fbpx – Jeg har trua! Jeg mener at vi faktisk har løst sykepleiermangelen hos oss Hopp til hovedinnhold

– Jeg har trua! Jeg mener at vi faktisk har løst sykepleier­mangelen hos oss

Enhetsleder for hjemmetjenesten i Orkland, Anders Jystad
TRÅR TIL: Anders Jystad er selv sykepleier. Selv om han er leder for hjemmetjenesten, må han nå i sommerukene trå til ute i felten når det trengs. Noe han liker godt. Foto: Silje Asbjørnsen/Orkland kommune

– Vi bør rett og slett kutte ut å gjøre alle de oppgavene som ikke hører inn under helse, sier enhetsleder i Orkland, Anders Jystad.

Enhetsleder for hjemmetjenesten i Orkland kommune, Anders Jystad, er en fornøyd mann om dagen.

Årsaken er at han endelig opplever at de får søkere til ledige sykepleierstillinger. Ikke nok med det – han er rimelig sikker på at dersom oppskriften virker, så kan Orkland ha løst den kommunale sykepleiermangelen.

Så hva har de gjort i Orkland?

Sykepleierprosjektet

– Vi startet opp det vi nå bare kaller for «sykepleierprosjektet». Jeg utfordret sykepleierne ute i tjenesten på hvordan de mente vi kunne løse sykepleiermangelen. Det er tross alt de som kjenner hvor skoen trykker, sier han på telefon.

Avisa Sør-Trøndelag var de som først skrev om saken.

Jystad er selv sykepleier. Selv om han er leder for hjemmetjenesten, må han nå i sommerukene trå til ute i felten når det trengs. Noe han liker godt.

– Sykepleierne kom opp med en turnusplan som gjør at de bare trenger jobbe hver sjette helg. I tillegg gikk de igjennom alle oppgavene de utfører, for å se hva for eksempel helsefagarbeiderne kan gjøre, sier han.

– Hvordan får de turnusen til å gå opp?

Det blir behov for færre sykepleiere når sykepleierne skal utføre oppgaver som kun sykepleiere kan utføre. Annenhver arbeidshelg, altså hver 12. uke, har lange vakter, sier han.

Ved å fjerne oppgaver fra sykepleiernes arbeidslister har de klart å kutte åtte sykepleierårsverk i kommunen.

– Bedre med én som vegrer seg mot endring, enn tjue

– Vi har snudd ledelse på hodet. Dette er forankret hos sykepleierne på gulvet og levert opp til meg som leder, sier han.

– Har dere fått ekstra penger?

– Nei, dette må vi gjøre innenfor de rammene vi har. Så langt er dette bare innført ved én avdeling, men jeg gleder meg til høsten. Da håper vi å få utvidet sykepleierprosjektet til hele kommunen. Sykepleierne må finne løsninger de mener kan hjelpe, så tester vi det ut, sier han.

– Så suksessfaktoren er at dette kommer fra sykepleierne selv?

– Absolutt. Som jeg også sa til Avisa Sør-Trøndelag, det er bedre med én person som vegrer seg mot endring, enn tjue, sier enhetslederen, og blottlegger en aldri så liten selvironisk latter.

Ledige sykepleierårsverk gjøres om

Men de åtte sykepleierstillingene blir ikke borte.

– Det er sykepleierstillinger som står ledige, men som nå gjøres om til helsefagarbeiderstillinger og til ufaglærte, sier Jystad.

– Men er det virkelig så enkelt å overføre oppgaver til andre? Vi hører jo at pasientene ute i kommunene blir stadig sykere og mer krevende?

– Vi har valgt å rendyrke de oppgavene sykepleierne er helt nødt til å gjøre, og fordelt resten på helsefagarbeidere og ufaglærte. På den måten får vi maksimalt ut av alles kompetanse, sier han og legger til:

– Vi må slutte å gjøre det som er dumt, og begynne å gjøre det som er lurt. Vi har tross alt bare den arbeidsstokken av helsearbeidere vi har.

– Vi bør kutte ut oppgaver som ikke hører inn under helse

– Hvilke oppgaver kan overføres til andre?

– For eksempel sårstell. Det har lenge vært en rendyrket sykepleieroppgave. Det er fortsatt slik at sykepleiere har det kliniske blikket, men helsefagarbeidere kan fint dra ut og skifte på sår hvis de har fått opplæring. De kan så via telefon eller videokonferanse vise og informere om hva de observerer, sier han.

– På den måten får sykepleierne frigjort tid.

I tillegg mener Jystad det er grunn til at hele kommunehelsetjenesten ser på oppgavene som utføres i dag.

– Mye av det som gjøres av husvask, handling og praktisk bistand, hører strengt tatt ikke inn under helse. Da er det kanskje ikke naturlig at disse oppgavene skal utføres av helsetjenesten. I hvert fall ikke med de bemanningsutfordringene vi har, sier han og legger til:

– Vi bør rett og slett kutte ut å gjøre alle de oppgavene som ikke hører inn under helse, sier han.

Fotstell på pasient
OPPGAVESKYVNING: I hjemmetjenesten i Orkland skal sykepleierne kun utføre sykepleieroppgaver. Foto: Kajsa Selnes/Orkland kommune

Sykehusene må også ta ansvar

Et annet poeng Jystad vil trekke frem, er at sykepleiermangelen tvinger frem endring.

– Vi har begrenset tilgang på denne kompetansen. Vi har derfor alle et ansvar for at den brukes mest mulig fornuftig. Det handler om solidaritet til hele helsetjenesten, sier han.

Og med det sender han et lite stikk til sykehusene.

– Det er ikke slik at alle sykepleierne på sykehusene gjør sykepleieroppgaver hele tiden. Også de må gå igjennom sin oppgavefordeling. De har støvsugd hele distriktet for sykepleiere, så de har et moralsk ansvar å sørge for at de ikke legger beslag på mer enn de strengt tatt trenger, sier han.

– Jeg er egentlig strålende fornøyd med det vi har fått til. Jeg har trua! Jeg mener vi faktisk har løst sykepleiermangelen hos oss, sier han en smule oppstemt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.