– Det må ikke gjøres så komplisert for dem med restarbeidsevne å jobbe
– Det gir livsgnist å bidra med særlig viktig arbeid i en kritisk fase som nå, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Men regjeringen har ingen planer om å la uføre få like regler som pensjonert helsepersonell.
Uføre helsearbeidere som ønsker å bidra som yrkesutøvere i pandemien, støttes av både Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Unio.
Unio, NSFs hovedorganisasjon, sendte et høringssvar i august om å gjøre det enklere for uføre å arbeide uten å tape på det, forteller NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.
Foreslo samme avtale
– Og NSF foreslo i forrige uke at uføre får samme avtale som pensjonister som et tiltak for å øke kapasiteten i helsetjenesten, sier hun.
Altså at pensjon og trygd ikke avkortes når inntekten overskrider grensen som er satt.
Akkurat nå har regjeringen ingen konkrete planer om å la uføre få samme unntak som pensjonert helsepersonell, er svaret Sykepleien har fått.
Se hva statssekretæren i Arbeidsdepartementet sier lenger nede i saken.
Demotiverende å få avkortet trygden
Sykepleieren Anita, som er uføretrygdet, forteller til Sykepleien hvor demotiverende det er å få avkortet trygden for uføre som ønsker å delta i yrkeslivet.
Pensjonert helsepersonell fikk nylig forlenget avtalen som gjør at de kan jobbe under koronapandemien uten at pensjonen blir avkortet. Samme regel gjelder ikke for uføretrygdede.
I 2015 ble grensen for hvor mye en ufør kan tjene før det blir trekk i trygden, redusert fra 1G til 0,4 G.
G er folketrygdens grunnbeløp.
– Nå er det et skrikende behov for helsepersonell
1G er i dag 106.399 kroner. 0,4 G er 42.560 kroner.
– Det betyr at uføre reduserer sin arbeidsinnsats til rett under den satsen. Dette må ses på uansett. Men nå er det et skrikende behov for helsepersonell, og noen med restarbeidsevne kan for eksempel i gode sykdomsperioder vaksinere eller gjøre TISK-oppgaver, altså testing, isolasjon, smittesporing og karantene, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Les også: Pensjonist Margunn Omtvedt skal fortsatt få jobbe uten å tape på det
Sendte liste over krisetiltak til regjeringen
– NSF sendte forrige uke en lang liste over krisetiltak som regjeringen bør se på. Det gjelder regelverk som myndighetene bestemmer over, men også instrukser til arbeidsgiver, sier Larsen.
I dette tilfellet er det et regelverk som regjeringen må gjøre noe med.
– Når vi vet at det mangler 7000 sykepleiere, er dette et tiltak som bør innføres uavhengig av koronapandemien. Det må ikke gjøres så komplisert for dem med restarbeidsevne å jobbe, sier Larsen.
– Regjeringen bør se på uførereglene for å sikre at restarbeidsevnen kan brukes.
Får meldinger fra uføre som vil jobbe
Lill Sverresdatter Larsen sier hun har fått flere henvendelser fra uføre sykepleiere som vil jobbe.
– Senest i går. Det var en mannlig intensivsykepleier som nylig var blitt ufør, men hadde restarbeidsevne. Men avkortingen gjorde at han ville tape på det.
– Uføre som vil jobbe blir fort uglesett?
– Vi har alle gode og dårlige perioder, også uføre kan ha gode sykdomsperioder. Regelverket må ikke være så rigid at det blir for vanskelig å delta i arbeidslivet, sier NSF-lederen.
– Vi må ta vare på alle reservene vi har. Det er forskjell på hvor man kan jobbe, nå er det vaksineoppgaver sammen med kolleger som gjelder. Det gir livsgnist å bidra med særlig viktig arbeid i en kritisk fase som nå, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Statssekretæren: Kan vurdere hvis det blir kritisk
Og hva sier regjeringen? Sykepleien har stilt følgende spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet:
– Vurderer regjeringen tilsvarende avtale for uføretrygdet helsepersonell som for pensjonert helsepersonell?
– Hvis situasjonen skulle utvikle seg slik at det oppstår et kritisk bemanningsbehov, som ikke kan dekkes med tilgjengelig personell, kan det bli aktuelt å ta opp dette spørsmålet til vurdering, skriver statssekretær Truls Wickholm i en e-post til Sykepleien.
– Er det ikke et kritisk bemanningsbehov nå?
– Det er en krevende situasjon flere steder. Det er derfor regjeringen har forlenget tiltaket knyttet til pensjonerte sykepleiere. Videre følger vi situasjonen svært tett, skriver han.
Og videre:
– Akkurat nå er det er ikke konkrete planer om å innføre tilsvarende ordning for uføretrygdet helsepersonell som mottar uføretrygd fra folketrygden eller uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning.
– Uten ventetid og uten revurdering av uføregraden
Inntektsgrensen for uføretrygdede ble redusert fra 1G til 0,4 G i 2015.
– Vurderer regjeringen å høyne denne grensen igjen, så uføre i større grad kan bruke sin restarbeidsevne?
Wickholm peker på at før 1. januar 2015 var friinntekten på inntil 1 G, og at det var ventetid på ett år før man kunne ha friinntekten. Det var også en regel om revurdering av uføregraden ved inntekt over grensen.
– Det nye systemet innebærer fribeløp på 0,4 G uten ventetid og uten revurdering av uføregraden ved inntekt over fribeløpet, skriver han.
– Dagens regler for fribeløp endres ikke
Truls Wickholm skriver også i e-posten at de vet det har vært diskusjon rundt dette beløpet.
– Men dagens regler for fribeløp endres ikke, skriver han.
Og videre:
– Hurdalsplattformen er klar på at vi ønsker å se på ordninger som gjør det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. Det er noe regjeringen jobber med og som vi vil komme tilbake til senere, skriver statssekretæren.
1 Kommentarer
Anne karin sæther
,Er 50 prosent uføretrygdet og jobber litt ved siden av ved behov for ekstrahjelp på arbeidsplassen. Ser at det blir lite igjen av ekstra inntakt. Det må trekkes i trygd og pensjonsforsikringer skal det også trekkes fra og deretter skatt . Da blir det fint lite igjen. Jeg må også regne inn feriepenger fra året før. Så fribeløpet på 0,4 g blir bare slit og lite på lønnsslippen . Vi betaler skatt til staten så øk fribeløpet til 1 g igjen om det skal gangen begge parter.