Flere spesialsykepleiere kan få spesialistgodkjenning

Flere grupper av spesialsykepleiere kan snart være et skritt nærmere spesialistgodkjenning, ifølge en budsjettlekkasje fra helseministeren.

– Vi foreslår i statsbudsjettet for neste år å be Helsedirektoratet utrede ulike modeller som kan føre til spesialistgodkjenning av blant annet ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Sykepleien.

– Ser frem til å jobbe videre

ABIOK er anestesisykepleiere, barnesykepleiere, intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og kreftsykepleiere. 

– Fantastisk, er Lill Sverresdatter Larsen (bildet), leder i Norsk Sykepleierforbunds respons. 

– Vi opplever å ha blitt lyttet til, og vi ser frem til å jobbe videre med en ny regjering om dette. Nå kan spesialistgodkjenning for flere sykepleierfaggrupper endelig bli en realitet, sier NSF-lederen.

– Jeg blir faktisk rørt, dette har vi jobbet for i så mange år, sier lederen for anestesisykepleierne, Therese Jenssen Finjarn. (Les mer lenger ned i saken)

– Viktig for å rekruttere, utvikle og beholde

Helseministeren sier til Sykepleien at Helsedirektoratet skal gjør utredningen i samarbeid med relevante aktører.

– Vi mener at offentlig spesialistgodkjenning kan være et viktig virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten.
 
– For å kunne tilby trygge helsetjenester av høy kvalitet over hele landet, trenger vi den kompetansen ABIOK-sykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere har, sier han.

– Tilgangen til disse personellgruppene og deres kompetanse har vært utfordrende over lang tid, og det er blitt ekstra tydelig under pandemien, sier Høie, og legger til at det også pågår arbeid for å utvikle en masterutdanning for sykepleiere i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, sier Høie.

– Blitt lyttet til

Om det varslede budsjettforslaget sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen at det er en seier:

– En seier vi har jobbet for i årevis. Jeg vil særlig fremheve faggruppen for anestesisykepleiere, som har jobbet målrettet for dette i 20 år. Og selvfølgelig også de andre faggruppene, som intensivsykepleierne. Intensivsykepleie har blitt beskrevet tydelig i diskusjonene med regjeringen under pandemien, sier hun.

Hun mener dette må bli den endelige spikeren i kista for avkorting av videreutdanning for sykepleiere etter 90 studiepoeng. En master er 120 studiepoeng.

Fra før er AKS-sykepleierne (avansert kliniske allmennsykepleiere) de eneste som har rett til å søke om spesialistgodkjenning. Forskriften som ga denne retten kom i februar 2020, og Helsedirektoratet åpnet 1. oktober i år for å ta imot søknader.

Les mer:AKS-sykepleierne kan fra i dag søke om spesialistgodkjenning

Før det har det kun vært leger og tannleger som har kunnet få en spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet.

– Hvorfor er det så viktig at sykepleiere med disse videreutdanningene får en spesialistgodkjenning, mener du?

– En slik godkjenning gir en oversikt og statistikk over hvem som kan hva, hvem vi har i yrket og hvem som forlater yrkene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi vet akkurat hvilken kompetanse den enkelte sykepleieren skal ha, og dermed hvilket selvstendig ansvar sykepleieren kan ha. Det har enorm betydning for pasientens sikkerhet og kvalitet på tjenestene. Da kan man få oversikt over den faktiske kapasiteten, sier NSF-lederen.

Larsen mener at det også er et helsepolitisk verktøy:

– Gjennom å gi spesialistgodkjenningen kan både ansvar og roller for sykepleierne endres, i tråd med befolkningens behov.

Jobbet for godkjenning i flere tiår

– Dette er rett og slett stort, jeg blir faktisk rørt når jeg leser hva Bent Høie har uttalt til Sykepleien, sier Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleierne NSF.

For nettopp denne faggruppen har jobbet lenge for å få en spesialistgodkjenning.

– Jeg husker min mor, som var anestesisykepleier, kom hjem fra et møte i 1974 og sa: Nå skal det bli spesialistgodkjenning! Så vi kan trygt si at dette har tatt tid. Faggruppen startet i 1998 et systematisk arbeid for å få til en slik godkjenning, rundt 2002 fikk vi følge av NSF, og så i 2012 trodde vi at vi skulle få spesialistgodkjenning, forteller Therese Jenssen Finjarn.

Men det fikk de ikke.

– 75 prosent seier

– Nå er jeg så glad for at denne døren er åpnet igjen. Jeg ser på dette som en 75 prosent seier. Det er bare politisk uvilje som kan stoppe dette nå, sier hun.

At det skulle bli stoppet, har hun ikke tro på:

– Pandemien har vist hvor viktig det er å ha oversikt over sykepleierkompetansen. Per i dag er det ingen som vet hvor mange anestesisykepleiere vi har, heller ikke andre spesialsykepleiere. I tillegg til dette vil spesialistgodkjenning sikre riktig kompetanse, gi tittelbeskyttelse og dermed øke pasientsikkerheten.

Finjarn mener spesialistgodkjenning vil sikre riktig kompetanse – både fordi det vil gi en oversikt over tilgang, slik at man kan beregne fremtidig behov, og at det vil sikre riktig utdanning.

Vil være med på utredningsarbeidet

– I dag har vi ikke tittelbeskyttelse og anestesisykepleiere fra utlandet «godkjennes» eller får sin utdannelse gjennomgått av Anestesisykepleierne NSF sitt utdanningsutvalg, når ledere i helsetjenesten er usikker på den utenlandske kompetansen. Så per i dag hviler kompetansesikringen av utenlandske anestesisykepleiere på frivillig arbeid, sier hun.

Therese Jenssen Finjarn synes det er fint at planen er at utredningen skal gjøres i samarbeid med relevante aktører:

– Anestesisykepleierne hører hjemme ved det bordet, vi har en lang historie og har gjort mye arbeid allerede, sier hun.