fbpx NSF-lederen støtter skjenkeforbudet Hopp til hovedinnhold

NSF-lederen støtter skjenkeforbudet

Bilde av leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen.
STØTTER FORBUD: Smitten øker, men serveringsbransjen sammen med noen fagforbund og stortingspolitikere vil at regjeringen fjerner skjenkeforbudet. Lill Sverresdatter Larsen mener situasjonen fremdeles er for usikker til at det bør skje. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

– Da skjenkeforbudet ble innført, var vi fornøyd fordi det var stor usikkerhet rundt smittesituasjonen og omikronviruset før jul. Den usikkerheten er der fortsatt, sier Lill Sverresdatter Larsen til VG.

De siste dagene har det vært mye debatt rundt skjenkeforbudet som ble innført før jul. Regjeringen varslet at de vil vurdere om tiltakene skal fortsette nå i januar eller mykes opp.

Misunner ikke helseministeren

Selv om smittetallene slår nye rekorder i disse dager, mener serveringsbransjen at skjenkeforbudet bør fjernes om ikke bransjen skal gå under. De får støtte av flere LO-forbund og noen opposisjonspolitikere på Stortinget. NSFs forbundsleder er imidlertid fornøyd med at regjeringen innførte skjenkeforbud.

– Jeg misunner ikke helseministeren og de som skal ta den beslutningen. Da skjenkeforbudet ble innført, var vi fornøyd fordi det var stor usikkerhet rundt smittesituasjonen og omikronviruset før jul. Den usikkerheten er der fortsatt når vi ser de siste dagers smitte- og innleggelsestall, sier Larsen til VG.

– Kan lette opp litt

Larsen sier i samme intervju at hun skjønner at skjenkeforbudet rammer en hel bransje hardt. Hun mener likevel det er greit å fortsette med forbudet frem til 14. januar siden smittesituasjonen fremdeles er økende og kan belaste sykehusene og helsepersonell mer enn de tåler.

– For eksempel at restauranter serverer alkohol til mat, samt at det settes grense på et klokkeslett på kvelden, men jeg mener vi kan ta tiden frem til 14. januar med å se an smitte- og innleggelsestall, sier Larsen til VG.

Hovedutfordringen slik forbundslederen ser det, er og har vært frykten for et overbelastet helsevesen.

Les også: Over 3300 sykepleiere registrert som uvaksinerte

Tredje dose

Helsepersonell har fått tilbud om en tredje dose.

– Rundt 80 prosent av landets sykepleiere har nå fått boosterdose. Det vil hindre alvorlig sykdom, men det betyr ikke at de ikke vil bli syke hvis de smittes av omikron, sier Larsen til VG.

20. desember i fjor kunne Sykepleien melde at det fremdeles var 3380 sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og ambulansepersonell i Norge som var uvaksinert mot koronasykdom. 

Uvaksinerte sykepleiere i primærhelsetjenesten per 20. desember

  • Totalt er det 31 056 sykepleiere med pasientnært arbeid i primærhelsetjenesten som er tilbudt vaksinen, av disse er det 28 400 som er vaksinert med to doser, 29 279 har fått en.
  • Det er 1777 sykepleiere i primærhelsetjenesten som er registrert som uvaksinerte, ifølge FHIs tall.
  • 201 spesialsykepleiere og 22 jordmødre er registrert som uvaksinert i forrige ukes rapport.
  • Altså totalt 2000 uvaksinerte sykepleiere.
  • Andelen med én dose koronavaksine er høy blant disse to yrkesgruppene: 98 prosent av spesialsykepleierne og 96 prosent av jordmødrene har tatt en dose.

Uvaksinerte sykepleiere i spesialhelsetjenesten per 20. desember

  • 839 sykepleiere, 359 spesialsykepleiere, 109 ambulansepersonell og 73 jordmødre er registrert som uvaksinerte, ifølge våre utregninger basert på FHIs tall.
  • Totalt 1380 uvaksinerte i spesialisthelsetjenesten.
Les også:

Over 3300 sykepleiere registrert som uvaksinerte

HVA SKAL UVAKSINERTE GJØRE? Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresedatter Larsen og helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet svarer på det. Foto: NTB / Bildemontasje: Sykepleien ved Nils Kr. Reppen

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) er det fortsatt 3380 sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og ambulansepersonell i Norge som er uvaksinert mot koronasykdom. Helsedirektoratet mener det må drøftes om vaksiner kan kreves allerede ved studiestart og ansettelse i fremtiden.

I siste ukesrapport fra FHI, hvor tallene er oppdatert frem til 12. desember, viser statistikken at det er bare 91 prosent av sykepleierne i primærhelsetjenesten som er vaksinert med to doser.

