fbpx Helsedirektoratet: Nye faglige råd for å forebygge tvang Hopp til hovedinnhold

Helsedirektoratet: Nye faglige råd for å forebygge tvang

Fra 1. mars gjelder nye nasjonale faglige råd for å forebygge bruk av tvang i psykisk helsevern.

– Selv om det kun er faglige råd, og ikke en veileder eller retningslinje, støtter vi at det endelig kommer kunnskapsbaserte råd om et så viktig og sentralt tema, sier leder for faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR), Espen Gade Rolland.

– Informasjon og forutsigbarhet

Det er Helsedirektoratet som utgir de nasjonale rådene.

Rådene er inndelt i fire hovedområder:

  • Forebygging av tvangsinnleggelser
  • Institusjonenes ansvar og oppgaver ved bruk av tvang
  • Tilnærminger i pasientbehandlingen
  • Evaluering av tvangsinnleggelser

Peker på ledernes ansvar

Sissi Leyell Espetvedt er fungerende avdelingsleder i Helsedirektoratet. 

Espetvedt skriver i en epost til Sykepleien at implementering av rådene bør inngå i virksomhetenes arbeid for å oppfylle kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

– Når det er nødvendig å bruke tvang for å få gitt helsehjelp, er det vesentlig at det skjer på en omsorgsfull måte, påpeker Espetvedt.

– I kapittelet om tilnærminger i pasientbehandlingen, har vi råd som kan bidra til dette. Det er også råd om tiltak som kan være aktuelle for å etterkomme lovkravet i psykisk helsevern om at frivillighet skal være forsøkt før bruk av tvang, skriver hun til Sykepleien.

Espetvedt viser videre til lederansvaret:

– I kapittelet om institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang, fremhever vi betydningen av lederansvaret, både for å følge med på egne data om bruk av tvang og sørge for at personalet har rammevilkår som muliggjør kompetanseheving, veiledning og etisk refleksjon, skriver hun.

Så skånsomt som mulig

– I tillegg håper vi at rådene inneholder nyttige forslag som bidrar til at forholdene legges til rette for at gjennomføring av tvang, som er helt nødvendig for å gi pasientene god behandling og omsorg, kan gjøres så skånsomt som mulig, påpeker Sissi Leyell Espetvedt i Helsedirektoratet.

– Hvordan vil pasientene merke at det har kommet nye faglige råd?

– For pasientene vil en tydeliggjøring av at de skal involveres, få tilpasset informasjon og forutsigbarhet bidra til å motvirke den negative opplevelsen av tvangsbruk, svarer Espetvedt i eposten.

Helsedirektoratet opplyser at det samarbeider med de regionale helseforetakene (RHF) for å planlegge hvordan de faglige rådene kan tas inn i regionale planer om forebygging av bruk av tvang.

Faggruppeleder: Krever ulik tilnærming

Faggruppeleder Espen Gade Rolland mener rådene favner bredt. Han påpeker at tvang er et fellesbegrep for tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og tvangsmidler.

– Dette er ganske forskjellige tvangsområder, som krever ulik tilnærming. Rådene inkluderer både forebygging og riktig gjennomføring av tvang. I tillegg også flere andre perspektiver ved bruk av tvang, kommenterer han.

I tillegg veksler rådene mellom å være på systemnivå, og å være svært klinisk konkrete, påpeker han.

– Risikoen ved å favne såpass bredt er at de ikke når frem helt. Det kan igjen påvirke etterlevelse og effekt, sier Gade Rolland.

Veiledning av personale

Men til tross for at de spenner vidt, mener Gade Rolland at det er tatt inn flere gode og kunnskapsbaserte tilnærminger.

– Disse bør være prioritert både i psykisk helsevern og i kommunale psykisk helsetjenester, sier han.

Faggruppelederen trekker blant annet frem ledelsens ansvar for å sikre undervisning og veiledning av personale:

– Dette er noe som sykepleiere og spesialsykepleiere etterspør, men som ofte blir nedprioritert i dagens tjenester, mener Gade Rolland.

Råd for å møte aggressive pasienter

Etisk refleksjon og opplæringsprogrammet «Møte med aggresjonsproblematikk» (MAP) fremhever han også.

– Rådene henviser blant annet til samtaleverktøyet «samarbeidsdialog» som inngår i MAP. Det innebærer en systematisk perspektivinnhenting av pasientens preferanser tidlig i innleggelsesforløpet. Målet er å tilrettelegge for god samhandling for å redusere sannsynligheten for konflikter i samspillet. 

– Så her håper jeg at pasientene og pårørende merker en god endring i riktig retning, sier han.

Norsk Sykepleierforbund har nettopp lansert en kunnskapsportal for psykisk helse, rus og avhengighet. Her er det blant annet digitale etiske «refleksjonskort» som blant annet tar for seg tvangssituasjoner.

Viktig å tilby hjelp tidlig

For å forebygge tvangsinnleggelser mener Gade Rolland det er viktig å komme inn tidlig:

– Man bør organisere tilbudet slik at det er mulig for personer i risiko for tvangsinnleggelser å motta tjenester tidlig i forløpet. Rask psykisk helsehjelp og riktig kompetanse om psykisk helse i prehospitale tjenester og legevakt kan være eksempler på slike prioriteringer, sier han.

– For de som trenger oppfølging over tid, bør det legges til rette for oppfølging fra faste fagpersoner i kommunen som vedkommende har både tillit og en god relasjon til, legger han til.

Det legges opp til mer samhandling på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste, og det mener faggruppelederen at erfaringsmessig ikke alltid er like enkelt å få til.

– Personalet må gis tid

Gode rammebetingelser, som egnede fysiske lokaler og tilstrekkelig personell med riktig kompetanse er viktig for etterlevelse av rådene, mener Gade Rolland:

– Personalet må gis tid til etisk refleksjon og veiledning. De må ha mulighet til å øve på ulike ferdigheter for å kunne redusere pasientenes redsel, uro og aggresjon. Bruk av tvang er moralsk stressende situasjoner for sykepleiere. Stadig nye råd og retningslinjer uten prioriteringer kan bidra til mer moralsk stress.

Lav helge- og kveldsbemanning kan også være utfordring, mener han:

– Sykepleiere blir bekymret når oppfølging av pasienter med behov for kompetent og tett oppfølging må gjøres av utrent personell.

God start, men må videreutvikles

– Det gjenstår å se hvor godt implementert disse rådene blir i tjenestene, sier Espen Gade Rolland.

– Jeg vil anse rådene som en god start på noe som må videreutvikles over tid – også etter hvert som ny kunnskap blir kjent, oppsummerer faggruppelederen.

0 Kommentarer