– Sykepleiere må ikke bli konsulenter

Hvordan løse bemanningskrisen i helsevesenet? Svaret er komplekst, og politikerne har ingen tydelige quick fix-svar. 

Sykepleien ønsket å få helsepolitikere i tale om temaet og inviterte til debatt 27. oktober. 

Det er beregnet at Norge i dag mangler 7000 sykepleiere. I 2035 er tallet estimert til 28 000.

Sykepleiermangelen oppleves særlig alvorlig i kommunene. Der blir sykepleierstillinger stående ubesatte, særlig i kommuner utenfor større byer, i såkalte grisgrendte strøk.

I Sykepleiens utgave om sykepleiermangel, som ble utgitt 15. oktober, ble en undersøkelse bladet har utført, presentert. Av dem som svarte på sykepleiens spørsmål, var det nesten 3 av 4 som bekreftet at de vurderer å bytte jobb eller slutte i yrket.

Undersøkelsen er sendt til sykepleiere som jobber i kommunehelsetjenesten.

Disse var med i debatten: 

• Karl Kristian Bekeng, ny statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra Ap
• Tone Wilhelmsen Trøen, ny leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fra Høyre
• Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
• Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør i KS
• Øyvind Jørgensen, virksomhetsleder ved Ammerudhjemmet

Ingen sykepleiermangel i Hurdalsplattformen

Forventningene til den nye regjeringen er høye fra Norsk Sykepleierforbund. Men sykepleiermangelen ble ikke nevnt med et ord i Hurdalsplattformen, regjeringens arbeidsdokument som ble lagt frem 13. oktober.

Dette betyr ikke at det ikke fins signaler, selv om det er godt pakket inn i «politikerspråk», påpekte nyutnevnt statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

– Det ligger mye i Hurdalsplattformen som jeg synes NSF og sykepleierne kan glede seg over, blant annet forpliktelsen til å sette ned en helsepersonellkommisjon, sa Bekeng.

– Det å se på legeårsverk, sykepleierårsverk og helsefagarbeiderårsverk i et samfunn med flere og flere eldre er viktig for å finne de gode løsningene fremover. Det arbeidet kommer veldig raskt i gang, og det er viktig å ha med sykepleierne i det arbeidet. Det er også opptrappingsplaner knyttet til bemanning i eldreomsorgen, skolehelsetjenesten og psykisk helsevern. Dette akter regjeringen å følge opp, sa Bekeng. 

Debattleder Anne Hafstad, som er redaktør i Sykepleien, ønsket Sykepleierforbundets forbundsleder Lill Sverresdatters Larsens kommentar til dette.

– Vi har hatt en god relasjon, så vi er ikke så veldig bekymret. En del av vår politikk er å finne igjen i Hurdalsplattformen, som er bra, sa Larsen.

NSF invitert inn i kommisjonen

Det kom også frem i debatten at NSF nettopp har fått en invitasjon til å være med i helsepersonellkommisjonen. 

– Forventningene til helsepersonellkommisjonen er høye, men det handler også om lønn sa Larsen.

Hun viste til eksempler på kommuner som lokker med bedre lønn, og mener det virker. 

Men Tone Wilhelmsen Trøen (H), inntil nylig stortingspresident, nå leder av helsekomiteen på Stortinget, påpekte at arbeid med å løse bemanningskrisen i helsevesenet har pågått også under Erna Solbergs regjeringstid. 

– Jeg må jo få minne om at dette ikke har ligget brakk i åtte år. Vi har hatt to kompetanseløft, og vi har hatt vekst i årsverk. Men vi er kjent med det som Sykepleien tar opp, sa Trøen i debatten.

– Vi må få flere til å jobbe, vi må få flere til å utdanne seg og vi må få sykepleiere til å stå i jobben, sa hun.

Heltid og oppgavedeling viktig

Alle i panelet var enige om at heltidskultur er viktig for å løse bemanningskrisen. Men forskere, blant annet Heidi Gautun ved Oslomet, har påpekt at det handler mye om å skape gode arbeidsplasser der sykepleiere orker å jobbe heltid, og ikke slutter.