– Hvorfor er andelen vaksinerte sykepleiere i primærhelsetjenesten så lav?

Forbundslederen i Norsk sykepleieforbund, Lill Sverresdatter Larsen mener andelen vaksinerte ikke er lav.

– Den er høyere enn hos befolkning for øvrig, og også høyere enn hos annet helsepersonell.

– Andelen er likevel lavere i primærhelsetjenesten enn spesialisthelsetjenesten. Det kan være begrunnet i lavere tilhørighet til arbeidsplass, fordi det er langt mer vanlig med deltidsstillinger i primærhelsetjenesten. Det kan omhandle tilgjengeliggjøring av vaksinering i arbeidstid, sier Larsen.

– Det kan være språklige barrierer, kultur eller holdninger i et fagmiljø som består av personell med lavere kompetanse enn i spesialisthelsetjenesten.

Ledere må være oppmerksomme

– Hvilke yrkesgrupper i helsevesenet er det viktigst å få opp vaksineandelen hos nå?

Ifølge NSF-lederen må alle, men spesielt de som jobber pasientnært innen helsevesenet, øke vaksineandelen.

 – Ledere bør være særlig oppmerksom på barrierer for vaksinering, og ta særlig lederskap for ansatte med lav stillingsbrøk og lav formell helsekompetanse, sier Larsen.

Tall med mange forbehold

Tallene som viser vaksinerte i helsevesenet kan inneholde feil som feilregistrering og sommer-/ferievikarer, som i praksis ikke jobber der mesteparten av året, ifølge Håvard Skagseth, analytiker i FHI.

– Tallene i ukesrapporten inkluderer ikke de som har gjennomgått sykdom og fått en dose, ifølge Hanne-M. Eriksen-Volle, seksjonsleder for resistens- og infeksjonsforebygging i FHI.

– Mange som har tatt vaksiner i utlandet er ikke registrert i SYSVAK, for å rette for dette har vi ikke inkludert de med d-nummer (midlertidig identitetsnummer) i folkeregisteret, men det kan fortsatt være noen med fødselsnummer i folkeregisteret som har tatt vaksinen i utlandet, skriver Eriksen-Volle ved FHI i en e-post til Sykepleien.

Mange gravide

– Har NSF oversikt over hvor vaksineandelen er lav blant medlemmene, i så fall, hvilke er dette?

– Nei, vi har ingen slik oversikt ut fra de undersøkelsene vi har gjennomført. Siste Sintef-undersøkelse viste at kun 1,6 prosent av sykepleierne svarte at de ikke ville ta vaksinene, og begrunnet det i hovedsak med graviditet, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Definisjonen på en uvaksinert
  • Uvaksinerte er de som ikke har fått noen vaksinedoser.
  • Kilde: FHI / Overlege Preben Aavitsland

Dette forteller tallene fra forrige ukesrapport

Uvaksinerte sykepleiere i primærhelsetjenesten

  • Totalt er det 31.056 sykepleiere med pasientnært arbeid i primærhelsetjenesten som er tilbudt vaksinen, av disse er det 28.400 som er vaksinert med to doser, 29.279 har fått en.
  • Det er 1777 sykepleiere i primærhelsetjenesten som er registrert som uvaksinerte, ifølge FHIs tall.
  • 201 spesialsykepleiere og 22 jordmødre er registrert som uvaksinert i forrige ukes rapport.
  • Totalt 2000.
  • Andelen med én dose koronavaksine er høy blant disse to yrkesgruppene: 98 prosent av spesialsykepleierne og 96 prosent av jordmødrene har tatt en dose.

Lav andel med første dose

Blant sykepleierne i primærhelsetjenesten er andelen med første dose blant de laveste, nede på 94 prosent. Bare renholdere, pleiemedarbeidere og helsefagarbeidere ligger noen prosentpoeng under.

Vaksinering med tredje dose er i full gang, så langt har 34 prosent av alle helsearbeidere i primærhelsetjeneste fått en boosterdose. Legene har høyest andel med 64 prosent.

Utregningen av uvaksinerte i grafikken under er basert på FHIs tall på antall som er registrert med én dose og hvor mange som er tilbudt vaksinen mot koronasykdom i primærhelsetjenesten.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

I spesialhelsetjenesten er andelen vaksinerte med én dose høy. 97 prosent av sykepleierne, 98 prosent av spesialsykepleierne og ambulansepersonellet og 96 prosent av jordmødrene har tatt én dose.

Uvaksinerte sykepleiere i spesialhelsetjenesten

  • 839 sykepleiere, 359 spesialsykepleiere, 109 ambulansepersonell og 73 jordmødre er registrert som uvaksinerte, ifølge våre utregninger basert på FHIs tall.
  • Totalt 1380.

