Ufør sykepleier vil ha samme inntektsregel som pensjonister

Pensjonert helsepersonell fikk nylig forlenget avtalen som gjør at de kan jobbe under koronapandemien uten at pensjonen blir avkortet. Samme regel gjelder ikke for uføretrygdede.

Sykepleier Anita er uføretrygdet, men jobber på en vaksinasjonsstasjon et sted i Trøndelag. Det har hun gjort siden slutten av mai 2021.

– Da hadde jeg vært ute av yrket i over tre år, på grunn av alvorlig sykdom. Heldigvis har sykdommen roet seg såpass at jeg nå greier å jobbe deltid, sier hun.

Anita vil ikke ha sitt etternavn på trykk, for å unngå å få ufine kommentarer fra nettroll.

– På jobb er jeg ikke «hun syke»

– Å ha noe å gå til har vært utrolig viktig. Det er yrkesrollen jeg trives aller best i. Da får jeg gjort noe for andre, og jeg er ikke «hun syke», sier Anita.

– Selv om jeg er ufør, er jeg ingen annenrangs sykepleier, og jeg utfører jobben min vel så bra som mine kollegaer, sier hun.

Å bidra i en alvorlig pandemi, i en samfunnskritisk stilling, føles ekstra godt. Men ikke alt er bra for en arbeidende ufør:

– Tjener man over inntektsgrensen på 42.000 kroner, blir man trukket i trygd i tillegg til vanlig skattetrekk. Mange av mine flotte kolleger er pensjonerte sykepleiere. Heldigvis for dem har regjeringen fått til en avtale som gjør at de ikke får redusert pensjon, sier hun.

Les også:Pensjonist Margunn Omtvedt skal fortsatt få jobbe uten å tape på det

– Burde ikke uføretrygdede ha samme regler?

Som følge av koronapandemien innførte regjeringen en unntaksregel som gjør at pensjonister kan jobbe uten at pensjonen blir avkortet. Unntaket ble nylig forlenget med seks måneder frem til 1. juli 2022.

– Dette unner jeg dem i aller høyeste grad, sier Anita.

Samtidig syns hun det er både underlig, uforståelig og urettferdig at ikke samme prinsipp skal gjelder for uføretrygdede:

– Burde ikke samme regler gjelde for begge grupper – spesielt når mangelen på kvalifisert helsepersonell er så stor? Skal man straffes økonomisk fordi man er syk?

Les hva NSF-lederen mener og regjeringens svar: – Det må ikke gjøres så komplisert for dem med restarbeidsevne å jobbe

(Saken fortsetter under bildet.)

– Uføre ville bidratt med bedre betingelser

– Etter snart to år med pandemi, er sykefraværet i helsetjenesten høyt, og det er et skrikende behov for ekstra og kvalifisert personell. Mange uføre helsearbeidere kan bidra med noe, og litt er bedre enn ingenting, sier Anita.

Hun legger til:

– Noen tenker at er du ufør, ja da skal du kun holde deg hjemme. Men ting er ikke så svart-hvitt. Det er ikke alltid sånn at enten er du kun syk, eller så er du helt frisk. Flere av mine kollegaer jobber også deltid, av ulike årsaker.

– Mange helt og delvis uføre sykepleiere, og annet helsepersonell, kunne og ville bidratt hvis vi hadde hatt bedre betingelser. Ikke bare med tanke på pandemi, men også når det ellers handler om å rekruttere helsepersonell, sier Anita.

Ønsker å kombinere trygd og jobbinntekt

Man kan ha en alvorlig sykdom og likevel kunne jobbe noe, påpeker hun:

– Selv har jeg en lang og god periode nå, og kanskje er oppblussing av sykdommen historie? Hvem vet? Jeg håper i hvert fall det.

Anita ønsker at hun i fremtiden kan kombinere trygd og jobbinntekt.

– Jeg har mye erfaring – på godt og vondt – som pasient, og det gjør meg til en bedre sykepleier.

– Å bli ufør var det verste som kunne skje

Anita ble sykepleier i 2003. Etter det har hun jobbet på sykehus, i hovedsak med ortopedi.

Allerede på studiet slet hun med en kronisk lidelse. I 2013 ble hun ufør. Det var det verste som kunne skje, opplevde hun. Men hun visste også at det var nødvendig.

– Jeg tenkte det var kroken på døra for alt som heter arbeid og at jeg var dømt til et liv i uførhet.

Siden da har henne største ønske vært å komme tilbake i sykepleieryrket.

Innimellom har hun jobbet som sykepleier, blant annet som tilkallingsvikar på et rehabiliteringssenter og et helse- og velferdssenter.