Noe av nøkkelen er god oppgavedeling. For skal sykepleiere være sekretærer, smøre brødskiver, vaske opp, ringe etter drosje og liknende? Virkeligheten ute i kommunene er at sykepleiere brukes til oppgaver andre kunne utført.

Avdelingsleder i KS, Marit Roxrud Leinhardt, som også er utdannet sykepleier, fortalte om arbeidet KS gjør på dette feltet: 

– Dette er en tematikk vi jobber mer og mer med, blant annet gjennom prosjektet TØRN, der vi jobber med oppgavedeling ute i kommunene. Vi tester mange modeller.

Det handler om oppgavedeling mellom forskjellige yrkesgrupper, etater og mellom teknologi og menneske, utdypet hun.

– Hvem har egentlig det overordnede ansvaret for at det blir en fornuftig oppgavedeling? ville debattleder Hafstad vite.

– Vår rolle er å bidra til å gjøre utviklingsarbeid og lage støttemateriell. Men ansvaret ligger ute i kommunene, sa Leinhardt.

– Avhengig av ildsjeler

– Det slo meg da jeg hørte på en annen debatt, at dette arbeidet er veldig avhengig av ildsjeler. Vi trenger en veiledning, et tankesett, noe man kan dele med kommunene for å hjelpe dette frem, sa Larsen.

– Å sikre god ledelse er veldig viktig, sa Leinhardt.

– Men vi er nødt til å stille politisk ledelse til ansvar, det er de som har ansvaret for rammene, la Trøen til.

Dette syntes Øyvind Jørgensen var en lettelse å høre: 

– Vi ledere må være kreative innenfor de rammene vi får. Det er vi lederne som i praksis tar ansvaret til slutt.

Ammerudhjemmet ble attraktivt

Man vet masse om sykepleiermangelen. Og man vet mye om grep som kan få sykepleiere til å bli i jobben. Mye av det ble også bekreftet i Sykepleiens undersøkelse.

Øyvind Jørgensen er en leder som har fått til omstilling for å gjøre arbeidsplassen attraktiv. 

– Du ventet ikke på en kommisjon, du handlet, fortell, ba debattleder Hafstad Øyvind Jørgensen om.

– Det har vært utrolig vanskelig å rekruttere sykepleiere de siste årene. Vi fikk ingen søkere, så det første vi gjorde var å ta sjansen på å ansette i faste stillinger. Siden vi visste at det er høy turnover, var ikke dette en veldig stor risiko, fortalte Jørgensen.

– Så var det å jobbe med unge sykepleiere, studentene. Lagde vi en god praksis for dem, kunne vi håpe på å få dem inn. Det var en utfordring med god veiledning, siden vi hadde for få sykepleiere. Men vi fikk noen napp hos de unge. Vi ga dem blant annet litt god ferievikarlønn. 

– Vi opprettet også fagutviklingssykepleiere på hver avdeling. Og brukte de mulighetene vi hadde til å gi litt bedre lønn, i stedet for å bruke penger på vikarbyråer. Vi brukte tidligere to millioner kroner på vikarbyråer, en usikker tjeneste. Vi lagde en litt offensiv plan: 30 prosent av alle pleiere på avdelingene skulle være sykepleiere. Nå har vi oppnådd 28 prosent, fortalte han til applaus fra salen.

Om oppgavedeling sa han: 

– Oppgavedeling er helt klart viktig. Men vi sykepleiere må heller ikke fjerne oss helt fra pasientene og bli konsulenter, vi må beholde faglig nærhet til pasientene. 

Les også: Fire ledere som har lykkes med rekruttering

Mot bemanningsnorm

Ja eller nei til bemanningsnorm i de kommunale helse- og omsorgstjenestene? ville debattlederen ha et tydelig svar på fra panelet. Bare Lill Sverresdatter Larsen og Øyvind Jørgensen sa ja til dette. 

– Det hjelper ikke med bemanningsnorm hvis man ikke tar tak i det som ikke funker. Sykepleiens undersøkelse viser jo at det blant annet er faglige utfordringer. Jeg håper virkelig vi kan ta tak i dette, som handler mye om heltid, ledelse og kompetanse, sa Tone W. Trøen.

Les sakene fra Sykepleiens utgave om sykepleiermangel her: