fbpx Flere hundre psykisk syke i PSTs registre Hopp til hovedinnhold

Flere hundre psykisk syke i PSTs registre

Avdelingsleder i PST Arne Christian Haugstøyl
VIKTIG DEBATT: Kontraterrorsjef i PST Arne Christian Haugstøyl skulle gjerne sett at det var juridisk enklere for helsepersonell å dele informasjon om mennesker som kan utgjøre en trussel. Foto: Berit Roald/NTB

Flere hundre psykisk syke er registrert i Politiets sikkerhetstjenestes etterretningsregister. Nå etterlyser PST mer informasjon fra helsevesenet.

I flere saker opplever sikkerhetstjenesten at det er vanskelig å få informasjon fra helsevesenet, skriver VG.

– Jeg mener det er en viktig samfunnsdebatt: I hvilken grad har helsevesenet opplysningsplikt til oss om de vurderingene de gjør? sier kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Hvis behandlende lege mener en person utgjør en fare for liv, så er det en opplysningsplikt. Men den er veldig subjektiv og legen avgjør i hvilken grad politiet må varsles, sier Haugstøyl.

Helsetjenesten gjør allerede mye for å forebygge og følge opp personer med svært alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengige som har økt voldsrisiko. Men vi skal bli enda bedre

Ingvild Kjerkol, helseminister

I gruppen som er omtalt i PSTs etterretningsregister som mulige terrortrusler, er det flere hundre personer hvor psykisk sykdom er nevnt som en sårbarhetsfaktor. En av disse var Espen Andersen Bråthen (38), som er siktet for drap på fem mennesker med stikkvåpen i Kongsberg onsdag i forrige uke.

Kan bli bedre

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier til VG at helsepersonell har plikt til å melde fra om personer som oppfattes som en trussel.

– Helsetjenesten gjør allerede mye for å forebygge og følge opp personer med svært alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengige som har økt voldsrisiko. Men vi skal bli enda bedre, sier Kjerkol.

Les også:

Nye etiske retningslinjer: – Jeg vil ha litt ulydige sykepleiere

bildet viser Berit Støre Brinchmann
TOK INITIATIVET: – Det viktigste som er nytt i de etiske retningslinjene er at sykepleiere også har et globalt ansvar, sier Berit Støre Brinchmann, professor ved Nord universitet. Det var hun som foreslo akkurat det punktet. (Foto: NSF)

Det har kommet nye internasjonale etiske retningslinjer for sykepleiere. De sier at sykepleieren også har et globalt ansvar. For professor Berit Støre Brinchmann betyr det mer ulydige og samfunnsengasjerte sykepleiere.

Den internasjonale sykepleierorganisasjonen ICN har revidert sin «Code of ethics» for 2021.

Sist disse retningslinjene ble revidert var i 2012.

13 fra hele verden med

13 sykepleiere fra hele verden har vært med på arbeidet, og én av dem var fra Norge: Berit Støre Brinchmann, professor ved fakultetet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hun sitter også i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Jeg fikk et brev fra NSF om at de ønsket å nominere meg til ekspertgruppen, men det er over 130 medlemsland i ICN, så jeg tenkte det ikke var sikkert jeg kom med, forteller hun på telefon fra Bodø.

Men det gjorde hun, og i 2018 startet de ti utvalgte arbeidet.

– Ganske krevende

I april 2019 hadde de et langt todagers fysisk møte i Genève hvor mye arbeid ble gjort. Ellers har det vært digitale møter, noe som har vært utfordrende både med hensyn til ulike tidssoner og ulike språk.

– Det var ikke alle som snakket engelsk, og lederen fra Italia snakket dårlig engelsk. I tillegg er det utfordrende å drive etikkarbeid på verdensbasis fordi sykepleierne kommer fra ulike kulturer og har veldig forskjellig arbeidshverdag. Å lande noe som passer alle har derfor vært ganske krevende.

– Hva er de viktigste endringene dere har gjort?

– At vi har fått med et punkt om at sykepleiere har et globalt ansvar. Ellers har retningslinjene også blitt langt mer omfattende. Jeg og representanten fra Sverige argumenterte for at det burde holdes kortere, men vi fikk ikke gehør for det, sier Brinchmann.

bildet viser komitemøtet i Genève
FRA HELE VERDEN: Her er komiteen under todagers-møtet i Genève i april 2019. De ble ferdige før jul 2020. Foto: privat

Fire områder

I 2012 var retningslinjene delt inn i fire områder: Sykepleierens forhold til mennesker, praksis, profesjon og kolleger.

I 2021 er det også fire områder, men de er litt endret: Sykepleierens forhold til pasienter eller andre mennesker som trenger omsorg eller tjenester, praksis, profesjon og global helse.

Det var Brinchmann selv som foreslo punktet om et globalt ansvar. Det kalles «global helse» i retningslinjene, og har åtte punkter.

– Jeg er stolt over at det var mitt forslag. Jeg fikk full tilslutning, og synes egentlig det er rart at det ikke har kommet før.

figur fra ICN
FIRE HJØRNER I SYKEPLEIE: Denne figuren viser noe av verdigrunnlaget som ligger bak de fire punktene ICN mener at sykepleiere må forholde seg til. (Illustrasjon: ICNs Code of ethics)

Litt ulydige

– Hva vil det si i praksis at sykepleiere har dette globale ansvaret?

– For meg som har jobbet med undervisning i 30 år, betyr det at studentene må bli mer samfunnsengasjerte og delta i den offentlige debatten. De må våge å varsle når ting ikke fungerer. Å ta mer ansvar her vil også si å ta mer plass.

For mange år siden opplevde Brinchmann at noen eksamensvakter sa at sykepleierstudentene alltid var så snille og greie, mens sosionomstudentene var det mer støy rundt.

– Jeg skulle ønske de sa det samme om sykepleierstudentene. Jeg vil ha litt ulydige sykepleiere som deltar i samfunnsdebatten og ser ut over lille Norge.

– Ydmyk og stolt

De nye etiske retningslinjene ble publisert på verdens etikkdag som var 20. oktober. Nå starter arbeidet med å få punktene inn i de norske etiske retningslinjene. Kan hende blir de litt bearbeidet så de tilpasses en norsk hverdag.

– Jeg er ydmyk og stolt for at jeg fikk være med på dette arbeidet. Det globale ansvaret har blitt et stort punkt. Det sier noe om viktigheten av at vi løfter blikket utover verden og ikke bare ser oss selv og pasienten vår, sier Brinchmann.

Global helse

Her er de åtte punktene om sykepleiere og global helse. De er ennå ikke oversatt til norsk:

4.1 Nurses value health care as a human right, affirming the right to universal access to health care for all.

4.2 Nurses uphold the dignity, freedom and worth of all human beings and oppose all forms of exploitation, such as human trafficking and child labour.

4.3 Nurses lead or contribute to sound health policy development.

4.4 Nurses contribute to population health and work towards the achievement of the United Nations Sustainable Development Goals (SDGs). (UN n.d.)

4.5 Nurses recognise the significance of the social determinants of health. They contribute to, and advocate for, policies and programmes that address them.

4.6 Nurses collaborate and practise to preserve, sustain and protect the natural environment and are aware of the health consequences of environmental degradation, e.g. climate change. They advocate for initiatives that reduce environmentally harmful practices to promote health and well-being.

4.7 Nurses collaborate with other health and social care professions and the public to uphold principles of justice by promoting responsibility in human rights, equity and fairness and by promoting the public good and a healthy planet.

4.8 Nurses collaborate across countries to develop and maintain global health and to ensure policies and principles for this.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.