Inntektsgrensen ble redusert

Da koronapandemien kom, fikk hun en ny sjanse til å bidra.

Hun har jobbet 40–50 prosent siden slutten av mai, og har nå et mål om å kunne jobbe 50 prosent fast og ha 50 prosent uføretrygd.

– Men selv om jeg har arbeidsevne nå, vet jeg ikke hvor jeg er om et halvt år eller ett år.

Hun påpeker at Solberg-regjeringen reduserte inntektsgrensen for uføre fra 1G i 2015. Nå er 1G 106 399 kroner. Inntektsgrensen er nå 0,4 G, som er 42 560 kroner.

G er grunnbeløpet i folketrygden.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Mange kan ha arbeidsevne i perioder

– Sakte, men sikkert er inntektsgrensen blitt redusert. Jeg tror mange kan ha arbeidsevne i perioder, og at de føler det ganske demotiverende når man kun kan jobbe opp til inntektsgrensen.

Politikernes tanke var at lavere inntektsgrense skulle få flere uføre ut i arbeid.

– Men jeg tror absolutt ikke dette er måten å gjøre det på. Jeg kjenner selv at det er urettferdig. Vi betaler skatt, og i tillegg trekkes vi for fryktelig mye.

– Vi gjør de samme oppgavene

Anita sier hun unner pensjonister å tjene det de kan utenom pensjonen.

– Men hvorfor gjøre forskjell på to grupper? Jeg har følelsen av at det ikke settes like stor pris på jobben jeg gjør som jobben kollegene gjør, til tross for at vi gjør de samme oppgavene. Dette oppleves sårende og stigmatiserende, sier Anita.

Hun viser til at St. Olavs hospital har tusen personer fravær daglig.

– Det er ganske mange. Mange av dem som er uføre, er dessuten helsearbeidere. De har hatt et yrke som krever mye og fører til relativt stor slitasje. Hvis noen av dem vil hjelpe til med å lette på trykket, burde de bli belønnet i stedet for straffet.

Melder til Nav når inntekten er over grensen

– Noen vil si at uføre som jobber, ikke er uføre?

– De har en helse å ta hensyn til, men flere kan jobbe litt.

– Hva vil du si til dem som vil vise til trygdemisbruk?

– Nav har i mange år hatt en ordning som gjør at uføre kan kombinere arbeid og uføretrygd. Tjener man over inntektsgrensen, skal dette meldes til Nav. Det har jeg alltid gjort, påpeker Anita.

Hun tror mange ikke vet nok om hvordan det er å ha kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse:

– Det kan være lett å sette seg bak tastaturet og dømme andre, når de ikke har vært der selv. Kanskje er de uføre selv, med de har ikke noe bedre å gjøre enn å være ufine mot andre på nettet. Man får prøve å heve seg over det selvutnevnte bedrevitere måtte mene.

– Yrkesrollen har vært en livredder

– Pandemi eller ikke, det handler om en følelse av å bli satt pris på, ikke bare i kroner og øre. For min del har det vært en livredder å få være i rollen jeg helst liker å være i.

Hun trekker frem fordelene: Å være sammen med gode kolleger. Være del av et team i et arbeidsmiljø. Føle seg nyttig.

– Å være i hjelperrollen igjen, ikke i pasientrollen, betyr utrolig mye for selvfølelsen. Mange uføre faller jo ut av fellesskapet, og sliter med ensomhet. Det kan balle på seg.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ble lønnet som ufaglært

– Slik systemet er nå, føles det ganske urettferdig. Etter at jeg selv i 2021 kom over inntektsgrensen, ble jeg vel lønnet som en ufaglært assistent. Til tross for at jeg har en bachelor i sykepleie, pluss ansiennitet.

– Jeg har meldt inn en inntekt på 111.000 kroner for 2021, og blitt trukket 38.570 kroner. En betydelig sum for meg, men småpenger for Norge AS.

Drømmer om å jobbe på sykehus igjen

– Jeg har kjempet en hard kamp for å få den hjelpen jeg trenger, både fra behandlingsapparatet og Nav-systemet.

Hennes langsiktige drøm er å jobbe på sykehus igjen.

– Men slik bemanningssituasjonen er, tviler jeg på at jeg har helse til det, sier hun.

– Det ideelle hadde utvilsomt vært å jobbe 100 prosent, men mange års sykdom har ført til varige senvirkninger, som gir meg fysiske begrensninger. For litt over et år siden var jeg nær ved å dø, så det føles som en stor seier at jeg i det hele tatt greier å jobbe litt, sier Anita.