Sykepleierne utgjør den gruppen med flest uvaksinerte på sykehusene, de er også den største gruppen ansatte.

Andre dose i spesialisthelsetjenesten

Tallene for vaksinerte sykepleiere med andre dose i spesialhelsetjenesten er høy, 96 prosent av spesialsykepleierne og ambulansepersonellet, 95 prosent av jordmødrene og 94 prosent av sykepleierne.

Spesialsykepleiere på sykehusene har høyest andel vaksinert med tredje dose hittil, med 60 prosent.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Ifølge en undersøkelse utført av NRK, har halvparten av alle kommuner (330 deltok i undersøkelsen) problemer med å bemanne postene der uvaksinerte ikke kan brukes fordi de utgjør en smittefare for pasientene. 30 prosent klarer dette og 20 prosent sier de delvis klarer å erstatte de uvaksinerte.

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe i Høyre sier til NRK at partiet vil ta opp saken om obligatorisk vaksine for helsepersonell ut fra pasientsikkerheten.

– Når det ikke finnes andre oppgaver uvaksinert helsepersonell kan utføre, hva mener Helsedirektoratet er løsningen?

 – Arbeidsgiver må gjøre en risikovurdering og benytte uvaksinert personell på områder som gir lav risiko for pasientene, skriver Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet i en e-post.

– Det er innført krav om testing to ganger per uke, og bruk av smittevernutstyr. Helsepersonellet bør også selv passe på at de ikke utsetter sårbare grupper for høy risiko for smitte.

Ta vaksinen

– Helsepersonell bør ta vaksinene, og slik unngå at arbeidsgiver må omplassere ansatte, sier NSF-leder Larsen.

– At tilnærmet alle kommunene som arbeidsgivere over år ikke har investert i helsepersonell, og nå mangler sykepleiere – det ansvaret må de som arbeidsgivere ta uavhengig av de ansattes vaksinestatus. Bemanningen må opp for å sikre pasient og ansatte.

– På kort sikt må arbeidsgivere tilby høyere lønn for å rekruttere og beholde fagfolk. Uvaksinerte må informeres, veiledes og ledes – og smittevernutstyr og mer omfattende testing gjøres allerede, sier Larsen.

Redd folk vil slutte om det blir tvang

– Hvorfor vil ikke Helsedirektoratet gjøre covid-19-vaksinen obligatorisk for helsepersonell?

– Det er først og fremst et politisk spørsmål. I dagens situasjon trenger vi alt helsepersonellet vi har. Vi kjenner i for liten grad konsekvensene av å gjøre vaksinasjonen obligatorisk. Vil folk slutte, eller vil det gjøre noe med tilliten, svarer Guldvog i Helsedirektoratet.

– Har det vært vurdert å gjøre vaksinen obligatorisk for helsepersonell?

– Når vi ser fremover, vil det være naturlig å drøfte om helsepersonell allerede fra de utdannes, eller når de ansettes, skal samtykke i at arbeidsgiver eller myndigheter kan stille krav om vaksinering under visse betingelser, ifølge Guldvog.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

– Hva er grunnen til at NSF ikke vil gjøre covid-19-vaksinen obligatorisk for helsepersonell?

– Vi har høy vaksinedekning i Norge gjennom frivillighet, og tillit til myndighetenes råd er sterk. Denne tilliten skal vi ta vare på som befolkning. Når vaksinen blir endelig godkjent i 2023 kan det tenkes at vaksinen vil bli obligatorisk for helsepersonell. Vi er ikke uenige i det, sier Lill Sverresdatter Larsen i NSF.

– Når det ikke finnes andre oppgaver uvaksinert helsepersonell kan utføre, hva mener NSF er løsningen?

– Helsedirektoratet har nylig vist i en undersøkelse at det er muligheter for omplassering hos 2 av 3 arbeidsplasser. Der omplassering ikke er mulig er det selvfølgelig særdeles vanskelig for arbeidsgiver, og pasientens sikkerhet må alltid komme først.

– Helsedirektør Guldvog sier til NRK at kommunene bør gå i dialog med frivillige organisasjoner for å løse bemanningssituasjonen, er det en god eller dårlig løsning?

– Til regjeringen har vi foreslått, og nå fått gjennomslag for, bruk av forsvaret/sivilforsvaret eller frivillige organisasjoner som eksempelvis Røde Kors eller Folkehjelpa til støttepersonell i helsetjenestene. Både for å sikre at sykepleierkapasiteten blir brukt til sykepleieroppgaver, men også for å kunne øke hastigheten på boosterdose vaksine til helsepersonell, sier Larsen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.