Brukte 700 millioner mer på sykepleiervikarer i fjor

Kommunene og helseforetakene brukte over 2,4 milliarder kroner på å leie inn sykepleiervikarer i 2021. Det er en økning på omtrent 700 millioner kroner fra 2020, da det ble brukt 1,7 milliarder kroner

Totalt er økningen for kommunene på over 37 prosent i gjennomsnitt.

Kommunene brukte 1,76 milliarder kroner på sykepleiere og spesialsykepleiere fra vikarbyråer i fjor, en økning på 37 prosent fra 2020-forbruket (1,26 milliarder kroner).

174 kommuner hadde økte utgifter til sykepliere fra vikarbyråene.

24 kommuner klarte å kutte ut alle utgiftene på innleie av sykepleiere fra vikarbyrå i 2021.

Tallene kommer fra den årlige kartleggingen av innleietallene i norske kommuner og helseforetak, foretatt av Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Burson Cohn & Wolfe.

Kvinnherad kuttet mest

Kvinnherad kutter mest i utgiftene knyttet til innleie av sykepleiere fra vikarbyrå, ned med 16,84 millioner kroner (ned 87 prosent).

Tromsø økte utgiftene mest med 63,64 millioner kroner (økning med 257 prosent).

Små kommuner bruker over dobbelt så mye på vikartjenester per innbygger sammenliknet med store og mellomstore kommuner.

Kutt gir mer kutt

NSF skriver i en pressemelding at de ser en trend i flere kommuner: De som greier å kutte ut vikarbyråtjenester ett år, klarer det i påfølgende år.

Siden 2012 har kommunene hatt utgifter til vikarbyråer som har økt raskere enn inflasjonen – med kun ett unntak, nemlig perioden 2015–2016.

Mest på intensivsykepleiere

Helseforetakene brukte 647,7 millioner kroner på vikartjenester i 2021.

Det ble brukt mest på innleie av intensivsykepleiere på sykehusene. De brukte 227,2 millioner kroner på intensivsykepleiere og 181,7 millioner kroner på sykepleiere (se grafikk).

– De store kostnadene knyttet til intensivsykepleiere er en del av forklaringen, men kan ikke forklare hele økningen, skriver NSF i en pressemelding.

OUS brukte mest

Oslo universitetssykehus (OUS) brukte 163,8 millioner kroner på vikartjenester i 2021 og er dermed det helseforetaket som brukte mest. 54,2 av disse millionene ble brukt på intensivsykepleiere og 70,9 millioner kroner på øvrige spesialister (unntatt vanlige sykepleier, jordmødre og intensivsykepleiere).

Stavanger brukte mest på jordmorvikarer

Helse Stavanger er det helseforetaket som brukte mest på jordmorvikartjenester og hadde kostnader på 17,1 millioner kroner knyttet til jordmødre. Det er 22,6 prosent av alle kostnadene knyttet til jordmorvikartjenester i hele landet.

OUS, Helse Møre og Romsdal og Helse Fonna hadde kostnader til jordmorvikartjenester på over 10 millioner kroner.

NSF forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, kommenterer saken i en egen sak, se under.

Helge Eide er direktør og sitter i ledergruppen i Kommunenes sentralforbund (KS). Han har følgende kommentarer til tallene fra NSF.

– Som kjent var også 2021 et år preget av korona, med høyt sykefravær i mange kommunale enheter. Dette førte til behov for både ekstra overtid og bruk av vikarer for å sikre forsvarlig bemanning. Så deler av økningen må forklares med pandemien, skriver Eide i en e-post.

Rekrutteringsutfordringer

Han skriver også at de generelle og vedvarende rekrutteringsutfordringene for spesielt sykepleiere, men også leger, helsefagarbeidere og vernepleiere til faste stillinger gjør at kommuner opplever at å leie inn vikarer blir helt nødvendig av hensyn til brukerne og kommunens plikter.

– Hva mener KS bør gjøres for å unngå at så mye offentlige midler havner hos private aktører?

– Den overordnede utfordringen for kommunene er først og fremst å sikre at de som har behov for omsorgstjenester fra samfunnet får det. Og at knappe personellressurser og midler brukes mest mulig effektivt, svarer Eide.

Eide mener at for KS er det ikke et poeng i seg selv å unngå bruk av private aktører.

KS delt i synet på vikarbruk

– Det vil også sannsynligvis være partipolitisk begrunnede forskjeller i synspunkter på akkurat det blant KS sine medlemmer. Samtidig er det velkjent at en robust personellbase med faste stillinger og høy heltidsandel er viktig for kvalitet i tjenestene, enten selve tjenesten leveres av kommunen selv eller av andre aktører som kommunene har engasjert.

Eide skriver videre at innleie av vikarer er for de aller fleste kommuner helt nødvendig for å sikre forsvarlig bemanning som følge av sykefravær og andre mer kortsiktige behov.

De mer permanente behovene for kvalifisert personell kan og bør ikke løses med vikarbruk, så sant dette kan unngås, mener Eide.

– Det er velkjent at det er store utfordringer allerede nå for å sikre nok faglært kompetanse i tjenestene og det blir økende utfordringer i årene framover, ifølge Eide i KS.

Beholde kompetanse og styrke utdanningskapasiteten

– Arbeidsgiverpolitiske tiltak for å kunne være attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg og beholder kompetanse er ett av svarene på dette utfordringsbildet, men ikke det eneste. Fortsatt styrking av utdanningskapasiteten, men også politiske tiltak for å dempe veksten i det fremtidige pleie- og omsorgsbehovet og spesielt da personellbehovet, er andre viktige delsvar på dette, mener Eide.

Ti kommuner har ikke svart

* NB! Ifølge NSF og Burson Cohn & Wolfe mangler svar fra ti kommuner. Disse kommunene er fjernet fra de historiske funnene for å gi et mer presist bilde.

Kommunene som mangler er: Vega, Karlsøy, Lødingen, Flekkefjord, Ål, Hammerfest, Nord-Odal, Hemsedal, Måsøy og Lavangen.