fbpx Norge har fått færre sykepleiere per lege Hopp til hovedinnhold

Norge har fått færre sykepleiere per lege

Helsepersonell i sykehuskorridor

Antallet leger her i landet har de siste årene økt omtrent dobbelt så raskt som antallet sykepleiere. Det er spesialisthelsetjenesten som bidrar sterkest til utviklingen.

Helsevesenet sysselsetter stadig flere sykepleiere, men økningen har gått langt raskere for legestanden. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og A-ordningen som Sykepleien har kikket nærmere på.

Fra 2015 til 2021 økte antall sysselsatte leger i helsesektoren med 21 prosent, mens tilsvarende økning blant sykepleierne var kun 10 prosent. Dette innebærer at antallet sykepleiere per lege i perioden har sunket fra 3,8 til 3,5 for helsetjenestene sett under ett.

(Artikkelen fortsetter nedenfor grafene.)




Spriket størst i spesialisthelsetjenestene

Det er først og fremst spesialisthelsetjenestene som bidrar til utviklingen. Sektoren sysselsetter rundt halvparten av alle yrkesaktive sykepleiere i landet, og her har antallet sykepleiere økt med 6,2 prosent siden 2015. Antallet leger har i samme periode økt med litt over 20 prosent, altså mer enn tre ganger så mye.

Tall helt tilbake til 2011, hentet fra Arbeids- og arbeidstakerregisteret, viser i store trekk den samme tendensen, men er utelatt i fremstillingen her da registreringen av data ikke er gjort etter identiske kriterier.

(Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.)


Leger = inntekt, sykepleiere = utgift?

Lill Sverresdatter Larsen, som er leder av Norsk Sykepleierforbund, mener det er flere forklaringer på utviklingen, deriblant at overgang til mer poliklinikk og dagbehandling øker etterspørselen etter leger.

– Finansieringssystemet fører forenklet sagt til at antall leger ved sykehuset anses som inntekt og sykepleiere som utgift, kommenterer hun via e-post.

– En annen grunn er at legene ikke ønsker å jobbe så mye som før – de vil ha mer normal arbeidstid og tid til familie. Da må det ansettes flere leger for å fylle vaktplanene.

Et unntak

Et område der utviklingen har gått i motsatt retning, er kommunale helsetjenester, som omfatter blant annet fastlegekontorer, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, frisklivssentraler og legevakt (kategoriene 232, 233 og 241 i KOSTRA).

Her har antallet sykepleiere økt langt raskere enn antall leger de siste årene. Siden 2015 har det blitt 42 prosent flere sykepleiere sysselsatt i kommunale helsetjenester, mens antall leger har økt med rundt 21 prosent.

Det er derimot mer enn tre ganger flere sykepleiere som jobber innen kommunale omsorgstjenester enn kommunale helsetjenester, og samlet sett beveger også kommunal sektor seg i retning av færre sykepleiere per lege.

Kategorien kommunale omsorgstjenester består i denne sammenheng hovedsakelig av tjenester for hjemmeboende og sykehjem, samt dagsentre, aktivitetssentre og liknende.

– Sykepleierkrisen er særlig synlig i kommunen, påpeker NSF-leder Larsen.

– Her trengs det strakstiltak for å redusere belastningen sykepleiere står i og for å beholde og rekruttere nødvendig personell framover.

(Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.)


Større press

Lill Sverresdatter Larsen mener utviklingen får konsekvenser for både helsetjenesten og for sykepleietjenesten.

– Når det må brukes mer penger på legebemanning blir det mindre igjen til andre deler av sykehuset – som sykepleietjenesten. Når legeressursene per pasient øker, men ikke sykepleierressursene, blir presset på sykepleietjenesten større.

NSF-lederen etterlyser en mer åpen debatt om hvordan penger og personell blir fordelt og brukt.

– Diskusjonen om oppgavedeling kan ikke bare dreie seg om sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi må også se på hva leger gjør, skriver hun.

Vedvarende tendens

Spesialrådgiver i SSB, Geir Hjemås, har også hentet ut tall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret for perioden 2011 til 2014. Disse er ikke direkte sammenliknbare med tallene fra A-ordningen, men viser en tilsvarende tendens, som altså strekker seg minst ti år tilbake.


Fakta
Om tallene
  • Datagrunnlaget har spesialrådgiver i SSB, Geir Hjemås, hentet fra A-ordningen.
  • Tallet for antall sysselsatte er kun basert på ett registrert hovedarbeidsforhold per person. Dette innebærer blant annet at antall sysselsatte ikke uten videre kan deles på antall årsverk for å finne gjennomsnitts stillingsprosent for ulike grupper.
  • De ansatte er kategorisert etter utdanning og fordelt på henholdsvis spesialisthelsetjeneste, kommunale helsetjenester, kommunale omsorgstjenester, annen helse (det vil si helsetjenester som utenfor sørge-for-ansvaret til stat og kommune), samt personer som har sitt hovedarbeidsforhold utenfor helsetjenestene.
  • Kommunale helsetjenester inkluderer blant annet fastlegeordningen, skolehelsetjeneste og helsestasjoner, mens hjemmetjenester og sykehjem regnes under kommunale omsorgstjenester.
  • Sykepleiere og leger som er oppgitt å være sysselsatt utenfor helsetjenestene, jobber i all hovedsak innen offentlig administrasjon og undervisning.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse