fbpx Brukte 500 millioner mer til overtid i 2020 Hopp til hovedinnhold

Brukte 500 millioner mer til overtid i 2020

MER JOBB: Bilder fra intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Foto: NTB/Illustrasjon: Nils Kr. Reppen.

Totalt brukte alle helseforetakene 3,1 milliarder på overtid i 2020. Det er 500 millioner mer enn i 2019. Pandemiåret ble året da man hadde færre pasienter, men da de som var innlagt, krevde mer arbeid.

Smittevern og planlegging av økt beredskap påvirket den daglige driften ved sykehusene i spesialisthelsetjenesten. 

Statistikk fra april i år viste en nedgang i antallet pasienter i samme periode. Dette gjaldt også rusbehandling og psykisk helsevern.

Ifølge statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) ser det ut til at folk som jobbet på sykehusene, hadde lengre dager enn året før. Utgiftene til overtid og ekstrahjelp økte kraftig.

Fra 2015 til 2020 økte utgiftene til overtid med 34 prosent, ifølge SSB. I 2020 økte kostnadene med nær 20 prosent på ett år.

Halvparten av økningen i Helse Sør-Øst

Regionstallene for Helse Sør-Øst viser økt overtidsbruk med 247 millioner i 2020. Det er en økning på nær 20 prosent i forhold til 2019.

Helse-Nord øker mest i overtidsbruk

Selv om overtidstallet i Helse Sør-Øst er høyt, øker den i prosent mer i Helse-Nord. Her er økningen på nær 24 prosent i 2020: fra 441 millioner i 2019 til 546 millioner i 2020.

Helseforetakene i spesialisthelsetjenesten ansatte flere i 2020. Det var 144 000 sysselsatte, som til sammen, utførte 118 000 årsverk i 2020. Det er 7300 flere sysselsatte og 7600 årsverk mer enn i 2019. Den prosentvise veksten var omtrent den samme som tidligere i år, ifølge SSB.

Når SSB presenterer tall for sysselsatte og årsverk ved helseforetakene, tar de utgangspunkt i en referanseuke i midten av november. Dersom sykehusene i større grad benyttet seg av ekstrahjelp da antallet innlagte covid-pasienter toppet seg i mars og april 2020, vil ikke dette nødvendigvis gjenspeiles i antall årsverk og sysselsatte.

Bruk av ekstrahjelp økte – men ikke i nord

Kostnadene til bruk av ekstrahjelp økte kraftig. Totalt ble det brukt 1,3 milliarder kroner i 2020. Ser vi på regionene, er det ganske store forskjeller her. Helse-Vest hadde en økning på over 30 prosent, Midt-Norge 15 prosent, Sør-Øst 22 prosent, men Helse-Nord brukte 5 prosent mindre på ekstrahjelp i 2020.

I grafikken under kan du søke opp ditt sykehus og se hva de brukte på overtid og ekstraarbeid i fjor. NB! Tallene er avrundet.

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.