Har blitt enige om innholdet i master for spesialistsykepleiere

Torsdag ble den nye forskriften om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie offentliggjort.

Formålet med forskriften er blant annet å sikre at sykepleiere som tar denne masteren, får samme sluttkompetanse, uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. 

Sykepleiere som tar en master i avansert klinisk sykepleie, skal kunne søke om spesialistgodkjenning, men forskriften om spesialistgodkjenning er fremdeles ikke klar.

– Helt nødvendig

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, mener masteren er helt nødvendig:

– Bredde- og dybdekompetansen som disse sykepleierne skal ha – og har – er nettopp for å kunne ivareta pasient og pårørende i enda sterkere grad, og i enda sterkere grad kunne samhandle med legen, slik at legen og andre profesjoner skal kunne gjøre jobben sin godt. Og det er helt nødvendig. Det betyr ikke at vi skal gjøre legens jobb, for vi har en helt annen profesjon, sier Larsen.

– Hvordan bør denne masteren gi uttelling lønnsmessig?

– Man skal selvsagt ha lønn ut fra sin kompetanse, og så er det et spørsmål om tariff. Disse sykepleierne får en ekspertkompetanse, og det er selvsagt en forventning om at man skal lønnes anstendig ut fra kompetanse og ansvar, ikke minst, sier hun.

Fikk kritikk i høringsrunden

I høringsrunden kom det innvendinger fra flere hold. Blant annet var Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Den norske legeforening kritiske til hvor stort ansvar sykepleiere ble tillagt i forslaget til forskriften.

Les mer:Frykter nye spesialistsykepleiere skal erstatte leger

– Dette er ikke en utdanning som er laget for at sykepleiere skal overta oppgaver som det trengs legekompetanse for å gjøre. Det er ingen sykepleiere som ber om å få gjøre en jobb de ikke er kompetente til, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Sykepleierne skal nå kunne være spesialister i allmennmedisin, men med sykepleierfaglig inngang – ikke med legens inngang, sier han. 

Tidligere har spesialistgodkjenning vært forbeholdt leger og tannleger.

– Hvilke andre grupper av sykepleiere kan få spesialistgodkjenning framover?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Vi kommer ikke til å åpne fullt ut for at det skal bli en haug med spesialistgodkjenninger. Jeg har vært klar på at vi kommer til å være gniene på det, for å reservere det til de områdene der det er et spesielt behov. Og så betyr ikke det at man lukker døra for at andre også skal kunne få det, men det skal være en terskel, sier Høie.

Skal være selvstendige og samarbeide

Avgrensningen mot legeprofesjonen har blitt tydeliggjort i høringsrunden, ifølge Kunnskapsdepartementet.

I forskriften som Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet nå har blitt enige om, heter det blant annet under kapittel om formålet med utdanningen:

«Det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanning. Videre er det gjort en avgrensning mot leger og annet helsepersonell med avansert kompetanse på tilgrensende fagområder.»

Det presiseres at sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie «skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell».

I kapittelet som omhandler klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse, heter det under punktet «Generell kompetanse» at sykepleiere med denne masteren

• ... kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt, og
   
• ... kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen.

– Dette kommer til å gå seg til, tror forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– Dette er nybrottsarbeid, bakgrunnen er at det er pasienter med et mer komplekst sykdomsbilde ute i kommunene nå enn før. Skulle vi se at det er andre behov og behov for justeringer i forskriften, så får vi gjøre det etter hvert.

De første kan starte i høst

Praksisstudiene skal utgjøre minimum 12 uker à 40 timer per uke. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer per uke, og bør supplere teori- og praksisstudiene, heter det i forskriften.

Fra høsten av kan de første sykepleierne søke på masteren, dersom utdanningsstedene rekker å justere seg til den nye forskriften.

– Vi har jobbet mot å bli ferdige slik at de første kan starte nå i høst, men det er mulig utdanningsinstitusjonene trenger mer tid, sier Nybø.