær, fordi det ikke er allment forståelig og heller ikke dekkende for virksomheten. Utstyret og kompetansen har heller ikke vært å tråd med kravene som nå stilles til barneovervåkning.

Jeg er bekymret for at de ikke blir godt nok ivaretatt i dag.

Hilde Silkoset, Barnesykepleierforbundet

– Tilbudet varierer

Hilde Silkoset, nestleder i Barnesykepleierforbundet, sier det har vært et stort savn etter tydelige krav til kompetanse og utstyr for barn som krever overvåkning.

– Tilbudet disse barna får, varierer veldig, sier Silkoset, som har vært med i faggruppen som står bak den nye standarden.

– Jeg er bekymret for at de ikke blir godt nok ivaretatt i dag.

Så behovet allerede første dag

Ahus er først ute med en barneovervåkningsenhet utstyrt og bemannet etter ny standard. Det har krevd masse kursing, nytt utstyr og flere sykepleiere.

Jenny Dalseg forteller at de allerede på kvelden åpningsdagen fikk demonstrert behovet for en slik enhet.

– Da kom det inn en pasient som ofte er så dårlig at han må flyttes til intensiv. Denne gangen kunne vi beholde ham i avdelingen. Det var først og fremst en seier for ham og hans familie. De fikk være med på hele forløpet på én avdeling som er tilpasset barn, og som har spesifikk kunnskap om barn, sier hun.

På barneovervåkningen kan de håndtere barn med svikt i ett organsystem. Respirasjonssvikt utgjør den store majoriteten, fulgt av barn med kramper og ketoacidose. Barn som har svikt i to vitale organer, og barn som må ha respirator, må på intensiv. På Ahus er det da snakk om voksenintensiv. Kun få sykehus i Norge har rene barneintensivavdelinger.

Bildet viser Jenny Dalseg utenfor barneovervåkningsenheten på Ahus.
ET EGET ROM: I første omgang fyller to senger kravene til standard for barneovervåkning. Foto: Nina Hernæs

Kartla kompetanse

Ifølge den nye standarden bør det på en overvåkningsenhet med to senger være én barnesykepleier på vakt til enhver tid, men Ahus har strevd med å rekruttere barnesykepleiere. Løsningen ble å ansette vanlige sykepleiere og å rekruttere internt. 

Det ble gjort en kompetansekartlegging av alle sykepleierne på barneavdelingen, og de fikk ønske seg til sengeposten, barnemottaket eller barneovervåkningsenheten. 18 ønsket seg til overvåkningen. De har fått opplæring og kurs, og alt er gjort i arbeidstiden.

Dalseg omtaler kompetansehevingen som omfattende. Gjennom kompetansekartleggingen kom det frem hva sykepleierne var usikre på og manglet mengdetrening i, som for eksempel å legge inn urinkateter. Sykepleierne har trent på nytt utstyr, trent på praktiske ferdigheter som å stelle arteriekateter og hatt egne simuleringsdager sammen med legene.

Bildet viser akuttutstyr som henger på sengen på barneovervåkningsenheten på Ahus.
I BEREDSKAP: Akuttutstyr henger klart på sengen inne på barneovervåkningsenheten. Foto: Nina Hernæs

Anestesi går visitt

Enheten har inngått et formelt samarbeid med anestesiavdelingen, og anestesien kommer til overvåkningen to ganger i døgnet til felles visitt med barnelegene.

– Det er utrolig positivt at flere øyne med ulike perspektiv ser på barnet, sier Dalseg.

– Vi hadde nylig en akuttsituasjon, og da kom anestesien raskt. Anestesilegen hadde nylig vært her og sett pasienten, og så raskt situasjonen. Å samarbeide tettere gjør det også lettere for oss å ringe dem.

Jeg er glad for å kunne bidra til å gi barna et bedre tilbud.

Jenny Dalseg

Så langt er to senger i full drift, hele døgnet, året gjennom. To sykepleiere skal alltid være på barneovervåkningsenheten når begge sengene er i bruk. Målet er å ha seks senger av samme standard i løpet av 2020.

For Jenny Dalseg har arbeidet med enheten vært en ny type erfaring:

– Jeg har jobbet nesten 20 år som sykepleier. I alle disse årene har det bare vært snakk om å nedbemanne, nå fikk jeg mulighet til å bygge noe opp. Jeg er glad for å kunne bidra til å gi barna et bedre tilbud, sier hun.

– Bruk standarden

Hilde Silkoset i Barnesykepleierforbundet håper fagmiljøene kan bruke den nye standarden når de skal argumentere for hva barnepasientene trenger. Hun peker på at barn på sykehus er sykere enn før, blant annet fordi den medisinske utviklingen gjør at vi i dag redder mange som før ville dødd.

– Noen av dem får følgesykdommer som i perioder kan kreve overvåkning på sykehus, sier hun.

– Disse pasientene finnes på alle sykehus, men det betyr ikke at alle sykehus må følge den nye standarden slavisk. Det er rom for lokale løsninger, og det er klart behovet er et annet på et stort universitetssykehus enn på et lite lokalsykehus. Men jeg håper alle som jobber med barn, kan bruke standarden for å synliggjøre manglene som er der i dag.