200 ekstra plasser til videreutdanning – barnesykepleie fikk én

I vår bevilget regjeringen penger til 200 nye studieplasser i videreutdanning for sykepleie. Tiltaket er ment å være en engangsforeteelse.

Studieplassene ble fordelt på ni høyskoler og universiteter som sa de kunne starte opp allerede i høst. (Se tabell under.)

Hvor mange plasser gikk til ABIOK?

Det er lenge meldt om stor mangel på sykepleiere med videreutdanning i spesialitetene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Disse er også kjent som ABIOK-sykepleiere.

Spesielt intensivsykepleierne fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med koronapandemien. 

Da det kom ekstra studieplasser, tenkte nok mange at de ville brukes til å utdanne flere ABIOK-sykepleiere.

En kartlegging Sykepleien har gjort, viser at 95 av de ekstra plassene gikk til videreutdanninger innen ABIOK. (Se tabell under.)

Én ekstra plass til barnesykepleie

Flest gikk til intensiv, som fikk 39. Færrest gikk til barn. De fikk én (se tabell under).

– Det er veldig skuffende.

Det sier Hilde Silkoset, fungerende leder i Barnesykepleierforbundet.

– I lang tid har det ikke vært utdannet nok barnesykepleiere. Nå hadde vi mulighet til å få flere inn i yrket vårt, sier hun.

– Men det er ikke nytt for oss at vi ikke blir prioritert. Barnefaglig kompetanse blir ikke prioritert i helseforetakene, og det er barna som blir taperne.

Silkoset sier Barnesykepleierforbundet i flere år har varslet om at det utdannes for få barnesykepleiere.

– Større krav til kompetanse

Ifølge henne er det også færre og færre utdanningssteder som tilbyr denne videreutdanningen.

Det mener hun er et paradoks.

– Barn kan være krevende å forstå, forklarer hun.

– De får ofte raskere forverring i sin tilstand enn voksne pasienter, og sykdomsforløpene kan fremstå mer diffuse.

Hun viser til at den medisinske utviklingen gjør at stadig flere barn overlever til langvarige forløp i spesialisthelsetjenesten. Med bedre behandling, øker også kompleksiteten hos barna som trenger behandling på sykehus.

Faggruppelederen mener barn trenger barnefaglig kompetanse, og peker på at grunnutdanningen i sykepleie har lite om barns spesielle behov.

– «Barn» omfatter dessuten premature født så tidlig som i uke 23 til ungdom på 18 år. Det er mange ulike problemstillinger og behov knyttet til ulike alderstrinn.

– Men må man være barnesykepleier for å jobbe med barn, mener du?

– Nei. Alle sykepleiere på barneavdelinger må ikke ha videreutdanning. Men noen må ha det. Det er vanskelig å si akkurat hvor mange, men i dag er det sånn at det fins barneavdelinger nesten uten barnesykepleiere, sier hun.

– Vi skulle ønske at lederne på barneavdelingene ville beskrive hvilken kompetanse de har bruk for. Sånn det er i dag, ansettes sykepleiere i mangel av barnesykepleiere fordi kompetansenivået ikke er definert.

Hilde Silkoset er også bekymret for økende snittalder på de barnesykepleierne som er.

– Burde skamme seg

– Det er ikke til å tro.

Det sier Paula Lykke, som leder faggruppen for intensivsykepleiere.

Hun jobber hardt for å få flere intensivsykepleiere, men reagerer spontant på at bare én av regjeringens 200 ekstra studieplassene gikk til barnesykepleie.

– De burde skamme seg, sier hun.

– Jeg som intensivsykepleier vet at vi trenger barnesykepleiere i teamet.

Hun peker på at det er helt andre hensyn å ta til barn som intensivpasienter enn voksne intensivpasienter.

– Ikke minst med tanke på å ivareta foreldre. Vi har alltid en oppgave med å ivareta pårørende, men det er noe helt spesielt når det er barn på intensiv. Det er ikke naturlig, barn skal ikke stå i fare for å dø før sine foreldre. 

Savner føringer

For intensivsykepleiernes del, takker Paula Lykke pent ja til 39 ekstra studieplasser.

Men hun peker på at intensivsykepleierne i snart 30 år har varslet om at de er for få. Noen flere studieplasser er opprettet.

– Men da det kom en pandemi, ble det plutselig penger til 200 ekstra studieplasser. Jeg sier ja takk, men det bærer preg av et visst hastverk. Jeg hadde ønsket meg nasjonale føringer. Ikke minst en kartlegging av hvor behovet er størst.

Viktig kompetanse

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H) sier til Sykepleien at de 200 plassene ble opprettet fordi Norge vil trenge mange flere med ulik helsefaglig kompetanse i årene som kommer.

– I år bidro koronakrisen til at rekordmange søkte seg til høyere utdanning, sier han.

– For å møte den økte etterspørselen ga regjeringen penger til å opprette 4000 nye studieplasser. Disse valgte vi å styre ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har behov for i årene som kommer. Dette inkluderer 200 studieplasser til sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg.

Kunnskapsministeren forventer at de nye studieplassene har bidratt til at flere studenter har fått tilbud om studieplass, og at de opparbeider seg kompetanse samfunnet trenger.

Har fått handlingsrom

– Var det ønskelig at utdanningene opprettet plassene innen noen spesielle videreutdanninger? 

– Vi har lagt til grunn at studieplassene i utgangspunktet skal brukes til de videreutdanningene universitetene og høyskolene selv har sagt de kan øke kapasiteten innenfor, sier han og bekrefter at utdanningene derfor har kunnet prioritere fordelingen av de tildelte studieplassene, selv.

– Tror du tiltaket vil redusere mangelen på spesialsykepleiere?

– Jeg mener at flere studieplasser vil bidra til at flere tar videreutdanning og dermed blir spesialsykepleiere. Samtidig er jeg opptatt av at de vi utdanner, skal få god og relevant kompetanse. Derfor er det viktig at kapasiteten i utdanningene økes på en måte som også ivaretar kvaliteten, svarer Asheim

Han opplyser at Kunnskapsdepartementet også jobber med å utvikle nye retningslinjer for videreutdanninger for sykepleiere.

– Snart kommer høringsutkast til nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleierutdanning. I tillegg er forslag til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning allerede sendt på høring, sier Asheim.